Nå starter brannsesongen på campingplassene – årsakene blir sjelden funnet

– Avstandene mellom enheter er små og varmeutviklingen høy, derfor er det potensielt stor fare om det oppstår brann på en campingplass, sier Rolf Søtorp, administrerende direktør i Norsk brannvernforening.

Han er kritisk til dagens regelverk. Det sier at avstanden mellom enheter skal være minimum tre meter. Brannvernforeningen mener den bør være minst fire meter, og foreningen mener også at spikertelt bør ansees som faste installasjoner. I så fall kreves åtte meter avstand, eller brannsikring mellom enhetene om avstanden er kortere.

Søtorp viser til at Riksadvokaten i 1973 sendte et rundskriv om at alle branner skal etterforskes, og at resultatene skal sendes Statens branninspeksjon, en av forløperne til dagens Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap.

– Hvis man er veldig romslig blir 28 prosent etterforsket. Kun 13-14 prosent kommer ut med en brannårsak, sier Søtorp.

Det betyr at med få unntak er det heller ingen som vet om det er feil på det elektriske anlegg, gasslekkasjer eller andre forhold som ligger bak når det oppstår brann på en campingplass.

Mangler brannsikring

– Brannvernforeningen får jevnlig henvendelser fra brukere av campingplasser som er bekymret for brannsikkerheten. Vi har ennå til gode å se noen form for brannsikring mellom campingvogner. Så vidt vi vet finnes det ingen formelle undersøkelser, men vi får også stadige tilbakemeldinger fra brannvesenet, sier Knut Norum, rådgiver i foreningen.

Problemet er ikke særnorsk. I Danmark har Sikkerhedsstyrelsen gjennomført tilsyn med 161 campingplasser. Resultatene var nedslående. Mindre enn hver femte campingplass hadde feilfrie elektriske anlegg. Så mange som 30 prosent hadde så graverende feil at de måtte utbedres umiddelbart, skriver det danske tidsskriftet Ingeniøren på sine nettsider. I Danmark utpekte jordfeilbrytere seg som verstingen, ofte med ødelagt innkapsling. Det åpner for fukt og at strømførende ledninger ligger åpent. Også stikkontakter hadde mange feil, gjerne mekaniske feil som resultat av hard bruk og manglende vedlikehold.

Myndighetene mangler oversikt

Ansvaret for tilsyn er i Norge fordelt på 114 lokale eltilsyn landet rundt. De er pålagt å føre tilsyn minimum hvert femte år, de er også pålagt å rapportere til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB.

Men DSB har likevel ikke mulighet til raskt å gi noen samlet oversikt over tilstanden til de elektriske anleggene på norske campingplasser, hente ut statistikker eller oversikt over hvor utbredt forskjellige feil og mangler er.

Teknisk Ukeblad har utarbeidet en spørreundersøkelse som ble sendt til samtlige 114 lokale eltilsyn via DSB. Vi mottok 21 svar, en svarprosent på 18,4 er så lav at man skal være forsiktig med å trekke noen konklusjoner. Svarene er fra 79 kontroller i 2019 og 37 så langt i 2020. Svarene indikerer likevel at det står bedre til på norske campingplasser enn hos danskene. 57,1 prosent sier at tilstanden er blitt bedre de sener årene, mens 42.9 prosent svarer at tilstanden er uendret.

Ingen lokale eltilsyn melder om forverring, men kun én enkelt campingplass av 106 kontrollerte fikk karakterisert sitt elektriske anlegg som i «meget god tilstand». På en skala fra 1 til 5, der 1 er meget dårlig og 5 er meget god lå 61.9 prosent midt på treet, mens 28,6 prosent fikk merknaden «god tilstand» og kun en campingplass fikk sitt anlegg karakterisert som «dårlig tilstand».

Det synes også som om jordingsfeil ikke er like utbredt som i Danmark. Ingen lokale eltilsyn har funnet jordingsfeil «i meget stor grad». Kun to krysset av for «i stor grad» mens fem fant jordingsfeil «i noen grad» og åtte krysset av for «i meget liten grad».

Manglende vedlikehold

Derimot synes det som om feilene i Norge varierer mer enn den danske undersøkelsen viste. I tillegg til jordingsfeil spurte vi om omfanget av udokumenterte elektriske arbeider, om slitasje, om fuktinntrening og om underdimensjonserte anlegg. Her er resultatene spredt.

– Vi har jobbet grundig med campingplasser i mange år nå. Standarden har blitt mye bedre. De aller fleste eiere har skikkelig internkontrollsystem og etterspør dokumentasjon på spikertelt. Avvikene som blir avdekket er mindre alvorlige enn før, da de fleste har oppgradert anlegget sitt og de mest alvorlige feil er utbedret tidligere, skriver tilsynsingeniør Richard Høiberg i Eidefoss Nett. Han legger til at de er et lite nettselskap som har god oversikt over de ulike campingplassene i området.

Tor Wallenius, avdelingsleder DLE i Varanger KraftNett AS, trekker frem manglende merking, feil på utstyr, varmgang, mekanisk skade, feil montering, manglende bruksanvisning, festing av kabler/utsyr som typiske feil de har funnet i sine tilsyn.

– Sagt på annen måte, manglende vedlikehold, skriver Wallenius i en kommentar.

Sviktende internkontroller

Karl-Arne Rimmen, DLE-ansvarlig hos SFE Nett AS i Florø, skriver at de krever internkontroll der elektrofagfolk (installatør) må gå gjennom anlegget med jevne mellomrom og alle feil og mangler må rettes innen fristen i handlingsplanen. Rimmen svarer også at campingplassene i regionen har gode elektriske anlegg.

Arild John Horsevik, DLE ansvarlig Sunnfjord Energi AS, skriver at eierne av campingplasser må ha større fokus på bruk av skjøteledninger, samt kreve at elektrisk installasjon av spikertelt må gjøres av registrert installatør

Rolf Jarle Steinstø, elsikkerhetsingeniør i DLE Haugaland Kraft Nett AS, sier det er utfordrende å få eier til å forstå verdien av et godt internkontrollsystem.

– Dokumentasjon av installasjoner i spikertelt som er utført av ufaglært er fraværende og forståelse av elsikkerhet mangler hos brukerne, skriver Steinstø i en kommentar

– De fleste har ikke et internkontrollsystem på plass som ivaretar el-faglige problemstillinger og det er mye gamle anlegg, sier Steinstø.

Branner

I sitt område hadde Haugaland Kraft Nett en brann på Sandhåland camping på Karmøy i januar 2019. Det var en bebodd hytte, som brant ned.

– Vi fant aldri årsaken til den brannen. Feil i det elektriske anlegget ble vurdert, men konklusjonen er at vi ikke vet, sier Steinstø.

Elvia AS oppgir at de har hatt en brann i 2019 og to hittil i 2020. En av disse var på i en campingvogn på Bogstad camping i Oslo. Den førte til et dødsfall, årsaken var en gasseksplosjon, ifølge Aftenposten.

Frode Remvang, avdelingsleder ved Det lokale eltilsyn, Elvia, skriver i en e-post at grunnet ferieavviklling har de ikke opplysninger om årsakene til brannene.

I mars 2016 tok det fyr i en campingvogn og et spikertelt på Korsnes camping i Frostad, ingen kom til skade i den brannen. Mye tyder på at en elektrisk feil i vognen utløste brannen, etter hva Teknisk Ukeblad forstår.