Nå kommer bygg-emballasjen som kan brukes om igjen og om igjen

Byggebransjen står for opp mot 40 prosent av alt avfall her i landet, og bransjen må belage seg på strengere krav til avfallsreduksjon framover. Emballasje utgjør en stor del av byggavfallet, og Emballasjedirektivet, som er en del av EUs handlingsplan for sirkulær økonomi, krever at 55 prosent av emballasjen skal gjenvinnes innen 2030. Bruken av resirkulert plast skal økes.

En annen måte å redusere avfall og plast på er å lage emballasje som kan brukes om igjen. Det var dette som var kongstanken da det norske selskapet Looping (tidligere Norsk Gjenbruk) i 2017 fremstilte en egen plastduk av polypropylen.

Sammen med utleieselskapet Ramirent utviklet de en duk til byggebrakker, som vanligvis pakkes inn i engangsplast når de skal flyttes og lagres for å beskytte brakkene mot fukt og skader.

Raskere og billigere

Ida Hatlebrekke, bærekraftssjef i Looping, forteller at det har vært utfordrende å introdusere gjenbruk og leie av emballasje i en bransje som fortsatt opererer etter en «lineær forbruksmodell», altså å kjøpe nytt, bruke og kaste.

– Du må jobbe hardt for å synliggjøre verdien av gjenbruk og hvilke besparelser det kan gi i tid, kost og miljø, sier Hatlebrekke.

Hun forteller at det kan to personer halvannen til to timer å pakke inn en brakke eller tilsvarende modul i engangsplast med spiker og lekter. Etter utpakking går plasten som regel til forbrenning.

Fra én emballering kan man stå igjen med så mye som 18 kilo plast og totalt 36 kilo avfall, hevder hun. Loopings gjenbruks-emballasje, derimot, kan være på plass på noen minutter, helt ned i sju minutter, ifølge selskapet, og den etterlater ikke avfall i det hele tatt.

– Vi mener jo at det er tidsbesparelsen ved emballering som gir den største økonomiske gevinsten. I tillegg kommer mindre krantid for montering og selvfølgelig mindre avfallsbehandling, sier Herman Persen Fostvedt, forretningsutvikler i Looping.

Fabrikk i Litauen

Det siste året har Lørenskog-bedriften etablert et eget produksjonsanlegg i Litauen og lagerfasiliteter på Lørenskog utenfor Oslo, og de har vokst fra to til sju ansatte. Forretningsideen er å leie ut emballasjen, som vaskes og, om nødvendig, repareres i Litauen mellom hver utleie. 15 prosent av emballasjen kommer i retur med større eller mindre skader.

– Vi har begynt å gjøre mindre reparasjoner på Lørenskog, små rifter og hull som kan tapes, men større skader må tas i Litauen. Vi samarbeider med et transportfirma som etterstreber å kjøre med fulle biler, og vi ønsker å ta i bruk nullutslippsløsninger når det blir tilgjengelig, sier Persen Fostvedt, som medgir at transport er en utfordring ved ombruk.

Å sette opp egne reparasjonsenheter i Norge er foreløpig ikke økonomisk forsvarlig, forklarer han.

Ida Hatlebrekke sier at Litauen dessuten er en strategisk valgt beliggenhet for et selskap som akter å ekspandere til hele Europa. Hun merker økende interesse for produktene deres.

– Regulatoriske endringer gjør at byggebransjen er under press i hele EU. Alle må redusere klimafotavtrykket sitt, og da er det populært med løsninger som bidrar til akkurat det – samtidig som det gjør kundene mer konkurransedyktige, sier Hatlebrekke.

Kvalitet lønner seg

Hun forteller at Looping ikke hadde noen å se etter da de utviklet ombruksemballasjen, som er testet ved forsknings- og teknologisenteret Norner i Porsgrunn. Ifølge Hatlebrekke og Persen Fostvedt er de første emballasjene de produserte, fortsatt i bruk etter tre år, så de er fornøyde med holdbarheten, selv om kulde, skitt og feil bruk tærer på plasten deres også.

– Men ved å leie ut i stedet for å selge emballasje, motiveres vi til å produsere emballasje av høy kvalitet. Jo flere ganger vi kan leie ut hver enkelt emballasje, dess mer tjener vi på hver, sier Hatlebrekke og understreker at den største fordelen selvfølgelig er at samfunnet blir kvitt avfall og bruker mindre ressurser til å produsere ny plast.

– Vi holder på med opplæring av dem som pakker inn modulene og kjører flere tester med kundene våre. Emballasjen holder lenger når den pakkes og håndteres riktig, sier Persen Fostvedt.

Brakker emballeres manuelt, og Persen Fostvedt oppgir at Looping allerede har kapret 85 prosent av brakkemarkedet, såkalte entreprenørmoduler i Norge med produktene sine, som består av fem–seks ulike former av den samme emballasjeplasten.

Anvendelig

Han ser ingen grunn til at de ikke skal kunne bruke den også til andre produkter som byggenæringen benytter. Nylig vant Looping, sammen med Norgips og Norske Gjenvinning, en designkonkurranse i regi av Bærum kommune, der oppgaven var å finne sirkulære alternativer til emballasje i byggeindustrien.

I stedet for mellomlegg av trelekter og innpakking i engangsplast, foreslo Looping og samarbeidspartnerne å bruke mellomlegg og innpakking i ombruksplast, eller bare mellomlegg så lenge platene ikke skal lagres ute.

– Om vi klarer å sette mellomlegget i system og ta marekdsandeler, vil det ha stor overføringsverdi for andre gjenbruksprodukter, oppsummerer Persen Fostvedt.

Pant på plast?

Siv Høye, daglig leder i Timbr, synes fossil folieplast er et fantastisk produkt for å holde treprodukter tørre og hele. Hun innser likevel at tiden er inne for å finne mer bærekraftige løsninger, og det var formålet da hun i fjor ledet et forprosjekt om emballasjeplast i regi av næringsklyngen Norwegian Wood Cluster, hvor en stor del av norske skog- og trevirkebedrifter er samlet.

Konklusjonen til forprosjektet, som var støttet av Innovasjon Norge, er at det er tre veier som det er særlig verdt å satse på:

1. Leie eller leasing av ombruksplast

– Dette er den mest lavthengende frukten, sier Siv Høye.

Hun mener leasing kan være et alternativ til å leie emballasjen fra gang til gang, eller en panteordning der man får igjen en del av innkjøpsprisen når man ikke trenger emballasjen lenger.

– Norge er jo verdensmestere i panting av flasker, så hvorfor skal vi ikke få til noe tilsvarende for plastemballasje også? spør hun retorisk.

2. Resirkulering av plast

Høye peker på at trevirke-emballasjen holder høy kvalitet og burde være mulig å resirkulere i like høy grad som rundballeplasten i jordbruket, som resirkulerer så å si all denne plasten.

3. Bioplast med resirkulering

Denne løsningen er den mest krevende, og der vi har kommet kortest, ifølge Siv Høye.

– Det kan likevel med fordel gis støtte til forskning og utvikling av bioplast, mener hun.