Muggsopp vokser vilt på biogene byggematerialer

Høy, hamp og andre hurtigvoksende materialer som er fornybare og dermed bærekraftige, absorberer ofte mer vann og bruker lengre tid på å tørke enn tidligere antatt. Dette kan skape grobunn for muggsopp som kan være problematisk for mennesker og bygninger.

Dette er et av de foreløpige resultatene av tre pågående eksperimenter ved Institut for Byggeri, Miljø og Byteknik ved Aalborg Universitet i København.

Forsøkene, som ble startet av førsteamanuensis Birgitte Andersen, skal kartlegge hvilke typer muggsopp som trives på ulike typer bærekraftige materialer, og hvor fuktig materialet må være for at de skal vokse.

Prosjektet, som hun gjennomfører i nært samarbeid med seniorforsker Torben Valdbjørn Rasmussen – og med støtte fra Realdania – har som mål å fremme trygg bruk av biogene materialer i bygg.

– Fremtidens bygg må i større grad baseres på bærekraftige materialer som lagrer CO2 i stedet for å slippe det ut. Men slike materialer har naturligvis sine egne muggsoppsamlinger, som vi ikke kjenner til fordi de ennå ikke er kartlagt, sier Birgitte Andersen.

Hvert materiale har sin egen muggsoppsamling

Formålet med forsøkene hennes er å kartlegge muggsoppene som utvikler seg i de respektive materialene under ulike fuktighetsforhold.

Det første forsøket undersøker hvor lang tid det tar for materialene å tørke ut fra gjennomvåt tilstand. Dette finner forskerteamet hennes ut ved å la beholdere av ulike typer stå under vann i 24 timer. Når vannet er fjernet, kan forskerne måle hvor lang tid det tar for materialet å tørke.

Den andre metoden belyser hvor raskt materialene absorberer fuktighet, slik man typisk ser i et hus som aldri luftes ut. Dette gjøres ved å henge materialene over vannfylte kar som genererer høyest mulig luftfuktighet.

Muggsopp

Et tredje forsøk illustrerer skjulte fuktskader og skal vise hvilke muggsoppsporer som kan finnes i materialene allerede før de bygges inn i bygningen. Her rengjøres materialene, tilsettes 20 vektprosent vann og forsegles i lukkede, gjennomsiktige bokser slik at utviklingen kan følges uten at materialene forurenses.

Forsøkene bygger på hennes tidligere studier, blant annet en studie fra 2017 som ble publisert i tidsskriftet Indoor Air. Den dokumenterer at gipsplater får i seg muggsopp allerede under produksjonsprosessen. Ifølge studien er den mest dominerende muggsoppen Neosartorya hiratsukae, etterfulgt av Chaetomium globosum og Stachybotrys chartarum.

I artikkelen gir Birgitte Andersen og hennes kolleger en forklaring på hvordan muggsopp kan vokse. Dette skjer mens den resirkulerte pappen som brukes til å lage gipsen, fortsatt brukes som emballasje. Den har en tendens til å bli gjennomvåt når den for eksempel står foran supermarkeder i regnvær.

Fuktigheten trenger inn i emballasjen og vekker muggsoppsporene til live. De genererer nye muggsoppsporer, som deretter blir grundig fordelt i hele kartongen under produksjonen.

Muggsopp versus tarmbakterier

Årsaken til at det finnes muggsporer i organiske materialer, er at de fleste av dem består av ubehandlet trevirke eller plantemateriale. Og gjennom millioner av år med evolusjon har trær og planter opparbeidet seg et ekstremt nært samarbeid med muggsopp, forklarer Birgitte Andersen.

– Sopp lever inne i planterøttene, akkurat som bakteriene våre lever inne i tarmen. Planter kan ikke leve uten dem, for de hjelper rotsystemet med å absorbere vann. Det er først når planten dør at soppen begynner å bryte ned materialet.

Dette frigjør soppen og gjør materialet klart til bruk for nye planter. Men siden denne prosessen ikke starter når du feller et tre eller høster korn, vil spon og halmballer fortsatt være fulle av sopp.

– Vi kan ikke fjerne soppsporene fra materialene. Planter og sopp har vært uløselig knyttet sammen i millioner av år. Det er tøffe odds å kjempe mot, sier Andersen.

Hun understreker at det ikke er mulig å varmebehandle materialene, slik man gjør med stål, sement, glass og glassull, da dette bare vil ødelegge dem. Og tanken er ikke å øke energiforbruket for å bruke bærekraftige materialer. Tanken er å bruke så lite energi som mulig.

Så hvis du velger å bygge med bærekraftige materialer, må du ta hensyn til at de er mer luftige og mindre sterile enn tette, uorganiske materialer. Dette gjør det mulig for muggsopp å gjemme seg i de mange hulrommene som lett fylles med vann ved oversvømmelse forårsaket av lekkasjer eller flom.

De mange hulrommene er årsaken til at bærekraftige byggematerialer kan holde på mer fuktighet og vann enn uorganiske. Det er viktig å skille mellom de to fenomenene, for et materiale og muggsoppene i det oppfører seg forskjellig avhengig av om det utsettes for fritt rennende vann eller fukt i boligen og luften.

Suger vann ut av det minste støv

Derfor er det eneste du egentlig kan gjøre for å forhindre at muggsopp angriper bærekraftige materialer, å holde dem tørre. Og her er det fortsatt usikkerhet om hvor mye fukt og vann som skal til for at de ulike materialene begynner å mugne.

– Hvis du hadde spurt meg for to år siden, ville jeg ha sagt at det er godt over 65-70 prosent luftfuktighet. Men for ikke så lenge siden fant vi sopp på museer som kan vokse ved mye lavere luftfuktighet, helt ned til under 60 prosent, sier Birgitte Andersen.

Hun kan ikke utelukke at det finnes flere sopper der ute som kan overleve med enda lavere luftfuktighet for å kunne hente næring fra selv det minste støv.

Men byggebransjen trenger ikke bare å kartlegge hvilke muggsopper som vokser på bærekraftige materialer og under hvilke forhold – den må også vite hvor farlige soppene er. Og det viser seg at dette er avhengig av nøyaktig hvilket medium den vokser på. Det viser en artikkel publisert av Birgitte Andersen og hennes kolleger i tidsskriftet Mycotoxin Research i 2019.

Den kaster blant annet lys over hvordan mange muggsopptyper trives i for eksempel innpakket høy og høyensilasje, som er grovfôr til hester og storfe. Studien kom i stand etter at en engelsk veterinær kontaktet henne og spurte hvorfor flere hester hadde blitt syke av å spise fôret. Da hun gikk i gang med å undersøke saken, fant hun flere giftige sopper som sannsynligvis var årsaken.

Dette er interessant, påpeker hun, fordi komprimert høy og gress også brukes som byggemateriale. Det skal ikke mye fantasi til for å forestille seg at de samme muggsoppene kan vokse i gressbaserte byggematerialer og forårsake sykdom hos beboerne.

Men hvor farlige de er, avhenger igjen av hvordan de oppfører seg. Ifølge studien må soppartene Sordaria fimicola, Penicillium spp. i høyensilasje og Aspergillus spp. være til stede i ganske store mengder for å være skadelige. Hvis flere av dem er til stede samtidig, trenger de bare å være til stede i små mengder.

Farlig på høy – ufarlig på ost

I studien identifiserte Andersen og hennes kolleger flere arter som bare ser ut til å produsere giftstoffer i bondens fôr og korn. Blant disse er muggsopparten Penicillium roqueforti, som produserer giftige stoffer i ensilasje, men som er ufarlig i blåmuggost. Et annet eksempel er Aspergillus fumigatus, som ikke skader halmballene, men som frigjør store mengder sporer som forårsaker allergi hos hester og lungebetennelse hos mennesker med nedsatt immunforsvar.

Andersens forskning bygger på den kunnskapen bøndene allerede hadde om disse materialene i gamle dager. Smart nok begynte de å lagre høy og halm på loftet, der det var for tørt til at soppen kunne leve.

Takket være forskningen hennes vet vi nå at bærekraftige materialer har større sannsynlighet for å inneholde muggsopp enn tradisjonelle materialer, og at det dreier seg om andre arter enn dem vi finner i dagens bygninger.

Mens en undersøkelse har vist at 50 muggarter kan vokse på tradisjonelle byggematerialer, vet vi svært lite om hvilke arter som kan angripe bærekraftige materialer og hvilke som er problematiske i forhold til sunn og sikker bygging.

Men det er dette vi nå prøver å finne ut, sier hun.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.