Midlertidig sykehus av stålkonteinere gir bedre smittevern enn vanlige sykehus

Ullevål sykehus har vært mal for et nytt beredskapssykehus utviklet av MMW arkitekter. Det nye modulbaserte sykehuset er basert på standardiserte 40 fots stålkonteinere. Det skal gi bedre smittevern enn ordinære sykehus.

På tre uker skal selskapet kunne levere et sykehus med 96 senger. Prosjektet har allerede fanget oppmerksomhet langt utenfor Norges grenser og den første forespørselen er allerede besvart.

– Vi er nå i forhandlinger med en mulig kunde om leveranse av to sykehus, hver med 96 sengeplasser. Dessverre har jeg ikke anledning til å fortelle detaljer, men den mulige kunden er tilstrekkelig interessert til at de har bedt om pris, leveringstid og hvilken havn vi kan levere til, sier Magne Magler Wiggen, daglig leder i MMW arkitekter.

Andre kriterier trumfer smittevern

Det har gått fort, da store deler av Norge stengte ned 11. og 12. mars samlet i stedet Wiggen sine ti arkitekter, i tillegg søkte han råd fra eksperter på ventilasjon, medisin og bygg, til sammen ytterligere ti personer. På under en måned har de klart et beredskapssykehus designet spesielt med tanke på smittevern av ansatte.

– Du forteller at dere hentet inspirasjon fra Ullevål sykehus – hvordan kan et gammelt slitt sykehus som man ønsker å legge ned være mal for noe helt nytt?

– Ullevål sykehus er laget ut fra datidens forståelse av smittespredning. Det er grunnen til at det er så mange frittstående paviljongbygg. I dag har man så stor tiltro til teknologi at man i stor grad bygger silosykehus i et eller få bygg. Det er i dag strengere krav til skille mellom ren og skitten sone i et veterinærbygg enn i et moderne sykehusbygg, sier Wiggen.

Han viser til at det pågår en debatt om smittevern ved nyetablerte sykehus.

– Den kunnskapen vi har om smittevern er nok i de senere årene ikke tatt godt vare på. Det kan virke som om andre kriterier har trumfet smittevern, sier Wiggen.

Beredskapssykehus er ofte basert på telt, eller man tar i bruk store idrettshaller, tomme skoler eller lagerbygg. Ingen av disse byr på godt smittevern. Det gjør derimot stålkonteinere, hovedsakelig fordi det er egen inn- og utgang til hvert rom. Sykehuset kan leveres med enkeltrom, eller med opp til 12 senger i samme rom. Om alle er smittet er det helt ok med felles rom. Beredskapssykehuset er tenkt montert tett opp mot eksisterende sykehus.

Kontroll på trykkforhold og luft

Faglig leder Erik Young hos WSP har hatt ansvaret for ventilasjonsløsningen som er valgt. Han forteller at kravene er noe annerledes enn for et ordinært sykehus, der luften inn må være helt ren, til for eksempel operasjonssaler.

– For et beredskapssykehus som dette er det tilstrekkelig med helt vanlig luft inn, men vi må ha kontroll på luften ut, sier Young.

Det er valgt en løsning med et aggregat med innbygget rørvarmeveksler og varmepumpe som kan brukes både til oppvarming og kjøling. Før luften slippes ut går den gjennom et ordinært filter, som fanger opp mulige virus.

– Vi trekker luften ut der det er urent og vi har lavere trykk i pasientrommene. Trykkregimet, og kontroll over det, er viktig. Det kan ikke være overtrykk i pasientrommene. I vårt system er det heller ingen kontakt mellom avtrekksluft og friskluft, understreker Young.

MMW har brukt Mads Gilbert som rådgiver. Gilbert har ved flere anledninger jobbet i katastrofeområder og han har lang erfaring fra prosjekter der behovet for midlertidige løsninger er stort.

Etter innspill fra Gilbert bruker arkitektene en hesteskoform som utgangspunkt. Det gir ambulansene mulighet til å kjøre rett til pasientrommene og bære pasientene inn på isolat uten å gå gjennom sykehusganger. Hvert rom har eget bad, og det er en sluse som sikrer trygg adgang til fellesarealer.

Young sier at det for alle komponenter er valgt standard hyllevare og at det gjør det mulig å kunne produsere et komplett sykehus raskt.

Kan fungere godt

– Dette høres som en fin måte å tenke på. Det kan fungere godt, sier seniorforsker Charlotte Johanne Haug ved Sintef digital.

Hun viser til ebola, som er langt mer smittsomt enn koronaviruset.

– Da så vi at midlertidige sykehus fungerte best.

Haug legger til at selv om bygg er viktig så er det ingenting som slår gode rutiner og tilstrekkelig trent personell, for å hindre smittespredning.

Norske leverandører

– MMW har jobbet med mobile bygg i mange år, det som var spesielt her var at vi trengte bistand fra medisinske eksperter og andre med spesialkompetanse. Vi trengte blant annet informasjon om hva som kunne leveres fra norske leverandører, sier Wiggen.

En av disse er BNS som leverer konteinerne. Haakon A. Thorsen, som leder konteinervirksomheten, sier at de bruker standard 40 fots konteinere.

– Vi bygger dem om, legger inn isolasjon og plater som holder den hygienestandarden det er behov for i sykehus. Vi har samarbeidet med MMW i flere prosjekter, og her følger vi den samme lesten. De leverer det arkitektoniske grunnlaget og våre ingeniører gjør nødvendige tilpasninger som sikrer at det er gjennomførbart, sier Thorsen.

Korridorene som binder konteinerne sammen er duk som Hansen Protection AS, tidligere Helly Hansen Spesialprodukter AS, i Moss leverer. Dette er standard duk som holdes oppe ved hjelp av lufttrykk.

Wiggen har nå levert en patentsøknad på konseptet, og er i samtaler med Innovasjon Norge om midler til ytterligere utvikling. Søknad er levert.

– Innen bygg og arkitektur er det jo ikke vanlig å lage prototyper, men vi skulle gjerne kunnet bygge en prototyp.

Et nødsykehus laget som telt kan pakkes sammen og lagres. Det er ikke like enkelt med stålcontainere.

Etter bruk kan utstyret plukkes ned, og konteinerne brukes som ordinære transportcontainere. Men, de kan jo også stables opp til ni stykker i høyden, så om ønskelig kan sykehuset lagres.