bygg

Ledigheten nærmer seg fem prosent og øker blant arkitektene

224 arkitekter er enten ledige eller permittert, og antallet øker. Boligsektoren og Oslo-området er hardest rammet. Ikke siden 2014 har så mange stått uten jobb.

Steinar Skjerdingstad, administrerende direktør i bransjeforeningen Arkitektbedriftene, forteller at en rekke av medlemsbedriftene har måttet permittere ansatte, og at trenden er økende.
Steinar Skjerdingstad, administrerende direktør i bransjeforeningen Arkitektbedriftene, forteller at en rekke av medlemsbedriftene har måttet permittere ansatte, og at trenden er økende.

Tall fra Nav viser at ved inngangen til februar stod 224 arkitekter uten arbeid. Både arbeidsgiverorganisasjonen Arkitektbedriftene og fagforeningen Afag frykter at vi kun har sett starten, og at antallet vil øke. Boligsektoren og Oslo-området er hardest rammet.

Det er rundt 5500 arkitekter i Norge. Det vil si at nær fem prosent av arkitektene nå ikke har arbeid. Januartall fra SSB viser at den totale ledigheten er 3,4 prosent, og at det er blitt 100 nye arbeidsledige fra desember i fjor til januar i år.

Afag er en av Akademikernes 13 organisasjoner. Generalsekretær Per Christian Opsahl i Afag sier at ingen av de øvrige melder om permitteringer eller ledighet.

Per Christian Opsahl, generalsekretær i Afag frykter at ledigheten vil øke ytterligere blant arkitekter. Foto: Afag
Per Christian Opsahl, generalsekretær i Afag frykter at ledigheten vil øke ytterligere blant arkitekter.

– Vi har ikke opplevde noe liknende siden 2014, med unntak av pandemien. Men det var jo en helt spesiell situasjon, sier Opsahl.

Så langt er det hovedsakelig Oslo-regionen som er rammet, og de mindre og mellomstore kontorene. Opsahl frykter at også de store kontorene etter hvert vil måtte permittere ansatte.

På samme måte som entreprenørene har bransjeforeningen Arkitektbedriftene ved juletider startet en ordning der arkitekter kan leies ut og inn mellom arkitektkontorer.

– Ordningen er i bruk, men den største utfordringen er at det er flere med overskuddskapasitet enn det er arkitektkontorer som trenger økt bemanning. Det er flere av de store i Oslo som har måttet permittere, sier Steinar Skjerdingstad, administrerende direktør i Arkitektbedriftene.

Mer enn hver tiende er berørt

Arkitektene er byggenæringens kanarifugler – de merker både nedgang og oppgang før andre aktører i næringskjeden (uttrykket stammer fra at frem til 1980-tallet ble kanarifugler i bur brukt som nødvarsler i gruvedrift. Når de døde, var det gasslekkasje, og alle måtte evakueres). At antall permitterte nå øker måned for måned, er et illevarslende tegn for byggenæringen.

Norske arkitekters landsforbund (NAL) har i januar gjennomført en spørreundersøkelse blant 257 ledere og 351 ansatte i arkitektkontorer landet rundt. Hele 18 prosent av lederne svarer at de regner med å måtte permittere i løpet av de neste to månedene, like mange svarte at de var usikre. Mens kun to prosent av de ansatte i undersøkelsen var permittert, har fire prosent mottatt permitteringsvarsel.

I en artikkel på NALs nettsider uttaler president Andnan Harambasic at når de ser egne undersøkelser opp mot tilsvarende gjort av Arkitektbedriftene, er 12 prosent av arkitektene på et eller annet vis berørt.

– Jeg vil si at det er en viss dramatikk i det som tegner seg her. Vi må fortsette å følge utviklingen og gjøre det vi kan for å formidle alvoret i situasjonen videre til politikere lokalt og nasjonalt, sier Adnan Harambasic.

Adnan Harambasic, president i Norske arkitekters landsforbund. Foto: Norske arkitekters landsforbund
Adnan Harambasic, president i Norske arkitekters landsforbund.

Gisle Nataas er fagansvarlig for konkurranser i NAL. Han sier til Teknisk Ukeblad at de nå har seks konkurranser løpende, to private og fire offentlige.

– Det er omtrent som vanlig, vi har flest offentlige konkurranser, og det kan tenkes at det offentlige reagerer noe senere enn private, sier Nataas.

Opsahl sier Afag frykter at situasjonen vil bli verre i løpet av 2023, med håp om en bedring i 2024.

Mangler ansatte

Det ser ut til at situasjonen ennå ikke har spredt seg videre. Så sent som tidligere denne uken sendte Byggenæringens Landsforening (BNL) ut en pressemelding som sa at næringen mangler nesten 400 lærlinger, og at byggenæringen også mangler både fagarbeidere og de som har teknisk fagskole. Syv av ti bedrifter i byggenæringen mangler viktig kompetanse, melder BNL.

Boligprodusentene har derimot fått føle på kroppen at vi er inne i vanskelige tider. Jacob Hiim, administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening, sier at for første gang siden finanskrisen ble det i fjor produsert mindre enn 20.000 boliger. Verst er fallet i Oslo og tidligere Akershus, der falt boligsalget med 35 prosent i løpet av 2022.

Tall og fakta om byggenæringen

I 2020 var det, ifølge SSB, 58.117 bedrifter i gruppen «Bygge- og anleggsvirksomhet». Disse sysselsatte 260.690 personer og omsatte for 628 milliarder kroner.

Det betyr at det kun var «varehandel og reparasjon av motorvogn» som hadde flere ansatte, og kun varehandel samt «industri» som hadde høyere omsetning enn bygge- og anleggsnæringen.

Produksjonsindeksene til SSB dokumenterer at fallet nå har startet. I tallmaterialet er 2015

Ber om nye regler for permitteringer

Arkitektbedriftene ønsker at myndighetene vurderer å gjøre ordningen som gjaldt under pandemien, til en permanent ordning. Ordinært kan man permittere i seks måneder, ikke lenger. I pandemien var det anledning til å permittere i et år.

– Nå står vi i en situasjon der bedriftsledere som frykter at det ikke vil snu i løpet av første halvår, heller velger oppsigelse enn permittering. Resultatet kan bli at vi får flere langtidsledige arkitekter, sier Skjerdingstad.

Det er boligbyggingen i Oslo-området som er hardest rammet. Nå er det er gitt et midlertidig unntak fra byggeforbudet i småhusplanen og Skjerdingstad forventer at dette gir et lite oppsving i prosjektaktiviteten på kort sikt. Videre forteller han at arkitektkontorene også merker at kommunene strammer inn i sine budsjetter og at offentlige utbyggingsprosjekter settes på vent.

Økt rente, økte byggevarekostnader, økte energipriser, samt usikkerhet knyttet til situasjonen i Ukraina spiller sammen og fører til tøffe tider for byggenæringen.

Powered by Labrador CMS