Krise i byggenæringen: Det vil den nyte godt av, mener professor

Krisen som nå rammer byggenæringen er ikke unik for Norge, hele Europa er rammet. På BI Senter for byggenæringen, et forskningssenter finansiert av byggenæringen selv, er det lite bekymring å spore.

– Det er helt klart en krise, men byggenæringen er en syklisk næring, dette er de vant til å håndtere, sier Ragnhild Kvålshaugen.

Normalt varer slike kriser tre til fire år, ennå er den knapt et år gammel og en rekke entreprenører lever fortsatt på allerede igangsatte kontrakter. Om et års tid vil det, om ikke noe dramatisk skjer, bli virkelig tørke.

De store klarer seg best

Kvålshaugen peker på at næringen lenge har slitt med underbemanning og hun venter nå en konsolidering i næringen. De store riksdekkende selskapene vil klare seg best, også de regionale aktørene vil klare seg, med noe lavere aktivitet.

– De som vil merke krisen mest er de som kom inn i næringen fordi det var en Klondykestemning. De som ikke bidrar til innovasjon og utvikling, og de som byggenæringen ikke trenger kan nå forsvinne, sier Kvålshaugen.

I tillegg ser hun at de som typisk har brukt mye innleid arbeidskraft vil også merke det, spesielt på grunn av innleieforbudet. Underentreprenører vil også være i en utsatt posisjon.

For de sterkere aktørene ser Kvålshaugen nye muligheter åpne seg som en følge av krisen. EU har nye energi- og byggdirektiver til behandling. Et av elementene er at alle boliger skal heves til energiklasse D. Det har skapt sterke protester, og det tyske ingeniørtidsskriftet VDI Nachrichten har brakt anslag som viser at kostnadene for tyskere vil komme på et sted mellom 90 og 600 milliarder euro for landets seks millioner boliger.

Energikrav og det grønne skiftet

– Da jeg besøkte Brussel i mars lot det til at politikerne ville ha dette gjennomført. For oss vil det bety at byggenæringen må endre seg ganske kraftig. I dag er den rigget for å rive, og så bygge nytt. I stedet må de legge om og styrke ROT-virksomheten (rehabilitering, ombygging og tilbygg). Her ligger et stort nytt marked for byggenæringen.

Kvålshaugen mener denne utviklingen vil være et gode, spesielt fordi stål og betong er utslippsverstinger. Hun peker på at en utvikling i retning av resirkulering, ombruk og sirkulærøkonomi har startet, men at mye gjenstår. Krisen kan sette fart i den utviklingen.

Professoren frykter heller ikke at bølgedalen byggenæringen er på vei ned i skal hindre innovasjon og nyutvikling som trengs for å snu næringen i en grønnere retning.

– Du skal aldri undervurdere en krise. Kriser skaper rom for utvikling og innovasjon. Dessuten vil økte klimakrav føre til at man bli økonomisk hardt straffet for utslipp. Vi ser at mange allerede har begynt å tenke i slike baner. Jeg tror det grønne skiftet kan styrkes av den krisen vi nå ser.

For lite samarbeid

For rådgiverne venter Kvålshaugen at trenden med konsolidering vil fortsette, at de store vil bli større og at det blir stadig vanskeligere å være liten med spisskompetanse.

I forholdet mellom rådgivere og entreprenører ser Kvålshaugen et trekke som undrer henne. Det har vært en trend de siste årene mot økt bruk av samhandlingskontrakter. Her ligger det et stort potensial som er ubrukt, tror hun.

– Samhandlingsprosjektene er ofte enkeltprosjekter. Relasjonene som bygges og kompetansen blir ikke videreført. Jeg undres på hvorfor ikke entreprenørene og rådgiverne i større grad inngår strategiske allianser. Dette bør de utforsker. Hvis de samarbeider tettere, og oftere vil de lære hverandre å kjenne bedre og det vil bli større sannsynlighet for at innovasjon lykkes.

– Jeg ser jo at AF Gruppen og Norconsult har utviklet et samarbeid, og Skanska jobber ofte sammen med Aas-Jakobsen, men det burde vært mer.

Senter for byggenæringen har forskning som dokumenterer at både produktivitet og kvalitet øker når samme team samarbeider flere ganger.

– Men i byggenæringen faller produktivitet. Jeg tror også at omfanget av byggfeil vil gå ned om samarbeidet gjentas.

Behov for kulturendring

Kvålshaugen peker også på at med dagens system faller mye av ansvaret for samkjøring mellom forskjellige aktører på byggherren. Samkjøringen er spesielt viktig i tidlig fase, men det er slett ikke alle byggherrer som har nødvendig kompetanse eller kapasitet til å ta den rollen.

– Men samhandlingskontrakter blir jo brukt mer og mer?

– Ja, men det hjelper lite med kontrakter alene. Enkeltpersoner må være med, de å bygge relasjoner. Der feiler byggenæringen, gjentatte ganger. Det er noe hele næringen må jobbe med, men det krever en kulturendring, og der vanskelig, sier Kvålshaugen.

BI-forskeren mener også at myndighetene kan ta grep som kan hjelpe næringen over krisen, ikke minst innen FoU. Byggenæringen mangler et eget bransjerettet rammeprogram fra Forskningsrådet.

– Et unisont ja til mer FoU-midler til byggenæringen. Det er rett og slett merkelig at de ikke får mer, det er en nøkkelnæring for både økonomi, arbeidsplasser og det grønne skiftet. Hvis politikerne mener det de sier om utslipp kommer de ikke utenom byggenæringen. Det er som min kollega Torger Reve har sagt: Byggenæringen er en ikke-næring. Den er fragmentert også politisk. Samferdselsdepartementet har ansvaret for anlegg, mens Kommunaldepartementet har ansvaret for bygg selv om det stort sett er de samme bedriftene. Vi ser også at SSB skiller mellom bygg og eiendom, men det er jo én næring, sier Kvålshaugen.