Jubileum for verdens mest kjente bru: Ble ansett som umulig å bygge

Hengebrua som krysser Golden Gate skulle bli verdens lengste hengebru, med et hovedspenn på 1.280 meter. Ingeniørene bak design og bygging lyktes, og da brua åpnet etter fire og et halvt års byggetid overtok den rekorden fra George Washington Bridge som krysser Hudson river og forbinder Manhattan med New Jersey.

Den har et hovedspenn på 1.100 meter, og åpnet i 1931. New York City tok tilbake rekorden i 1964, da Verrazano Narrows Bridge åpnet med et hovedspenn på 1.300 meter.

Hardangerbrua på Vestlandet har et hovedspenn på 1310 meter.

Gigantisk blekksprut og James Bond

I dag er den på 19. plass i en widikepedia-liste over verdens lengste hengebruer, to plasser bak Hardangerbrua. Rekorden som verdens mest ikoniske og kjente bru har Golden Gate derimto beholdt. Ikke minst filmindustrien har brukt brua mye. Først ute var filmen «It Came from Beneath» der brua ble ødelagt av en gigantisk blekksprut, i 1955. Siden er brua «ødelagt» av meteorer fra det ytre rom, av jordskjelv, av ufiltrert stråling fra solen, et kjernefysisk missil og en rekke andre forferdeligheter.

Kjente actionhelter har også brukt brua – mest kjent er kanskje scenen der James Bond sloss mot Zorin etter at et luftskip har hengt seg opp i brua i filmen «A view to a kill». Supermann har også bidratt til å redde brua fra katastrofe.

Brua har også skapt drama i det virkelige liv. Det var mye debatt under planleggingen, og en rekke eksperter mente det ikke ville være mulig å bygge den. Ikke bare på grunn av det lange spennet, men det i kombinasjon med de forræderske strømmene i stredet under.

Skipskollisjon og jordskjelv

I 1933 ble det drama da et fraktskip kom ut av kurs i tett tåke, og kjørte rett inn i en del av konstruksjonen. To år senere ble den uferdige brua rammet av et jordskjelv som fikk tårnene til å svaie flere meter frem og tilbake, men som ikke ga skader.

Selv om begrepet HMS (helse, miljø og sikkerhet) ikke var i bruk på den tiden spilte det likevel en rolle. Et nett var spent opp under hele byggeperioden, det fanget opp og reddet livene til 19 arbeidere som falt. Disse er siden omtalt som medlemmer av «Half Way to Hell Club», halvveis til helvete-klubben.

Kraftig motstand

Prosjektleder for byggingen var ingeniøren Joseph Baerman Strauss. I dag gis han mer ære for at bua i det hele tatt ble bygget, enn for valget av løsninger og teknologi. Firmaer og ansatte, som drev fergene over Golden Gate utgjorde en sterk lobby som motarbeidet prosjektet. Mange politikere var skeptiske. Det var så kort tid siden den store depresjonen at banker og andre långivere var uhyre skeptiske.

Samtidig er det de som mener at depresjonen muliggjorde byggingen, fordi det var mangel på prosjekter og mye ledig kapasitet. Dermed stilte både selskaper, ingeniører og andre fagarbeidere seg til disposisjon i større grad enn de ellers ville gjort.

Blå og bule striper

Den rødbrune fargen, kalt «international orange» var egentlig en grunning. Den amerikanske marinen drev kraftig lobbyvirksomhet og fikk gjennomslag for at brua skulle males med blå og gule striper for å sikre god synlighet. Da de ferdige grunnete vaierne kom fra fabrikken besluttet en ikke navngitt arkitekt at det gjorde den synlig nok, og at brua ville ta seg langt bedre ut som rødbrun. Grunningen var basert på bly for å beskytte stålet mot korrosjon. I dag er rustbeskyttelsen overtatt av offeranoder.

Under åpningsseremonien, 27. mai 1937 gikk 200.000 personer over brua – som var stengt for biltrafikk den første dagen. Da 50-års jubileet ble markert i 1987 kom det hele 300.000, og høyst sannsynlig hadde disse høyere vekt enn de besøkene 50 år tidligere. Midten på brua sank 7 fot, 213 cm, og gjorde buen til brubanen nesten flat.

Daglig passerer mer enn 100.000 biler brua og 200 personer er fulltidsansatt for drift og vedlikehold.