Høyden til tross – disse hyttene skal tåle vind opp mot orkan styrke

Ytterst i havgapet i Sveio står nå de fem nye hyttene til Haugesund Turistforening klare. Det var fra denne forblåste odden at Floke Vilgerdsson i sin tid seilte ut som førstemann for å bosette seg på en øy som han ga navnet Island. Flokehyttene er oppkalt etter denne eventyrlystne vikingen, som også ble kalt Ravnafloke.

Mer enn tusen år senere kan turister med sans for hav og vind søke husly i de enkle hyttene, som ligger ved Ryvarden Kulturfyr en mil nord for Haugesund. Den spesielle formen er det arkitekt Roald Bø i Holon Arkitektur som er ansvarlig for, etter klare føringer fra Turistforeningen.

– Hyttene skulle ikke sette varige spor i landskapet, sier Roald Bø.

Svaberget skulle stå som det står. Det vil si at det verken skulle sprenges, fylles, grøftes eller planeres. Det eneste som er gjort for å forenkle adkomsten til hyttene, er å legge plattinger over de mest ulendte strekkene.

En større utfordring har det vært å sikre hyttene mot vind.

Sterke trekanter

Trekantformen i både plan og snitt er ikke tilfeldig valgt.

– Med mindre det jeg lærte på skolen er feil, er trekanten en av de sterkeste formene. Med solide, stive vegger i tillegg skal det svært mye til for å blåse i stykker disse hyttene, sier Roald Bø.

– Hva med høyden?

– Den valgte vi for å få plass til sovehemser og utnytte arealet maksimalt. Langveggen, som har størst vindfang, ligger i le mot en knaus, og hyttene er solid forankret i fjellet, forsikrer arkitekten.

Fordi hyttene står på søyler, kan det oppstå lufttrykk under hyttene tilsvarende en kraft på opptil 15 tonn, opplyser han.

– At det er stillest i inngangspartiet, var ren flaks. Faktisk kan dørene stå oppe uten å slå selv når det blåser friskt, sier Roald Bø.

– Ville veltet uten peler

Rådgivningsselskapet Procon har vært ansvarlig for beregning og dimensjonering av bærekonstruksjoner og bygningsfysikk for hyttene. Ifølge daglig leder Kjell Ekornrud, som har utført beregningene, gjør geometrien at hyttene får betydelige vindpåkjenninger både på underside, tak og vegger.

Hyttene er konstruert med stive skiver i vegger, gulv og tak og med en limtrekonstruksjon i bunn som igjen er knyttet til massive stålkjernepeler som er forankret ned i fjellet, skriver han i et notat til TU Bygg.

Helt sporløse vil altså ikke hyttene være om de skulle bli tatt bort en dag.

Stålkjernepelene, som står i hvert hjørne av hyttene, er boret tre meter ned i fjellet og gyst fast, det vil si støpt fast med et tynt mørtellag. De massive stålkjernepelene er 12 centimeter i diameter og opptar både strekk, trykk og momenter fra hyttekonstruksjonen.

– Uten pelene vil hyttene ha veltet, fastslår Kjell Ekornrud.

Best i uvær

Plassutnyttelse har vært et annet stikkord da Bø designet hyttene. Fire av dem er bare 18 kvadratmeter store, men har likevel fem soveplasser, kjøkken, stue og toalett. Den femte hytta, Horda-Kåre, er dobbelt så stor som de andre og tilpasset rullestolbrukere. Her er det overnattingsplass til ti personer.

Alle hyttene har peis, noe Turistforeningen fremstiller som en stemningsskapende nødvendighet når uværet herjer. «For det er nemlig slik at et besøk på Flokehyttene er aller mest spektakulært når været ikke er på sitt beste. De store panoramavinduene rammer inn de mektige omgivelsene, og på stormfulle dager kan du se bølgene slå opp mot hytteveggen,» skriver de i en pressemelding.

Rundt hyttene vandrer det visstnok villsauer og holder busker og gress nede, slik at «kulturlandskapet holdes ved like». I den gamle fyrmesterboligen ved Ryvarden fyr er det kunstgalleri og vaffelsalg i helgene, lokker Haugesund Turistforening med.