Harde klimatall for bygg blir stadig viktigere: Her er 6 vanlige fallgruver

– Byggebransjen har tradisjonelt vært erkekonservativ. Men noe er i ferd med å skje, sier Bengt Michalsen, arkitekt i BGM Arkitekter.

Han beskriver en holdningsendring i byggebransjen mot energibruk og klimautslipp.

De siste årene har byggherrer, entreprenører og rådgivere gjort seg kjent med ord som klimaregnskap og klimafotavtrykk. Dette er beregninger av klimagassutslippene fra materialets vugge til grav – altså fra materialet produseres til bygget avhendes.

Slike analyser er viktig hvis du har klimaambisjoner, for eksempel om å bygge et nullutslippsbygg. Det trengs også hvis du ønsker å sertifisere det med for eksempel BREEAM (Building Research Establishment Environmental Assessment Method, en internasjonal miljøstandard som også finnes i norsk versjon – BREEAM-NOR).

• Verden spiller klimarulett: Billioner av kroner og klodens fremtid ligger i potten

– Økt etterspørsel

– Det er absolutt en økt etterspørsel etter livsløpsanalyser. Dokumentasjon blir viktigere, og det blir viktigere å gjøre analyse av hele livsløpet, ikke bare deler av det, sier Per Brevik, direktør for alternativt brensel og bærekraft i Norcem.

Det er imidlertid ikke like enkelt å gjøre slike livsløpsanalyser.

– Det er fort gjort å sammenlikne epler og pærer. Da kan resultatet bli veldig forskjellig og slett ikke sammenliknbart. Hvis man unngår fellene, kan beregningene treffe med pluss/minus ti prosent, sier Christofer Skaar, seniorforsker ved Sintef Byggforsk.

Skaar leder også den tekniske komiteen i EPD Norge, Næringslivets stiftelse for miljødeklarasjoner.

I denne artikkelen lister Skaar opp seks av de vanligste fellene ved livsløpsanalyser – og hvordan du unngår dem.

• Gikk til klimakamp mot Staten: I dag kom nederlaget fra Oslo Tingrett

1) Å ikke sammenlikne de samme fasene

Et livsløpsperspektiv innebærer, som nevnt, å sammenlikne utslippet fra produktet fra produksjon til destruksjon. Det er likevel lett å glemme enkeltfaser. For eksempel kan det være fort gjort å utelate utslippet fra transport av byggematerialene til byggeplassen for et produkt og ta det med for et annet. Her er det litt forskjellig praksis, noe som må undersøkes, forteller Skaar.

Den kommende standarden «NS 3720: Klimagassberegninger for bygninger» inkluderer også utslipp ved transport av folk og varer til og fra bygget i bruksperioden.

– Hvis man for eksempel bygger et miljøeffektivt kontor, men uten tilgang på kollektivtransport, vil man få større utslipp enn hvis det miljøeffektive kontoret er plassert ved et kollektivknutepunkt. Denne variabelen får vi med ved å regne inn transport av folk og varer til og fra bygget i bruksperioden, sier Skaar.

• Rapport (Ekstra): Disse 15 virkemidlene kan få ned energibruken i norske bygg

2) Treets CO2-opptak

Miljødeklarasjoner har eksistert på byggematerialer i Norge i mer enn 15 år, forteller Skar. Tidligere fungerte dette bare som en forsikring om at produsenten er opptatt av miljø, men de siste årene har de harde tallene blitt viktigere og viktigere, forteller Skaar.

– Det er blitt konkurranse på verdiene, sier han.

Miljødeklarasjonene forteller blant annet hvor mye utslipp som er forbundet med produksjonen av materialet.

Det betyr likevel ikke at man uten videre kan sammenlikne deklarasjonene. For eksempel finnes det to ulike praksiser rundt beregning av tre, som gir veldig forskjellig resultat.

– Noen produsenter tar med opptak og utslipp av CO2 fra trevirket. Andre tar ikke dette med i beregningen, og ser bare på fossile utslipp. Dermed kan vi få to trebjelker med svært forskjellig miljødokumentasjon. Produsenten som regner med CO2-opptaket får gjerne et negativt CO2-utslipp og kommer tilsynelatende veldig godt ut i en sammenlikning. Her er det viktig å påse at CO2-utslipp behandles likt, sier Skaar.

Skaar deltar i arbeidet med Sintef og NTNUs forskningssenter Zero Emission Neighbourhoods (ZEN) og prosjektets pilotområder. Han beskriver prosessen for å komme frem til sammenliknbar dokumentasjon som tidkrevende.

– Det er en stor jobb å gå igjennom dokumentasjonen og sørge for at den er lik. Det blir mer og mer vanlig at produsenten har dokumentasjon, men i enkelte tilfeller må vi utarbeide dokumentasjonen selv, sier Skaar.

3) Karbonatisering av betong

Betong er energikrevende å produsere, men tar også opp CO2 i levetiden. Livsløpsanalysene bør være konsekvente på om de tar hensyn til dette, eller ei, forteller Skaar.

• Smarthusguide: Dette må du vite for å få alt i smarthuset til å snakke sammen

4) Tidsperspektivet

Tidsperspektivet for analysen kan ha mye å si på flere måter.

a) Skaar forteller at det vanligste i Norge er å ha et 60-årsperspektiv for bygninger.

– Produktenes levetid kan være langt kortere, og det blir da viktig å ta hensyn til forskjeller i vedlikehold, reparasjon og utskifting, sier Skaar.

Brevik i Norcem mener også at nettopp tidsperspektivet i analysen er viktig.

– Hvis du har et 100-årsperspektiv, må en trefasade kanskje byttes i løpet av levetiden. Det får innvirkning på verdiene, sier han.

b) Det vanligste i dag er å ha et 100-årsperspektiv på klimaeffekten, samtidig som man regner at alle utslippene skjer i dag, forteller Skaar.

– For eksempel regner man ofte at utslippet forbundet med forbrenning av trematerialet skjer nå. I realiteten skjer forbrenningen kanskje om 90 år. Med et hundreårsperspektiv får CO2-en i realiteten kun ti års oppholdstid i atmosfæren, noe som får betydning for analysen, sier Skaar.

– Et utslipp i dag kan ha større betydning enn et utslipp om 80 år – også med tanke på togradersmålet, sier Skaar.

c) Dersom man utvider tidsperspektivet for klimaeffekten, vil også de ulike klimagassenes relative effekter endre seg.

– Metan har høyere klimagasseffekt enn CO2, men kortere oppholdstid i atmosfæren. Dermed vil metanutslipp for mindre betydning i et 200-årsperspektiv enn et 100-årsperspektiv. I et 50-årsperspektiv blir metan desto mer betydelig, sier Skaar.

5) Ringvirkninger

Man bør også huske på eventuelle ringvirkninger de ulike elementene kan ha på bygningen.

– Man kan fort ende opp med å sammenlikne produkter uten å ta hensyn til negative eller positive bieffekter. For eksempel når man sammenlikner to forskjellige typer lyskilder, og ikke tar hensyn til eventuelle forskjeller i varmeproduksjon. Det kan føre til at du får forskjeller i varmebehov om vinteren og om sommeren. Det er derfor viktig å tenke helhetlig når vi sammenlikner, sier Skaar.

6) Å ta hensyn til ulike krav

Det er viktig å se ikke se seg blind på enkeltmaterialer, understreker Skaar. For eksempel har de ulike materialene forskjellig bærekapasitet. Man må likevel se bærekapasiteten i sammenheng med andre krav.

– Hvis du har én bærekonstruksjon som kan holde like mye som den andre, kan det fortsatt være du trenger ekstra materiale for å oppfylle for eksempel lyd- og brannkrav. Du må se på helheten. Det påvirker klimaregnskapet, sier Skaar.

• Bli attraktiv (Ekstra): Er du byggingeniør med disse ferdighetene vil alle ha deg

Utregningsverktøy

Det finnes flere verktøy for å regne ut klimafotavtrykket.

– De vanligste dataprogrammene er Simapro og Gabi. Disse er utformet for folk som kan livsløpsanalyser. I tillegg har vi en rekke verktøy med lavere brukerterskel, som Statsbyggs klimagassregnskap.no. Dette er en mye brukt løsning, sier Skaar.

Den nevnte standarden NS 3720 har vært under utforming i flere år. Formålet er å etablere en felles standard som alle bruker, slik at det blir færre fallgruver av typen nevnt overfor. Standarden har vært på høring og skal komme i endelig utgave i løpet av året.

Brevik i Norcem tror reglene for klimautslipp i byggenæringen blir strengere fremover.

– Jeg tror de blir strammere og mer standardiserte. En standardisering er mer omfattende, men det sikrer også at det er lettere å sammenlikne prosjekter, sier Brevik.

• Entreprenører og byggherrer (Ekstra): 6 råd kan forhindre dyre feiltrinn når grunnen svikter

Røde og grønne epler

Han mener likevel det er vanskelig å få til helt rettferdige sammenlikninger.

– Det er en avveining. Skal det blir hundre prosent riktig, eller skal det bli riktig nok? Så lenge man sammenlikner epler, er det ikke så farlig om de er røde eller grønne, sier Brevik.

Selv om ikke myndighetene stiller krav om livsløpsanalyse i dag, tror arkitekt Michalsen at det kun er et spørsmål om tid før det kommer.

– Akter de å være med på utviklingen, må både arkitekter så vel som prosjekterende og utførende byggaktører ha basiskunnskap om livsløpsanalyse. Punktum.

• Magnus Ognedal har Norges smarteste hjem: Det merker han ikke selv, for alt skjer automatisk