Har utviklet hulldekker i tre – leter etter produsent og byggherre

Snart er det ikke lenger en selvfølge at byggematerialet er betong når et bygg prosjekteres med hulldekker. Gjennom forskningsprosjektet Woodsol har NTNU og Sintef utviklet et hulldekke som kan benyttes til spenn på 10 meter – eller mer med noe økt tykkelse. Dekket måler 9,6x2,4 meter og er 510 mm høyt, inkludert et lag brannbeskyttelse. Utviklingen startet som et resultat av ønsket om å redusere utslippene fra bygg – i hele fasen fra produksjon av materialer, via byggefase, gjennom bygget levetid og til det er revet. Et annet mål er å øke bruken av tre i bystrøk.

Enkel montering

Hulldekket er noe mindre enn avstanden mellom søylene. Det bidrar til at monteringen blir enkel. Dekkene kan løftes inn fra siden før de festes med to til fire skruer i hvert hjørne.

Målet var å få en tilstrekkelig momentstiv konstruksjon og innfestning. Malo forteller at det er på plass med den valgte løsningen. Gjengestenger med 22mm diameter skrus inn i dekkene og inn i søylene. Til disse festes så stålbraketter, og dekkene kan enkelt monteres til søylene.

– Høy momentstivhet i rammehjørnene er viktig. Det kan vi kun oppnå med lim eller skruer. Men å lime på en byggeplass er ikke ønsket. Nå har vi klart oss uten spesialoppheng, det er brukt enkle komponenter, sier Kjell Arne Malo, professor på Institutt for konstruksjonsteknikk på NTNU og leder av Woodsol.

Dekket er laget av limtrebjelker med topp- og bunnsjikt. Til disse sjiktene er det brukt LVL, Laminated Veneer Lumber, fra finske Kerto. Det er en form for avansert kryssfiner. Trestokken roterer, og «skrelles» av til det ikke står igjen stort mer enn et kosteskaft. Lagene med «skrelt» tre limes sammen.

– Det gir både styrke og elastisitetsmodul som overgår det meste av hva man kan få til med tre, sier Malo.

Med disse dekkene, og den valgte innfestningen, blir byggene stive nok til at behovet for skråstag eller annen form for avstivning blir minimalt.

Vurderte kompositt

Petra Rüther, forskningsleder i Sintef Community forteller at de i startfasen vurderte en rekke forskjellige løsninger, både ribbeløsninger som Moelven bruker i sitt Trä8 og komposittløsninger med tre og betong.

Kompositt ble raskt lagt bort, da bruken av betong gjør det vanskelig å få tilstrekkelig lavt CO₂-utslipp. Det ville også tilføre fukt i produksjonsprosessen, som er uheldig.

– Tre og betong har forskjellige egenskaper over lang tid. Betong krymper mer enn tre, da blir det vanskelig å få til en god løsning uten å måtte bruke mye armering, sier Rüther.

Veidekke fører nå opp den nye ZEB-labben for Sintef og NTNU, helt bygget i tre. Ønsket var å ta det nye dekket i bruk på det bygget, men utviklingen var ikke kommet langt nok.

– Nå er alle viktige forhold på plass, vi jobber med raffinering og forbedringer i siste fase av prosjektet. Vårt håp er å finne en produsent i inneværende år, sier Malo.

Jatak vurderer produksjon

Forskerne har hatt besøk av to bedrifter som begge har vist interesse for å sette dekket i produksjon.

– Ja, vi vurderer dette. Vi er fortsatt i utredningsfasen, og ingen beslutninger er tatt, men målet er å sette dette i produksjon, bekrefter Arnold Sagen, teknisk sjef hos Jatak i Moss.

Sagen viser til at Woodsol ennå ikke er avsluttet. Jatak består av flere bedrifter med produksjonsanlegg landet rundt. Uten å røpe hvilke, sier Sagen at de har to bedrifter som kan være aktuelle for produksjon av slike elementer.

Det har ikke lykkes Teknisk Ukeblad å finne den andre bedriften som har vist interesse. Moelven har nå ingen planer om å ta det inn i sitt sortiment, etter hva Teknisk Ukeblad erfarer hovedsakelig fordi de har Trä8 som produseres i Sverige og er usikre på hvor stort markedet blir.

Ber byggherre melde seg

I tillegg til produsent ønsker både Malo og Petra Rüther, som er prosjektleder fra Sintefs side, at en byggherre som er villig til å prøve den nye løsningen melder seg.

Arkitektfirmaet Løvseth + Partner AS, som sitter i Woodsols referansegruppe, har tegnet to løsninger med tredekket, en bolig og et kontorbygg. Ingen av dem er bygget per i dag.

Systemet egner seg for bygg opp til åtte etasjer. Det kan bygges høyere, men da trer nye brannkrav inn som bidrar til å øke pris og kompleksitet.

Pukk brukes til lyddemping. Dermed kan entreprenøren bruke det som er tilgjengelig lokalt og oppnå kort transport. Levert på byggeplass vil tredekkene være noe dyrere enn betongdekker, men både Malo og Rüther advarer mot kun å se på enkeltkomponenter.

– Med Woodsol-dekket blir ressursbehovet på byggeplass lavere og komplettering blir både raskere og enklere. Ferdig installert i bygget regner vi med at dette dekket er konkurransedyktig også på pris, sier Rüther.

Den viktigste utviklingsjobben er nå gjort. Woodsol fortsetter til juni 2021. I inneværende år kommer forskerne først og fremst til å jobbe med å få økt fleksibilitet – noen kunder ønsker andre mål eller dekker som ikke er rektangulære. Det skal bli mulig å bruke utvidet avstand mellom søyler, enkelte søyler skal kunne fjernes og forskerne ønsker også å se på bedre avstivninger.