Gjennomførte støp erfarne betongfolk advarte mot – og lyktes

Marte Reenaas og Maria Venås er sammen i ferd med å ferdigstille et bygg i Trondheim som, ifølge erfarne betongfolk, ikke skulle være gjennomførbart. De to er henholdsvis bærekraftleder og prosjektleder hos entreprenøren Veidekke. Reenaas forteller at byggherren, Kjeldsberg, ønsket et bygg med lave utslipp.

– Vi ville bygge med massivtre, men byggherren insisterte på et urbant preg og at det skulle være et tegl- og betongbygg. Da måtte vi tenke nytt, sier Reenaas.

Hun mener at den viktigste for å lykkes med det grønne skiftet er endringsvillighet, eierskap, forståelse og nysgjerrighet.

Ekstrem betong

Den viktigste endringen som måtte til i Sluppenvegen 23, var å få ned utslippene fra betong så mye som mulig ved å bruke lavkarbon ekstrem betong. 2002 kubikkmeter, eller 33 prosent av betongen, er lavkarbon ekstrem, de øvrige 67 prosentene er også lavkarbon, men ikke ekstremvarianten. Ekstremvarianten har 40 prosent lavere utslipp enn øvrige lavkarbon-kvaliteter.

– Hvis du er en riktig jævel til å støpe, er det fare for at du også er lite villig til å endre noe, du er jo så god, sier Reenaas.

Erfarne fagarbeidere på betong var den første barrieren som måtte overvinnes i prosjektet som startet i 2020.

– Slik betong kan gå ut over akkorden, det var en frykt for at den skulle være vanskelig støpbar.

I samarbeid med Betong Øst kom man frem til de rette tilslagene og en god resept. Reenaas sier at prosjektet har ført til økt kunnskap hos både formenn og fagarbeidere.

Andre eksperter viste seg derimot som en reell og høy barriere. De ble fortalt at å støpe med ekstrem lavkarbon betong var nærmest umulig når temperaturen sank under 15 °C, og det gjør den ofte i Trondheim. Ekstrem lavkarbon utvikler ingen egen varme under herding. Et alternativ var oppvarmet forskaling, men det måtte hentes helt fra Finland og var uaktuelt.

Sensorter i betongen

– Våre egne betongfolk ga seg ikke, de ville vise at det gikk, og de bestemte seg for å støpe i minusgrader, selv om vi ble frarådet å gjøre det.

For å være sikre på at betongen var riktig herdet og at det ikke ble brukt unødig mye varme, støpte de inn sensorer i betongen, og fikk dermed god informasajon om når betongen var fast nok.

Produksjonsleder Svein Nisja i Betong Øst forteller at Veidekke har støpt helt ned i 8-10 minusgrader.

– Det stiller også krav til planlegging og logistikk, vi leverte oppvarmet betong, da måtte alt være klart til støping, sier Nisja.

Deler av den ordinære klinkeren er erstattet med slagg fra stålindustrien, det forsinker reaksjonen med vannet og dermed herdeprosessen. Nisja forteller at så langt er det hovedsakelig Veidekke som har brukt denne betongen. På Cissi Klein videregående skole, som påbegynnes denne våren, er målet å bruke kun ekstrem lavkarbon betong. En utfordring er at den foreløpig må kjøres med bil fra Oslo. Det fordyrer, og det gir utslipp. Nisja sier det er en havneterminal i Trondheim under planlegging, når den er på plass, tror han etterspørselen vil øke.

Reenaas ser en viktig endring i byggenæringen de siste tre årene. Tidligere stanget hun ofte hodet i veggen. Nå skjer det ikke lenger, hun sier at byggenæringen har sluttet å stikke under stol at det haster å gjøre noe med utslippene.

Repeterbare tiltak

– Frem til nylig har det vært en pekelek. Nå har vi tatt skjeen i egen hånd, vi venter ikke lenger på lover og regler. Det som er viktig nå, er ikke nødvendigvis å lage de store forbildeprosjektene, men heller å utvikle repeterbare tiltak. Noe vi kan ta med oss fra prosjekt til prosjekt.

– Vi har en flat struktur der «alle» anerkjennes som eksperter innen sine felt. Så bruker vi knapt innleid arbeidskraft. Derfor er manglende repeterbarhet ikke en barriere i Trøndelag.

Hun trekker frem tomten rundt bygget som eksempel på viktigheten av de små skrittene. Normalt er det gressplener rundt et typisk kontorbygg, og kanskje noen prydplanter. Her kommer i stedet en naturlig blomstereng med planter som naturlig hører hjemme i området.

– Vi skal også ha insekthotell, det kan komme i form av en steinhaug, grushaug eller trestokker.

En økolog har vært inne i prosjektet. Reenaas sier det er ikke behov for veldig store arealer før det gir effekt for økologisk mangfold, planter og insekter.

Folk forsyner seg

– Men det trengs litt opplæring, ikke bare av entreprenørene, vaktmestere og gartnere, men av alle. Vi har tidligere sett at folk oppfatter insekthotellene om gjenglemt søppel, eller at noen tar det med seg som ved eller strøgrus. De er ikke klar over at det er lagt der med hensikt.

En slik blomstereng tar seg ikke godt ut de første par årene, de ser rotete ut. Fremmedarter må fjernes, etter hvert vokser det frem en naturlig blomstereng som kun skal klippes to ganger i året.

Marte Reenaas sitter i teknisk komité i EPD Norge (Environmental Product Declaration, dette er dokumentasjon av et produkts miljjøegenskaper). Flere aktører i byggenæringen har opplevd at det ofte er vanskelig å finne produkter med EPD. Det er nok et eksempel der en rekke små skritt bringer næringen fremover.

– Ja, det har vært vanskelig. Men det har skjedd en enorm utvikling. Nå er det kun tekniske systemer som ofte ikke har EPD-er. Men det kommer stadig nye, nesten daglig, inn til EPD Norge.

Umodent marked

Sirkularitet er nok et fyndord, men i praksis sliter mange. Brukte byggematerialer er ikke tilgjengelig. Det merket prosjektsjef Maria Venås.

– Vi ønsket, og hadde planlagt for, ombrukt kledning. Men det er ikke noe marked ennå. Vi fant til slutt noe, men det var ikke tilstrekkelig. Derfor er kledningen her ny, sier hun.

Det stod et mindre bygg på tomten. Venås forteller at de ønsket å gjenbruke så mye som mulig, men det lot seg ikke gjøre - noe av kjelleren stammer fra det opprinnelige bygget.

Glasset fra det gamle bygget skulle – om alt var blitt gjort som vanlig – blitt kjørt til Oslo. Der ville det blitt lastet om og kjørt til Stjørdal, der Glava har et anlegg for produksjon av glassvatt.

– Det ordnet seg etter et par telefoner til Glava. Men jeg tror det er et godt tips å følge avfallsstrømmen, det gir jo ingen mening i dag å kjøre glasset fra Trondheim til Oslo for å laste det om å kjøre det tilbake, sier Reenaas.

Kontorbygget, som trekker seg over syv etasjer med et samlet areal på 5000 kvadratmeter, får inn de første leietakerne i mars. Da kan hele prosjektgruppen feire at de er først i landet med et dobbeltsertifisert bygg med øverste klassifiseringsnivå både i Breeam og Well, henholdsvis Outstanding og Platinum.