Gir treverk i bygg bedre helse?

At treverk generelt sett er bra, både når det gjelder følelse, lukt og bygningsfysikk, er en kjent sak. Men nå vil forskere finne ut nøyaktig hva det er med treet som gir disse effektene. De skal studere kjemiske avgasser og biologiske sporeutslipp fra ulike treoverflater. Det skal også gjennomføres pilotforsøk med nyutviklede romsensorer og bærbare sensorer på mennesker.

Forskningen er en del av et stort EU-prosjekt som har fått navnet K-HEALTHinAIR, der forskere fra totalt åtte land i Europa skal forsøke å finne ut hvordan inneklimaet påvirker folks helse. Forskerne fra Universitetet i Agder (UiA) skal bidra med betydningen av tre som innendørs materiale. Treverk avgir både biologiske og kjemiske stoffer til sine omgivelser og utveksler fukt og varme.

Utvikler sensorer

Forskningsgruppen Bioenergi og termisk energi ved UiAs fakultet for teknologi og realfag i Grimstad skal stå for det norske bidraget, og arbeidet skal ledes av professor Henrik Kofoed Nielsen. Han forteller til Teknisk Ukeblad at de først og fremst skal bidra med forskningen på tre, men det er ikke alt.

– I EU-prosjektet skal vi også utvikle sensorer både for kjemiske og biologiske utslipp, forteller han.

Et av målene med prosjektet er nemlig at deltakerne skal utvikle nytt utstyr og nye verktøy for å identifisere og måle luftkvaliteten innendørs. De nye målerne skal bidra til å identifisere helserisiko i et lokale, og man skal også kunne foreslå passende løsninger for å redusere dem.

– Helseaspektet skal måles dels ved at man kjenner terskelverdiene for noen enkeltstoffer og dels ved måling direkte på mennesker, forklarer han.

Pilotprosjektet ble satt i gang i september og skal gå over fire år. Ved hjelp av flere ulike sensorer skal forskerne måle luftsammensetningen på arbeidsplasser, i kontorer, i kantiner, i offentlige bygg, private hjem og studenthjem. Sensorer plassert i rom og på ansatte skal måle inneklimaet, blant annet forekomsten av soppspor og ulike kjemiske gasser.

– Vi vet jo at tre er bra for helsa. Tre oppleves behagelig, pulsen faller, det lukter godt, men vi vet ikke nøyaktig hva det er ved treet som gir disse effektene, sier professor Henrik Kofoed Nielsen.

Nielsen presiserer at målinger av utslippene fra treverket forutsetter at det er diffusjonsåpninger gjennom impregneringene. De har en egen stipendiat som skal ta seg av dette og gjennomføre målinger blant annet i skolebygninger. Forskerne skal undersøke egenskapene ved alle aktuelle treslag.

Helse-effekter

Med en stipendiat fra EU-prosjektet har UiA nå totalt fire stipendiater som er tildelt forskjellige oppgaver når det gjelder forholdet mellom inneklima og helse.

I tillegg til disse skal Nielsen selv og tre andre kollegaer ved UiA arbeide på deltid med EU-prosjektet.

Nielsen sier at EU-prosjektet også omfatter inneklima på sykehus, men at spanske forskerkolleger skal ta seg av denne delen.

I tillegg til målinger i ulike rom og bygninger skal universitetet opprette et eget simuleringslaboratorium for prosjektet, slik at man kan studere blant annet treduft, kjemiske avgasser og biologiske sporutslipp fra ulike treoverflater.

– Her kan vi måle om lukten av tre alene har en effekt. Hvordan vi skal bygge simuleringslaboratoriet avhenger av hvilke forskningsretninger de to nye stipendiatene velger i løpet av sine første tre måneder. Vi har forøvrig allerede en boligsimulator på campus i I4Helse, sier Nielsen.

I tillegg til luftsammensetningen skal forskerne også måle luftfuktighet og akustikk.

Et overordnet mål med prosjektet er å påvise helseeffekter av utslippene fra treoverflater som benyttes innvendig i bygninger. Data fra de ulike målingene vil bli samlet inn og brukt for å identifisere eventuelle forurensningskilder og hvilke effekter de har.

Forskerne håper å få mer kunnskap om hva disse stoffene betyr for helsen til folk.

Nielsen utelukker ikke at funnene deres kan få konsekvenser for lover og regler når det gjelder offentlige og private bygg. Funnene fra forskningen vil bli publisert på en åpen plattform som vil gi arkitekter, bygningsingeniører, offentlige myndigheter og helsepersonell tilgang til kunnskapen som prosjektet frembringer.

– Vi har en intensjon om at dette kan gi grunn til å endre byggeforskriftene, sier han.

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 8/2022