Fukt i nybygg for 7,5 milliarder årlig. Nå skal alle byggeplasser få egen fuktansvarlig

– Det er mangler ved nesten hvert bygg. Jeg tror ikke det finnes et eneste bygg der alle kravene i TEK17 er fulgt, sier Jan Johansen, avdelingsleder for byggfaglig spesialrådgivning i Opak.

Han legger til at inntrykket fra de oppdragene Opak har, er at boligprosjekter som er utviklet av private aktører er mest utsatt for fuktskader. Byggeprosjekter i offentlig regi har mindre fuktskader.

Bransjen selv er klar over problemene. På Norsk bygningsfysikkdag som Sintef arrangerte sent i november var fukt og fuktskader et av hovedtemaene, og det ble ny deltakerrekord med 214 påmeldte.

– En hel masse idioter

– Det er dessverre en hel masse jæ … idioter der ute.

Med denne kraftsalven åpnet Finn Spjeldnæs, også fra Opaks avdeling for byggfaglig spesialrådgivning, sitt innlegg om fuktskader på Norsk bygningsfysikkdag.

– Jeg er jo litt rett frem og sier det som det er, utdyper han overfor Teknisk Ukeblad.

Han er oppgitt over hva han ser. Blant de verste eksemplene er et flatt tak uten avløp, med halvannen meter vann. Utildekkete byggematerialer i regn, sludd og snø er vanlig, å lukke konstruksjoner med fukt skjer rett som det er, og våtromsnormen blir ifølge Spjeldnæs ofte verken forstått eller fulgt.

Både han og Johansen er enige om at fuktskader ser ut til å øke i omfang. Ingen kan si noe om hvor omfattende problemene er eller hva de koster, for dokumentasjon mangler.

Kostbar moro

På nettsiden bygningsfysikk.no, som driftes av NTNU, går det frem at utbedring av byggskader skapt i byggeprosessen anslagsvis koster fem prosent av de årlige investeringene i nybygg. «Det kan således antas at utbedring av byggskader ligger i størrelsesorden 10 milliarder kroner.» heter det under fanen Fuktskader på nettsiden. Det er ikke presisert om det er kun fuktskader eller alle byggskader. Fuktskader antas å utgjøre 75 prosent av alle byggskader, det betyr at byggenæringen minst skaper fuktskader for minst 7,5 milliarder. Det går også frem at problemet er økende.

– Vi ser at det er ikke det vanskelige som går galt, dessverre er det de helt enkle tingene, sier Spjeldnæs.

Like ille i Sverige

Det er tidkrevende å bruke byggtørker, og det er dyrt. Ofte er det rimeligere å skifte en våt svill enn det er å tørke. I skandinavisk klima kan tørkingen ta flere måneder.

Både Spjeldnæs og Johansen mener hele byggenæringen nå må ta grep. Begge peker på at mange av dagens regler er så omfattende at de enten blir bevisst oversett, eller rett og slett ikke forstått, og at det er en av årsaken til økningen.

I Sintef Community har seniorforsker Trond Bøhlerengen jobbet med fuktproblematikk siden 1982.

– Helt siden den gang har fukt vært et hovedtema. Vi gjorde en undersøkelse i 1994 som viste av 75 prosent av alle byggskader var fuktrelaterte. Sverige presenterte nylig en tilsvarende undersøkelse som ga de samme resultatene. Jeg vet ikke om fuktproblemene er blitt verre, men det er definitivt ikke blitt bedre, sier Bøhlerengen.

Mangler kompetanse

Spjeldnæs har sett organisatoriske endringer som skjer omtrent parallelt med at fuktskadene øker.

Tidligere var det en bas som ledet et lag, og en formann som hadde ansvaret for flere lag og fag. Så kom byggeleder og prosjektleder. Både bas og formann var blant de mest erfarne som kunne faget.

– Nå er både bas og formann borte i de fleste prosjekter. Dermed har man fjernet de med mest erfaring, og byggelederen er for ofte en ung ingeniør med høy teoretisk kompetanse, men uten praktisk erfaring og kunnskap, sier Spjeldnæs.

Han er kritisk til at det ikke stilles krav til praksis i utdanningen av ingeniører og sivilingeniører.

Spjeldnæs forteller at han ofte ser lag i arbeid som knapt vet hvorfor de utfører jobbene de er satt til, eller hvordan de skal utføres.

Bøhlerengen forteller at de rett som det er kommer over tilfeller der det er dyktige håndverkere med fagutdanning.

– Men så blir de satt til helt andre oppgaver, som de ikke er utdannet til eller har erfaring med.

Juks med sjekklister

Opaks folk finner rett som det er omfattende sjekklister, som ikke blir brukt, blant annet i våtrom.

– Jeg har sett dem med opp til 30 sider. Ingenting skjer før våtrommet er ferdig, da krysser man av hele skjemaet og alt fremstår som ok, sier Spjeldnæs.

Bøhlerengen bekrefter inntrykket, han sier at flertallet av de store seriøse sørger for å ha erfarne folk på byggeplass, men at mange aktører ikke gjør det.

– Men de erfarne blir ofte sittende på brakka med budsjetter og papirarbeid. Så krysser de av på en sjekkliste om at alt er korrekt utført uten engang å ha sett arbeidene som er gjort. Et kontrollskjema gir falsk trygghet, sier Bøhlerengen.

Han ser manglende detaljprosjektering som en viktig årsak, i tillegg til rent slurv. Ofte blir kompliserte detaljer overlatt til leverandørene, som ikke alltid har nødvendig kompetanse. Byggherrene forsøker også å kutte kostnader hvor de kan, og det går ut over detaljprosjekteringen, hevder Sintef-forskeren.

Ny standard om fuktansvarlig

Standard Norge har standarder både for fuktmåling og tørking.

– Dessverre er det få entreprenører som følger dem, sa professor Stig Geving fra Institutt for bygg og miljøteknikk ved NTNU på bygningsfysikkdagen.

Han leder komiteen som i disse dager ferdigstiller en tredje NS-standard om fukt. Denne siste og nyeste skal sette krav til en fuktansvarlig, og hvordan fuktproblematikk skal håndteres under bygging. Spjeldnæs sitter også i komiteen. Det fulle navnet på den nye fuktstandarden blir NS 3514 Organisering og gjennomføring av fuktsikker bygging. Høringsrunden er avsluttet og standarden blir publisert på nyåret.

En av årsakene til fuktskader er at materialer blir plassert utenfor bygget uten noen som helst sikring. Rett og slett fordi ingen har ansvar for å dekke til gipsplatene med presenning. Den nye standarden sier at prosjektet skal ha en fuktansvarlig, og gir føringer for vedkommendes ansvarsområder. Da fjernes noe av ansvarspulveriseringen, og sjansene øker for at konstruksjonsvirke og gipsplater ikke blir liggende ute i regn uten at noen bryr seg.

Spjeldnæs sier at for å følge den nye NS 3514 må også de to øvrige for måling og tørking følges.

– Derfor er det viktig å få byggherrer til å kreve at NS 3514 blir fulgt når den er lansert, sier han.

I dag er det kun to NS-standarder for bygg som er obligatoriske. De gjelder energieffektivitet og partikkelutslipp.

Regjeringen ber om plan

– Vi anbefaler at alle relevante standarder blir brukt. Om denne nye standarden om fuktansvarlig skal gjøres obligatorisk vet jeg ikke, vi må vurdere det når den kommer, sier sjefingeniør Vidar Stenstad i Direktoratet for byggkvalitet, Dibk.

Derimot har Dibk en plan for kartlegging av byggskader nærmest ferdig, laget på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Den blir oversendt departementet 20. desember, og fuktskader blir et sentralt område.

– Da kan vi komme i gang med kartlegging og analyser i løpet av kort tid. Det finnes data i dag, men de er spredt og det eksisterer ikke gode løsninger for analyse eller kartlegging av trender over tid. Det får vi med den nye planen. Forhåpentligvis kan vi også gå bakover i tid, sier Stenstad.

Både Johansen og Spjeldnæs fra Opak og Bøhlerengen fra Sintef Community er enige om én ting: Pulverisering av ansvar er en viktig del av problemene med fuktskader. Konsekvensen av dårlig utført prosjektering eller utføring vises først etter mange år.

– Det koker ned til kroner og øre. Når noe går galt må noen få ansvaret, men slik der det ikke i dag, sier Bøhlerengen.