Forsvaret er lei av å telle nøkler: Installerer smartlås i nær 8000 boenheter

Forsvarets boliger og kvarter bytter snart ut sine gamle nøkler og vridere med digitale el-låser. Grunnen er at de vil redusere administrasjonskostnadene, men også at de mener det gir økt sikkerhet. Og siden alle i dag har en egen mobiltelefon, utleverer Forsvarsbygg liksågodt nøklene digitalt rett til den.

Tjenesten vil gjelde for alle ansatte som bor ved kvarterene på oppdrag fra Forsvaret, og er en del av en større digitaliseringsprosess. (se faktaboks).

Nøkkel på app

Brukerne får nøkkelen på mobilen, og må ha den tilgjengelig hver gang de skal låse seg inn i boligen. Har de glemt telefonen eller gått tom for strøm må de kontakte Forsvarsbyggs servicesenter og få hjelp. Servicesenteret kan da utstede en tidsbegrenset kode, slik at de kommer seg inn. Det vil også installeres et kodepanel med låsene, men koden til denne vil ikke brukerne uten videre få tilgang på.

– Koden er bare en backupløsning. Da må de ringe på til naboen eller gå til vakta og få lånt seg en telefon, slik at de kan ringe og få en kode. I de fleste militærleire har Forsvaret også en vakthavende offiser med universalnøkkel, hvis det skulle være noe, sier Cecilie Jentoft i Forsvarsbygg.

Hun har produktansvaret for utleie av boliger og hybler til ansatte i Forsvaret.

– Tror du det kan komme mange henvendelser fra brukere som trenger hjelp til å komme seg inn?

– Til å begynne med kanskje ja. Men jeg tror brukerne vil bli vant til det etterhvert, og da vil systemet være mer mye effektivt enn det vi har i dag, sier Jentoft.

– Lønnsomt, men også sikrere

I dag må de ansatte hente nøkler på et kontor med begrenset åpningstid.

– Digitale nøkler styres sentralt, og er mye sikrere enn en manuell nøkkel. Manuelle nøkler kan mistes, og leveres ikke alltid tilbake, sier Jentoft.

Å få standardisert hele låsparken på kvarterene er derfor viktig for å redusere administrasjonskostnadene.

– I dag bruker vi mye tid på nøkkeladministrasjon, og vi har mange ulike låsleverandører. Å drive og telle opp nøkler og administrere disse er ganske gammeldags og ressurskrevende. Da er det bedre at bolig- og kvarterforvalterne våre har tid til å drive ettersyn med porteføljen, samt snakke med leietakerne og lære dem å bo på en god måte, sier Jentoft.

Prislapp: 30 millioner

Tidligere i høst ble leverandøren av låsene klare etter å ha vunnet en anbudskonkurranse.

Rammeavtalen gjelder for tre år i første omgang, og Forsvarsbygg har beregnet verdien til 30 millioner kroner.

Intin AS, norsk forhandler og systemintegrator av smarthus-teknologi, leder leverandørgruppen (se faktaboks) og leverer låsesystemet Danalock fra Danmark. I tillegg til selve låsene og programvaren som skal styre de, vil de også følge opp service og vedlikehold av låsene.

Daglig leder i Intin, Rune Viken, mener tiden er moden for å ha nøkler på telefonen. Samtidig tror han bruk av kode kan være nyttig for de som leier en bolig over lang tid.

– Vi ser stor utbredelse av denne typen systemer, spesielt der en ønsker å kunne tildele tilgang dynamisk. Det kan være alt fra hjemmesykepleie, kontorer og næringsbygg, utleieboliger, brakkerigger osv. Vi ser også nå eksempler fra bilindustrien og innenfor delingsøkonomi med tjenester som Lime og andre som du finner i flere storbyer i verden, sier han, og legger til at Intin har solgt Danalock-låsene til kommunene Førde, Fauske, Gaular, Jølster med fler for bruk i hjemmehjelpstjenesten.

– Der kan man beholde den mekaniske nøkkelen, men bytte låsvrideren som er på innsiden med en med motor, slik at de eldre kan bruke sitt vante system mens helsepersonell kan komme inn med en virtuell nøkkel eller kode, eksemplifiserer han.

Offline vs. online

Når vi snakker med Viken på telefon er montører innom kontoret og henter utstyr til installasjon av låsene ved sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern i Bergen, første kvarter ut i omstillingen. Han mener løsningen med nøkkel på mobil er den sikreste.

– En kode kan deles lett muntlig uten at man har helt kontroll. Fordelen med en virtuell nøkkel er at du har full kontroll til enhver tid hvem som har tilgang til en hver dør. 256-bits kryptering er brukt i overføringen, noe som er en veldig høy krypteringsgrad, sier Viken, og påpeker at det kan være fornuftig å vurdere hvilket sikkerhetsbehov det er for gjeldende bygg.

Systemet tilbyr både en offline-løsning og en online-løsning. Ved valg av offline-løsningen kreves fysisk nærhet og blåtannrekkevidde for å åpne låsen. Informasjon om bruk, batterinivå og status vil kunne formidles til et webbasert administrasjonsverktøy eller gjennom integrasjon til kundens sitt journalsystem, bookingsystem eller HR-system, når telefonen kobles til internett.

– Så kan en øke fleksibilitet ved å bringe løsningen online, sette opp kodepanel og/eller integrere det mot et smarthus system. Men jo flere metoder en har for å åpne lås jo mer eksponerer en løsningen, påpeker han.

Fokus på hackerangrep

Profesjonelle hackere har tidligere demonstrert at det er mulig å hacke flere av de etterhvert populære smartlåsløsningene på markedet, og at det er problematisk at forbrukerne uten tilstrekkelig kompetanse må velge å stole på leverandørenes egne sikkerhetsvurderinger.

Angrep utenfra eller uautorisert tilgang er ifølge Viken noe både Intin og Forsvarsbygg har hatt fokus på.

– Risiko sammen med potensiell eksponering, men også hvilke lokasjoner og boliger som velges ut for elås. Danalock sikkerhet er blitt testet av ulike tredjeparter tidligere, men dokumentasjon og løsning blir også gjennomgått av Forsvarsbygg og deres sikkerhetsavdeling. Dette blir gjort både i anbudsprosessen og i forbindelse med utrulling av låser og tilvalg som blir gjort i den sammenheng, sier han, og legger til at dette gir dem mulighet til å kvalitetssikre systemet og å gjøre tiltak dersom sikkerhetshull skulle oppdages, sier Viken.

– Sikrest, men krever backup

Det er ifølge systemintegratoren likevel viktig å ha alternativer til mobilnøkkelen som en backup.

– Du vil ha noe som tar unna volumet, altså den som booker og overnatter. Men så vil du ha behov for personell, håndverkere som skal inn eller andre unntak, og da må det også være tilgjengelig, sier han.

I tillegg til kodepanel, som Forsvarsbygg har bestilt, kan en velge tilleggsmetodene IP, RFID, NFC og smarthusprotokoller som Z-Wave, ZigBee og Apple Homekit.

Ifølge Viken har det vært høye krav til sikkerhet i anbudsprosessen.

– Sikkerhetsstandarden Danalock har valgt er AES256, som er blant de mest avanserte på markedet, sammen med en TPM chip (Trusted Platform Module) for lagring av krypterte nøkler.

– Vi var gjennom tre kvalifiseringsrunder før vi fikk oppdraget. Vi har måttet dokumentere og rapportere hvordan sikkerheten er bygget opp, og sikkerhetsnivået vært gjennomgått av Forsvarets Sikkerhetsavdeling.

– Forsvarsbygg hadde en rekke kriterier som kompatibilitet, tilbehørsprodukter, kvalitet, sikkerhet, åpne API og levering som vi scoret høyest på, avslutter han.

Arbeidet med å digitalisere Forsvarets boligtjenester startet i 2015. Nå er prosjektet i sluttspurten, og Forsvarsbygg tar i bruk det nye låssystemet første halvår 2019.

Først ut er Haakonsvern i Bergen, som har en ordning med døgnåpen resepsjon som kan følge opp brukerne i overgangen. Deretter følger Jørstadmoen på Lillehammer og Porsanger, før systemet rulles ut på alle lokasjoner der det er hybler og boliger.