Forsker: – Disse suksesskriteriene er helt avgjørende for å få et smart bygg til å fungere

– Det er ikke de teknologiske dingsene og de kule sensorene som bør definere et smart bygg, men hvordan bygget er optimalisert for deg.

TU har tatt en prat med Rune Winther, som er forsker på Høgskolen i Østfold og leder for utvikling av digitale produkter på bygg og eiendom i Multiconsult. Han har lagd sin egen definisjon på hva et smart bygg er, en formulering som ikke baserer seg på hvilke teknologiske spesifikasjoner som bygget har, men heller hvordan det fungerer med minimal menneskelig kontroll og styring.

– Hvis bygget skal være smart, så må det klare seg selv, sier han.

Selgerne sier: – Du må jo ha IoT

Winther mener eiendomsutviklere og brukere av bygg fokuserer for mye på teknologien, og ikke på hvilken verdi den faktisk har:

– Jeg opplever at markedet operer med fokus på enkeltløsninger. De vil selge en komponent og overselger nytteverdien av den: «du må jo ha IoT i bygget».

Kjøperne på sin side blir blindet av teknologitrendene. Han trekker frem et eksempel på et prosjekt hvor man var mer opptatt av å ha en app for bygget, enn på hva appen skulle løse.

– Man skulle på død og liv ha en app. Noen ganger virker det som hypen er viktigere enn funksjonen, sier han.

Når man skal bestemme seg for hvilken teknologi man skal ha inn i et bygg må man spørre seg to spørsmål, mener han:

– Hvilke behov skal dekkes og hvilke verdier ønsker vi å optimalisere? For eksempel, er det miljøhensyn, effektivitet eller arealutnyttelse som er viktigst?

Men han uttrykker ettertrykkelig at han ikke er en teknologipessimist, og oppmuntrer til prøving og feiling.

– Lek og prøv ny teknologi, men ikke la det gå så langt at teknologihypen styrer både bygget og bunnlinja, sier han.

Kompleksitet

– Det som er kjent som det første store energiproduserende næringsbygget i Norge, Powerhouse på Kjørbo, der har det vist seg i ettertid at de ikke fikk kontroll på lysstyring, og derfor ble ikke bygget så energieffektivt som lovet. Hva tenker du om det?

– Jeg kjenner ikke dette spesifikke prosjektet, men jeg tror det er to grunner til at problemer ofte oppstår; for mye fokusering på teknologien i seg selv, og det andre er at systemene blir for komplekse. Dagens arbeidsprosesser er ikke gode nok for den kompleksiteten vi må håndtere i smarte bygg, svarer han.

– Vi kan for eksempel ha tusenvis av sensorer, systemer som skal styre varme, ventilasjon og lys på en koordinert og energieffektiv måte. Det er eksempler på bygg der kjølingen og varme har jobber mot hverandre, begge går for fullt. Når du blander sammen komplekse styringssystemer, maskinlæring og mange forskjellige nettverk og utstyr fra leverandører i et bygg, kan du bomme helt på mål, sier han.

Han erfarer at det er mye fokusering på å utnytte areal i kontorbygg mer effektivt, blant annet ved å bruke sensorer for å avgjøre om noen sitter ved en arbeidsplass, og gi informasjon til de som kommer på jobb hvor det er ledige plasser.

– Et spørsmål som dukket opp i et prosjekt var hvordan man egentlig skulle avgjøre om en plass faktisk var ledig. Er plassen ledig dersom sensoren ikke registrer noen der? Er det i det hele tatt mulig å avgjøre dette, kun med bruk av sensorer?

– Dette illustrerer at tilsynelatende enkle ting ikke er så enkle allikevel, sier han.

Han fremhever tre suksesskriterier for å lykkes med smarte bygg:

• Man må ha metodikk og kompetanse til å identifisere og beskrive behov presist
• Man må kjenne de teknologiske mulighetene.
• Man må ha kompetanse og metodikk til å utnytte og implementere teknologien i praksis

– Smarte bygg er jo egentlig bare en stor datamaskin. Innen byggautomasjon er man ikke så vant til å jobbe med software og håndtere kompleksiteten på det nivået vi nå møter, sier han.

Hvordan koble IT-ingeniørfag med byggingeniørfag er en del av forskningen han gjør på Høgskolen i Østfold. Blant annet har han en student som skal skrive en master om system- og softwaremetoder i smarte byggeprosjekter.

Seks byggesteiner for et smart bygg

Et smart, komponentbasert bygg trenger seks hovedkomponenter som bygget må bestå av for at det kan fungere smart, mener han:

Sensorer: Du må kunne måle og observere for å kunne optimalisere. Utviklingen av små, trådløse og billige sensorer har hatt og har stor betydning for smarte bygg.

Aktuatorer: Hvis du ikke kan endre eller kontrollere byggets systemer, da blir det vanskelig å optimalisere driften.

Konnektivitet: Dette er selve nervesystemet og ryggraden til de digitale delene av et bygg. Denne komponenten består av nettverk, plattformer, med mer.

Autonome kontrollalgoritmer: For å minimere menneskelig kontroll og styring, og få til optimalisert styring av bygget, er det nødvendig med avanserte algoritmer.

Dataanalyse: For å få noen verdi ut av alle dataene som samles må de analyseres. Det smarte bygget må derfor ha en avansert analyseenhet.

Grensesnitt: Bygget må i stor grad kunne kommunisere med brukerne. Hvis ikke det responderer på brukernes behov, så vil det heller ikke oppleves som særlig smart. Dette er like viktig som dataen som sensorene samler inn.

– Hvis alle disse byggesteinene er på plass, og man har sørget for at de dekker reelle behov, da har du fått et smart bygg som gir noe tilbake, sier han.

Han presiserer imidlertid at det i mange tilfeller vil være mulig å generere verdi ved bruk av elementer av smart teknologi, selv om man ikke bygger et smart bygg fullt ut.

– I mange tilfeller vil man kunne realisere verdier med relativt enkle grep, ikke minst i eksisterende bygg, dersom man bruker teknologien fornuftig, sier han.

– Åpne standarder er fremtiden

Winther påpeker at hvis man skal klare å bygge smarte bygg som fungerer godt, og som er fleksible ved endringer, så må komponentene i bygget, som sensorer og plattformer bruke standardiserte grensesnitt.

– Da må man ha åpne standarder. Du må kunne bytte ut en sensor med en nyere sensor som måler flere ting og har lenger levetid på batteriet, og det må være plug and play, sier han.

Han er skeptisk til pakkesystemer, der du må kjøpe sensorenes tilhørende analysessytemer og plattform for at de skal kunne fungere, og løsninger hvor man tar seg veldig godt betalt for en tilleggsløsning som lar deg åpne for eksempel et API.

– Noen produsenter synes å tenke at lønnsomheten ligger i å utvikle låste systemer, men det tror ikke jeg er fremtiden. Faktisk snakket jeg akkurat med et amerikansk selskap som sa at salget økte kraftig da de bestemte seg for å gå bort i fra pakkeløsninger, sier han.

– Det er jo veldig gøy å høre da, avslutter han.