Elever laget app som finner vannlekkasjer – kommunen vil gi appen til alle

Det var da realfaglærer og sivilingeniør Ola Lie fikk en sjokkerende vannregning han så muligheten til å la elevene løse et utbredt problem. En ventil eller et filter sviktet i sisternen på toalettet og vannet rant jevnt og trutt. Lekkasjen var så liten at den først ble oppdaget da regningen kom.

Lie valgte å la elevene utvikle en løsning for å hindre uønsket og unødvendig sløsing med vann. Han koblet også sammen elever fra flere fag, fire klasser fra yrkesfag og studiespesialisering.

– Vi startet etter høstferien, fortalte Sander Rom Skofsrud, elev i 2. klasse realfag på studiespesialisering, da han presenterte prosjektet for skolens ledelse, andre elever og Indre Østfold kommune.

– Det var morsomt

Det kulle gå med 45 skoletimer til å skaffe nødvendig utstyr, konfigurere, programmere og installere. En forutsetning for det hele er nye smarte vannmålere. Tre målere er nå installert, 2 på skolen og en siste i et annet kommunalt bygg.

Prosjektet falt i smak hos elevene som var med.

– Det var morsomt, fordi vi fikk til noe. Det var ikke bare teori. Noen ganger kom vi på skolen for å jobbe selv om det var fridager, sier Amiin Mohamed Ahmed, elev på realfag.

Kristoffer Braadlie deltok fra Datateknologi og elektronikk. Han forteller at deres oppgave var å sørge for at data fra vannmåleren og opp i nettskyen. De brukte Raspberry pi og fire programmer som de selv hadde konfigurert.

– Det vanskeligste var vårt eget skolenett, så måtte vi lære Linuxkommandoer, sier Braadlie.

Utstyr fra Tyskland

Han forteller at de ikke fant noen leverandører av MBus usb-dongle som kunne overføre data trådløst til Raspberry pi, så en slik måtte kjøpes fra Tyskland. Sammen med den brukte de Mosquito MQTT, Node Red og Cloud Firestore.

– Vi fjernet alle unødvendige data, som temperatur og målenummer. Vannmåleren registrerer hvert 90. sekund, men vi valgte å hente ut informasjonen hver time, sier Braadlie.

Til å utvikle appen til telefonen brukte de Flutter Dart, den kan brukes både til Android og Iphone.

Dermed kan enhver følge med på eget vannforbruk, og også oppdage lekkasjer, for eksempel ved at det brukes vann når ingen er hjemme, eller at forbruket øker uten åpenbar grunn.

Vil ta systemet i bruk

Indre Østfold kommune er imponert over hva elevene har fått til, og ønsker å ta systemet i bruk.

Kommunen har nå installert rundt 4000 smarte vannmålere. Det er kommunen som sitter på krypteringsnøkkelen, mens det er boligeier som har eierskapet til dataene fra måleren. Før prosjektet startet var skolen i kontakt med Datatilsynet for å sikre seg at ingen regler ble brutt.

– På sikt har vi et ønske om at alle skal ha tilgang til appen og motta et varsel hvis noe går galt, dette vil vi følge opp, lover Heidi Haakaas, konsulent i Vann, avløp og miljø i kommunen.

Kommunen leverer vann for 60 millioner kroner i året, hvor mye av dette som er unødvendige lekkasjer etter vannmåleren er det ingen som vet.

I tillegg til at elevene har hatt et prosjekt som vekker interesse og som høyst sannsynlig vil bli videreført skiller dette seg også ut gjennom undervisningsformen.

Unikt

– Vi la til rette og ga elevene verktøyene, men det var de som gjorde jobben. For noen var programmering en bratt læringskurve, sier Lie.

Bård Tømmeraas Løken er lærer på el-energi og ekom. Han sier prosjektet har noe unikt ved seg.

– Fordi her har prosjektet vært styrende for fagene, i skolen er det ofte omvendt. Dessuten ser vi at byggenæringen i økende grad ønsker å binde de ulike fagene sammen, sier han.

Ola Lie, som initierte prosjektet er enig.

– For meg er dette bottom-up i motsetning til top-down undervisning. Drivkraften har ikke vært hva noen har skrevet og bestemt i læreplanverket. Vi prøver hele tiden å gjøre undervisningen mer tidsaktuell, interessant og spennende for elevene. Da er det også lettere å være lærer, sier Lie

Rektor Vigdis Gjerberg på Askim videregående skole, en stor skole med 1000 elever, er enig i at dette er unikt.

– Fordi et prosjekt som inkluderer fire forskjellige klasser er nytt. Dette kommer vi til å utvikle videre, sier hun.

Ennå er ingen konkrete planer på bordet, men Gjerberg ser for seg at innen helse og omsorg kan det være interessante prosjekter for kommende elever.