Dette huset skal tilknyttes «geotermos» og gå i pluss med god margin

Ås, Viken: I utkanten av NMBUs universitetsområde på Ås har to hendige 60-åringer bygd et demonstrasjonsanlegg for en energiløsning de påstår er så effektiv at folk flest vil kunne vinke farvel til strømregningene. Fornybar og utslippsfri er den visst også.

De to gründerne hevder at om dette bygges ut i stor skala, kan det bidra til at NVE slipper å oppgradere kraftnettet, for her vil solenergien utnyttes til fulle, sommer som vinter. Store deler av vannkraften vil vi kunne selge til utlandet.

– Da vil vi kanskje få glede av sjøkablene, likevel, sier Wilhelm Huus-Hansen, salgs- og markedsføringssjef i Noranergy.

Med base i energimiljøet på Ås har selskapet holdt på i snart et tiår med å utvikle et mer effektivt system for lagring av solenergi i bakken.

Store, termiske sesonglagre

Ved å bygge store, termiske sesonglagre på minimum 1 GWh vil «tilført energi balanseres mot tapet». Poenget er at store lagre har lavere tap enn små, relativt sett. Temperaturen i lagrene vil stige over tid og bli så høy at den kan brukes til oppvarming. Målet er at vi skal klare oss helt uten andre oppvarmingskilder.

Løsningen har foreligget en stund, men uviljen mot å ta den i bruk har vært og er stor, ifølge Huus-

Hansen.

Han mistenker at en del av motstanden skyldes at løsningen er så effektiv at enkelte bransjer risikerer å få mindre å gjøre. For om vi får tilgang til rikelige mengder varmeenergi i bakken, vil ikke behovet for energieffektivisering bli like prekært lenger.

– Hvor mange artikler har dere ikke skrevet om energieffektivisering bare i Teknisk Ukeblad? spør Huus-Hansen retorisk.

– Det er enøk, enøk, enøk! utbryter han oppgitt.

Solenergi om vinteren

«Geotermosen» selskapet har utviklet, handler kort fortalt om at man perforerer grunnen i et område med energibrønner, fra 150 til et par tusen relativt grunne brønner, maks 100 meter dype, med brønnavstand på tre til fem meter, som er kort i denne sammenhengen. I brønnene monteres vannsirkulasjonsrør der energien legges sløyfer med vann, som er oppvarmet av en varmepumpe, som igjen er drevet av solceller.

– Det er mange som ikke tror at bakken kan holde på store energimengder, men det er godt dokumentert at det er oppnåelig, sier Huus-Hansen.

Han viser til Drake Landing Solar Community, som har et lignende oppsett, men understreker at Noranergys løsning er vesentlig enklere og rimeligere, og at naturinngrepene knapt vil bli synlige.

Siden mange hus vil dele på den samme oppvarmingskilden, vil det bli en forholdsvis beskjeden investering for den enkelte, på linje med det et vanlig varmepumpeanlegg for en bolig koster, ifølge opphavsmennene.

Fra solfangere til solceller

– I utgangspunktet brukte vi solfangere til å forsyne systemet med varmt vann, en løsning som bare krevde små sirkulasjonspumper, sier Petter H. Heyerdahl, førsteamanuensis i realfag og miljøfysikk ved NMBU.

– Etter hvert som prisene på solceller gikk ned og effektiviteten opp, viste det seg som en enda bedre løsning, forklarer Heyerdahl.

Inne i det nevnte demonstrasjonsanlegget skal vi litt senere få kjenne på røret fra solfangerne. Da har sola brent på taket hele formiddagen, og røret er knapt til å ta på. Kokende hett.

Heyerdahl har undervist i energisystemer i en mannsalder, og det var ved å kombinere gammel og ny kunnskap at løsningen ble klekket ut. Oppfinnerens kontor på Ås er av professortypen, trangt, mørkt og overlesset med litteratur. Som skapt for «Synnøve rydder opp» og de andre interiørprogrammene som går på TV for tiden.

Solcellene han skryter av, er desto mer tidsriktige. En innvending mot solceller er imidlertid at de ikke produserer noe som helst når vi trenger dem som mest, det vil si midt på vinteren. Det geniale med geotermisk lagring er at man kan ta vare på solenergien i sommerhalvåret og bruke den til oppvarming når kulda kryper inn.

Konkret distribueres varmen fra grunnen via kollektorer og vannbåren gulvvarme, alternativt radiatorvarme der det er mulig å bruke gamle oljefyringsanlegg.

Tja, ikke så revolusjonerende, dette, kanskje, det er jo flere som har lansert lignende løsninger allerede? Vel, det genuint nye med Noranergys system skal være det som befinner seg under bakken. Antallet og måten energibrønnene er stilt opp på.

Termoseffekten

– Hva er forskjellen på dette og en vanlig energibrønn med bergvarme?

– Jo, det skal jeg fortelle deg, innleder Wilhelm Huus-Hansen.

Vi har forflyttet oss til et rommeligere lokale med møtebord, og Huus-Hansen reiser seg resolutt fra stolen, griper et krittstykke og på en nostalgisk, grønn skoletavle gir han seg til å skrible forklarende figurer og forkortelser.

En stund senere har vi forstått at det er samspillet mellom de mange energibrønnene og fjell- og løsmassegrunnen som utgjør forskjellen mellom deres og andres løsninger.

I stedet for at hvert hus har hver sin energibrønn, skal femti eller flere boliger og grupper av bygninger dele et sesonglager på 1–10 GWh. av energibrønner. Sesonglagerets arkitektur vil variere med størrelsen, fra noen få til mange temperatursoner. Lavtemperatur ytterst, høytemperatur innerst.

– Så kan vi hente ut de temperaturene som til enhver tid er mest gunstig ut fra oppvarmingsbehovet, sier Huus-Hansen, fremdeles med kritt i hånd.

Nå går dagens foreleser, som på nettsiden til Noanergy beskrives som «realist med årelang erfaring med av salg og markedsføring av geoenergianlegg og polymerteknologi», over til å tegne piler på tavla. Piler som viser de ulike termiske bevegelsene som inntreffer henholdsvis om sommeren og vinteren.

Den typiske termoseffekten oppnås ved at brønnene i midten holder på varmen takket være de omsluttende brønnene og de oppvarmede grunnmassene. Det gjør at en tilstrekkelig mengde av grunnen vil ha høytemperatur vinteren gjennom – selv om varmen kontinuerlig veksles mot nedkjølt, brukt gulvvarmevann.

– Mens ytelsen til en vanlig, enkeltstående energibrønn ofte avtar med årene, er løsningen vår nærmest evigvarende. Vi fyller stadig på med gratis solenergi for å opprettholde

oppvarmingstemperaturen, sier Huus-Hansen.

Testes ut i flere kommuner

I disse dager skal systemet deres settes ut i livet på Færder energifabrikk i Tønsberg, mens Horten kommune vurderer å teste løsningen. I Vinje i Telemark er et forprosjekt nylig startet.

På Fjell skole i Drammen er imidlertid en forløper for systemet allerede bygd ut, og ifølge Huus-Hansen yter anlegget som forutsatt.

– Drammen kommune er foregangskommune som satser der andre nøler, mener han.

På Skoppum i Horten er fem hus i et nytt boligfelt tegnet med store, sørvendte pulttak for å maksimere innhøstingen av solenergi, i samme ånd som kontorbyggene Powerhouse Brattørkaia i Trondheim og «Den grønne diamanten» i Porsgrunn.

Boligfeltet har ikke den størrelsen Noranergy mener må til for å dra full nytte av synergieffektene en stor brønnpark gir, men, som Horten kommune skriver i en presentasjon, dette er et demonstratorprosjekt. Formålet er å vise at varmeenergi kan nyttiggjøres til romoppvarming og varmtvann uten å gå via elektrisitet. Dette har sine fordeler i et land der brorparten av strømmen i en gjennomsnittsbygning går til oppvarming.

– Siden vi vil ha et betydelig overskudd av varme med systemet vårt, trenger vi ikke bygge like energieffektivt som dagens standard tilsier. Slankere hus og forenklet bygging vil slå positivt ut både på kvadratmeterprisen og klimagassutslippene, sier Huus-Hansen.

«Låner» strøm om vinteren

I beregningene har de derfor lagt inn et høyere oppvarmingsbehov enn i moderne boliger uten deres energikonsept. Likevel skal det ikke velte plusshus-estimatet. For det eneste man trenger elektrisk strøm til når oppvarmingen er sørget for, er lading av batterier, lys og husholdningsartikler.

Og selvfølgelig litt effekt til pumpene som sørger for at væsken sirkulerer mellom gulvvarmerørene og energibrønnene.

– I løpet av et år vil solcellene produsere mer energi enn man trenger til både å varme opp fjellet og annet forbruk, så om sommeren vil huseierne selge strøm til nettet. Dette vil overgå det de trenger å kjøpe tilbake om vinteren, sier Heyerdahl, som er kommet tilbake etter et intervju med en mulig avløser til hans egen stilling ved NMBU.

– Jeg driver med kistespikring om dagen, fleiper 68-åringen.

Den mye siterte førsteamanuensisen har hatt sitt daglige virke ved instituttet i 40 år. Når han nå går av med pensjon, kan han vie seg helt og fullt til Noranergy.

Også Vinje kommune nysgjerrige på geotermosen deres. I første omgang har de finansiert et forprosjekt, der målet er å finne ut hvor mye de kan spare med slike termiske batterier.

Til slutt et tankekors fra Wilhelm Huus-Hansen, som har lagt fra seg skolekrittet og satt seg igjen:

– Husk at Norge mottar 300.000 milliarder kilowattimer solenergi hvert år. Hvis vi klarer å utnytte én promille av dette, er det nok til å dekke hele landets energibehov.