Det virkelig innovative ved Deichman Bjørvika befinner seg under bakken

Bjørvika, Oslo: På spørsmål om hva som teknisk sett er det mest spennende med det nye hovedbiblioteket i Oslo, svarer Agnar Bang Haagensen kontant: sorteringsanlegget.

Haagensen er fagansvarlig for logistikken ved biblioteket. Etter 40 år med samme arbeidsgiver har han vært vitne til mange ulike måter å omfordele bøker på. Små forbedringer har gradvis gjort sorteringsjobben enklere. Men da hovedbiblioteket tok med seg alle de 450.000 bøkene sine fra Hammersborg til det nye bygget Bjørvika, skjedde det et byks i utviklingen.

Selv om det er seks etasjer i det nye biblioteket, trenger ikke bibliotekarene gå en eneste trapp eller buksere en eneste tralle i heisen. For bøkene har sin egen heis. En 36 meter høy sjakt med avstigning i hver etasje. En radiobrikke sørger for at bøkene vet nøyaktig hvor de skal, ja, til og med hvilken vei de skal vende ryggen når de er framme ved bestemmelsesstedet.

Ingen bæring

Mens de andre som er på visning i det nye praktbygget, glaner storøyd opp mot den kunstferdige betonghimlingen og de sekskantede lyskildene i taket, blir TU Bygg geleidet ned i underetasjen.

– Det er kjelleren som er hjertet i logistikken her, forteller Haagensen.

Han og Tomm Johannessen, som er seksjonsleder for IKT og logistikk, forklarer hvordan bøkene ble sortert inntil nylig. En manuell jobb med registrering på pc, utskriving av omslagskort, ombæring på tralle eller i kasse og sortering etter Deweys desimalklassifikasjon.

Det siste hjelper ikke automatiseringen på Deichman Bjørvika med, men du kan være ganske sikker på at bøkene som kommer ut fra heisen, havner i rett tralle, og at ingen skal til en annen etasje eller filial.

– Bæringen mellom etasjer og avdelinger er helt borte, fastslår Haagensen.

Verdens største

Nede i kjelleren åpenbarer det seg et langt rullebånd satt sammen av en lang rekke moduler. Mens vi er til stede, kommer det en bok om klosteret på Hovedøya ned med heisen. Den glir bortover båndet i en rask, nesten lydløs bevegelse, før den plutselig stanser og, med stor besluttsomhet, skyter fart ut til siden og lar seg falle ned i en grå plastboks.

– Leverandøren av sorteringsanlegget vårt lager også bagasjebånd til flyplassene, opplyser Haagensen.

Ettersom hovedbiblioteket tar imot bøker som er lånt fra andre Deichman-bibliotek i Oslo, involverer logistikken også varebiltransport. Bøkene som havner på dette båndet skal kanskje til Torshov, Røa eller Stovner. Til sammen har Deichman 22 filialer rundt omkring i hovedstaden, inkludert ett sykehus og to fengsler. På et par falmede, brune skinnbokser i en hylle står det ganske riktig «Oslo fengsel» på etikettene.

– Vi er blitt fortalt at dette er det mest omfattende sorteringsanlegget som er lagd for bøker, med sju forskjellige heiser og 135 avkast, forteller Tomm Johannessen.

380 traller på én dag

I hver etasje er det et eget sorteringsrom. Alle bøkene som ankommer via leveringslukene inne i foajeen eller ute på gata, kan passere alle sorteringsrommene før de når målet. Hvis de ikke stiger av båndet i en av etasjene, havner de i en boks i kjelleren for videre befordring. Hvis noe går galt underveis, blinker varsellampene på de store skjermene som er utplassert langs samlebåndet.

– Det kan for eksempel være at en tralle er i ferd med å bli full, forklarer Agnar Haagensen.

Da hovedbiblioteket lå på Hammersborg, kunne det komme inn bøker nok til mellom 200 og 300 traller hver dag, opplyser han.

– Rekorden var vel 380, presiserer Tomm Johannsessen.

Og hver eneste bok måtte altså tagges manuelt etter en bestemt sorteringsmatrise. Var boka reservert av noen? Kanskje det var en leser i en annen bydel som ventet på den? Deretter måtte den legges i rett kasse eller tralle.

RFID-system

– Det var ikke til å unngå at bøker havnet på feil sted av og til. Nå blir bøkene skannet når de ankommer, og slike feil skal ikke forekomme lenger. Automatikken tar seg av resten, opplyser Johannessen.

I hver etasje er det mobile arbeidsverktøy, såkalte assister. På assisten finnes blant annet oversikt over alle medier som er reservert, også kalt digitale plukklister. De ansatte finner fram til enheten som er reservert, og bruker assisten til å skanne RFID-brikken i boka for å kvittere den ut. Boka sendes så til det biblioteket som brukeren har valgt som hentebibliotek. Asissten brukes videre til å skanne bok og aktuell hentehylle, som også er utstyrt med RFID-brikker, og det går da ut automatisk sms eller e-post til brukeren om at boka er klar til henting.

– Vi har gått fra en prosess med lapper med hentenummer i hver bok og mye manuelt arbeid, til lappefri og neste helt digital løsning, sier IKT-sjefen.

– Det hendte nok at samme bok ble plukket to ganger tidligere, fordi bibliotekarene ikke rakk å oppdatere plukklista raskt nok, tilføyer han.

Fortsatt en jobb å gjøre

I alt er det 135 avkast på Deichman Bjørvika. Det vil si steder der bøker og tidsskrifter kan løsrive seg fra rullebåndet. Ved hvert avkast går rullebåndet i sløyfe fordi en rad med bokkasser. Det er mange hjul og deler i bevegelse samtidig for at verdens største boksorteringsanlegg skal fungere knirkefritt.

– Det er nok å vaske, smøre og stelle, ja, bekrefter Haagensen.

– Hva med bibliotekarene, hva skal de drive med nå?

– De vil fremdeles jobbe med bokoppsetting og plukking. Ellers vil de ha mer tid til publikumsveiledning og formidling, svarer han.