Denne norske vindeltrappen veier 20 tonn og står av seg selv

Horten: Hvert trinn består av tre profiler lagt oppå hverandre. Den øverste profilen er bredere en den i midten, som igjen er bredere enn den nederste. Dermed blir opptrinnene rette samtidig som hver profil har en annen å hvile på.

Sett fra undersiden framstår trappen som en perfekt vifte med lik avstand mellom alle de 250 profilene. Slik fortsetter trappen oppover med én omdreining per etasje.

– Matematikken er enkel. Alle elementene er fragmenter av en sirkel, sier Tron Meyer, arkitekten som har designet trappen.

Ideen var å lage en stabletrapp av limtreplater som er i perfekt likevekt slik at den står av seg selv. I dette tilfellet er det en stålsøyle i midten av trappen, men den står der for å holde etasjedekkene oppe.

– For oss var det en kompliserende faktor at vi måtte bygge rundt søylen. Trappen vår står av seg selv og er ikke festet til stålet i det hele tatt. Profilene er festet til hverandre i kjernen, men på grunn av søylen måtte noen av profilene freses litt annerledes. Egentlig skal det holde med tre ulike innstillinger på CNC-maskinen, sier Meyer.

Han sikter til de store fabrikksagene som kan programmeres til å frese ut treplater i alle tenkelige former. For arkitekten har det vært om å gjøre å finne en enkel matrise, slik at trappen kan produseres industrielt i varierende størrelser.

Langreist eik

Det var under en visningsrunde på nye Horten videregående skole at TU Bygg fikk øye på den usedvanlige trappen i midten av det åpne fellesarealet, som går fra ende til ende i det prisbelønte massivtrebygget.

Bygningskroppen følger et gammelt hundetråkk i parken som det nye bygget har lagt beslag på. Om hundene og hundeførerne kommer til å snuse seg tilbake til sine gamle spor når bygget står ferdig til høsten og fylles opp av 1400 elever og lærere, gjenstår å se.

Hensikten har i hvert fall vært å bygge en åpen og inkluderende skole der folk flest skal kunne ferdes, gå på åpne forelesninger etter skoletid og kanskje benytte seg av kantinetilbudet.

Det er imidlertid miljøambisjonene skolebygget har fått sine utmerkelser for. I mai 2018 fikk ble Vestfold fylkeskommune, som er byggherre, tildelt sertifikatet Breeam Outstanding for design og prosjektering.

Det er den høyeste utmerkelsen i Breeam-systemet, en utmerkelse bare tre bygg i Norge har oppnådd så langt. I mars 2019 vant bygget sågar den internasjonale prisen Breeam Awards for beste offentlige byggeprosjekt.

TU Bygg kommer tilbake med detaljer om de omfattende miljøtiltakene i en senere artikkel. Ett av tiltakene er å bygge i tre, og det var naturligvis også et krav til . Arkitektkontoret Risa Meyer, hvor Tron Meyer utgjør den ene halvparten, valgte nord-amerikansk eik til prosjektet.

– Med så høye miljøambisjoner, hvorfor ikke velge eik fra en skog i nærheten?

– Norsk eik har for mye kvist i seg, som mange oppfatter som mindre pent. Ellers i Europa har jeg hørt at mesteparten av eiken går til eikefat for ølbrygging, så prisene er skyhøye, forklarer Tron Meyer.

Bygde modell av trappen

Trappemontørene i Horten stabler eikeprofilene tørt, det vil si uten å skru eller lime dem fast. Platene i stablekonstruksjonen støtter hverandre, så det er ingen fare for utglidning. Standardtykkelsen på profilene er 56 millimeter, men i enkelte tilfeller har det vært nødvendig å ta høvelen fatt for at trinnene skal stemme hundre prosent overens med hvert etasjeplan.

– Presisjonen har vært pinlig høy. Vi lager alltid fysiske modeller i samme materiale som trappene vi skal bygge, slik at vi avdekker feilkilder i tide. Det er mye som står på spill når tonnevis med eik skal kuttes til. Én feil på matrisen er nok til at alle de 620 profilene i dette prosjektet ville måtte leveres tilbake, sier Meyer.

Tre er som kjent et organisk materiale som påvirkes av temperatur og fuktighet. Fordi limtre er krysslimt, er det mindre følsomt for slike variasjoner enn heltre. Lamellene ligger i hver sin retning og låser hverandre. For Tron Meyer er skjæreretningen på sagbladet en detalj av større betydning.

– Jeg var på fabrikken og sjekket innstillingene på sagen, slik at jeg visste hvilken retning fibrene ville bli kuttet i, sier han.

Tilbake på gamle tomter

Han forteller at de fleste kundene til arkitektkontoret Rise Meyer befinner seg i utlandet. Det er visstnok mange nedover i Europa som er svake for skandinavisk design. For Meyer er det med andre ord lenge siden han har hatt så kort vei til jobben. Horten ligger bare fire mil fra Drammen, hvor Rise Meyer holder til.

– Dette er dessuten det største oppdraget vi har hatt. Det er en superbonus, sier Meyer, arkitekten og bildekunstneren som selv har gått på Horten videregående skole i sin tid.

– Jeg tok tegning, form og farge her, sier han.

Det vil si i et mursteinsbygg i nærheten hvor skolen har holdt til fram til nå.