Bygger ny legevakt med gamle hulldekker – skaper ny trend

Skanska har sammen med Omsorgsbygg og Contiga, i tillegg til flere andre partnere, hatt et pilotprosjekt om ombruk av betonghulldekker.

Dekkene stammer fra R4, bygget som lå i Grubbegaten bak Høyblokka. Der var det 28 dekker som ble tatt ut for å brukes på nytt. R4 stod ferdig i 1988 og var tenget av Erling Viksjø. Bygget ble så skadet i terrorangrepet i 2011 at det har stått tomt siden. I fjor ble det revet.

– Vi brukte ett til fullskala test, de 27 øvrige skal alle monteres på legevakten, forteller senior miljørådgiver Henning Fjellheim i Skanska.

Bredden på dekkene er standardisert, så er det noe varierende lengde. Flere av dem blir også kuttet noe. Til sammen vil de gamle dekkene utgjøre 300 m².

Nye prosesser

Det finnes ingen standarder eller rutiner for slikt. Sirkulærøkonomi og ombruk er i vinden som aldri før, men det er pilotarbeid Skanska, Omsorgsbygg og Contiga nå har gjort.

– Contiga var viktige i rivingsprosessen, og vi har måttet utviklet helt ny prosess for å dokumentere egenskapene. Så har vi måttet finne kritiske prosesser, og utvikle kontrollsystemer for å dokumentere hele prosessen. I siste instans er det Direktoratet for byggkvalitet som gir godkjennelse, men det er opp til de prosjekterende å skaffe nødvendig dokumentasjon, sier Fjellheim.

De tre aktørene utarbeider nå en sluttrapport om erfaringene, med hovedfokus på kostnader og prosesser. Den blir åpen og tilgjengelig for andre i byggenæringen.

– Kostnaden i dette pilotprosjektet anslås til ca. 10 ganger kost av nyproduserte hulldekker. Det er vViktig å presisere at dette er et pilotprosjekt og første gangen det gjøres, sier Randi Lekanger, miljøsjef i Skanska.

Også Entra har brukt hulldekker på nytt, men på en noe annen måte. Da ble det brukt påstøp. Det som er annerledes i det siste prosjektet er at det er utviklet en repeterbar prosess.

Norsk spekk på vei

Neste steg er å få på plass en norsk spesifikasjon, gitt ut av Standard Norge.

– Vi forbereder nå et høringsdokument som blir spredt til et utvalg fagmiljøer.

Selv om arealet som nå blir bygget med ombruk er forholdsvis lite, er Skanska sikker på at dette kan bli stort.

– Ved å ombruke alle hulldekker i eksisterende bygningsmasse vil man kunne spare inntil ca. 2,4 millioner tonn CO₂ ekvivalenter – dette er potensialet for besparelsen ved ombruk av alle hulldekker som fins i Norske bygg i dag, sier Lekanger.

Vil robotisere og industrialisere

Fjellheim ser muligheter for industrialisering av prosessen.

– Det egner seg godt for robotisering. Jeg kunne godt tenke meg å ta en prat med dem som stod bak Nlink og boreroboten. Nå har vi et proof of concept og Betongelementforeningen har tall som viser at det er veldig mye der ute, og det rives hele tiden.

I Sogndal, der Nlink har hovedkontor, blir ideen godt mottatt.

– Det er jo en interessant idé, svarer Roger Flølo, daglig leder i Nlink, på spørsmål fra Teknisk Ukeblad om de kan ta utfordringen fra Skanska.

Flølo legger til at et slikt utviklingsprosjekt vil måtte inkludere en eller flere industrielle aktører.

– Vi har spisset vår strategi slik at vi nå i større grad utvikler konsepter. For å utvikle en slik robot må vi ha med en som leverer denne typen utstyr.

I tillegg ser Flølo for seg at entreprenørene også må spille en rolle om utviklingen skal bli vellykket.

– Skanska og andre entreprenører kan bidra med hvordan roboten skal fungere, og hvordan den kan tilpasses deres arbeidsflyt, sier han.

Fjellheim ser også potensial for ombruk for langt mer enn hulldekker. Han viser til Entra som har fått til mye ombruk i et prosjekt i Oslo, også de har brukt dekker, men da med påstøp. Så er det brukt noe stål på nytt. Skanska har ideer til nye prosjekter.

– Ja, det er interesse for å se på ombruk av tekniske anlegg, sier Fjellheim.

Lekanger forteller at Skanska har flere prosjekter under forberedelse, og at de også har prosjekter støttet av Forskningsrådet for å redusere utslipp, blant annet Construciton Site Zero Waste.

– Det er en erkjennelse av at vi må bruke mindre. Utfordringen for samfunnet og for byggenæringen er at vi må legge mindre beslag på jordens materialressurser, noe som innebærer at vi må bygge mindre helt nytt og rehabilitere og gjenbruke/ombruke mer og redusere avfallsproduksjon. Vi har flere initiativ innen tema, både i «pipeline», men også pågående. Et av dem blant annet Construciton Site Zero Waste med mål om avfallsfrie byggeplasser, sier Lekanger.