Byggenæringen har ikke levert data til stor undersøkelse om byggfeil

Forfatterne av rapporten «Omfang av byggfeil i Norge» har funnet at det er gjort feil for milliarder av kroner, og at det er feil i tre av fire ferdigstilte bygg. Nå forteller Simen Pedersen i Menon Economics, som har ledet arbeidet, at de reelle kostnadene for byggfeil høyst sannsynlig er mye høyere enn det som rapporten viser.

Byggenæringen selv holdt kortene tett mot brystet og prosjektgruppen har i liten fått tilgang til data fra næringen.

Den viktigste kilden har vært data fra Norsk takst og forsikringsbransjen. Arkitektbedriftene og Rådgivende ingeniørers forening har også delt data. Men fra Entreprenørforeningen bygg og anlegg og Byggenæringens landsforening har ikke prosjektgruppen fått data som holder god nok kvalitet.

Betydelig større kostnader enn det som er avdekket

– Vi har virkelig forsøkt. Dette betyr at det er en diskrepans mellom det vi vet og hva som finnes av byggfeil, sier Pedersen.

Fra rådgivende ingeniørers forening har det kommet noe data. Skal vi tro disse kommer det få feil fra den kanten. Tallene viser et snitt på 16 feil per 10.000 bygninger. Det betyr at rådgivende ingeniørselskaper i Norge står for 45 byggfeil per år. For arkitektene ser det ut til å stå enda bedre til. Tall fra bransjeorganisasjonen Arkitektbedriftene viser 8,4 feil og privatrettslige mangler per 10.000 bygning i perioden 2015-2020.

De dataene rapporten er basert på viser kostnader ved reparasjon etter at skadene er oppdaget. Derfor mener Pedersen det er all mulig grunn til å tro at de samfunnsmessige kostnadene ved byggfeil er betydelig høyere enn det som nå er avdekket.

En annen svakhet ved dataene er at de ikke sier noe om årsak. Derfor er det også vanskelig å forstå årsakene til at byggfeil skjer. Pedersen peker på at helseproblemer som følge av dårlig inneklima kan ha sin årsak i byggfeil som ikke er avdekket.

Mange milliarder hvert år

I rapporten er det vist til en svensk undersøkelse som antyder at der gjøres det byggfeil for mer enn 100 milliarder kroner hvert år. Da ser de norske tallene, rundt en halv milliard, ganske snille ut. Men Pedersen sier at om vi beregnet som svenskene har gjort ville tallene vært mange milliarder hvert år, også i Norge.

– De har tatt med kostnadene som påløper for entreprenørene og de har også tatt med kostnadene for samfunnet. Vi har kun data for reparasjonskostnadene ved det som er oppdaget.

Brit Roald, senioringeniør hos Direktoratet for byggkvalitet (Dibk) skriver i en e-post at også tidligere studier har indikert at omfanget av byggfeil og mangler trolig er relativt omfattende, på tross av byggenæringens egen innsats og myndighetenes virkemidler for å sikre en forsvarlig.

Statssekretær Nancy Porsanger Anti i Kommunal og distriktsdepartementet skriver, via kommunikasjonsavdelingen, at hun tar rapporten til etterretning.

– Vi vil vurdere hvordan den kan benyttes i det videre arbeidet i dialog med blant annet Dibk, skriver Anti.

Entreprenørforeningen bygg og anlegg, som er den største branjeforeningen i Byggenæringens landsforening, var ikke klar over at rapporten var gitt ut da Teknisk Ukeblad ba om en kommentar. Foreningen har til nå ikke gitt noe svar på hvorfor det har vært vanskelig å gi data til gruppen som har studert omfanget av byggfeil.

Kommunal og distriktsdepartementet har heller ikke svart på spørsmål om om hvordan rapporten fra Menon skal brukes.