Byggenæringen får 145 millioner i ekstra avgifter – før første spadestikk er tatt

I en tid hvor det er bråstopp i boligbyggingen og en hel næring er bekymret for fremtiden har Stortinget valgt å øke arbeidsgiveravgiften med fem prosent.

– For medlemmene i RIF koster den avgiftsøkningen alene 100 millioner kroner. Den økte avgiften svekker norske kompetansebedrifter sin konkurransekraft da vi konkurrerer i et internasjonalt marked. Blir konsekvensen at utenlandske selskaper får mer oppdrag, er det ikke bare de norske bedriftene som taper, men også den norske stat, sier Hansteen.

Avgiftsøkningen rammer også arkitektene. Steinar Skjerdingstad, leder av bransjeorganisasjonen Arkitektbedriftene i Norge kaller den «en ulykke for arkitektbedriftene». Han har beregnet kostnadene ved den økte arbeidsgiveravgiften til 45 millioner kroner for alle landets arkitektkontorer og 40 millioner for egne medlemsbedrifter.

– Avgiften er en ren inflasjonsdriver som over tid øker kostnadene i byggenæringen ytterligere. Marginene er allerede presset, og en tilleggsavgift burde kommet som skatt på inntekt eller resultat. For arkitektbedriftene øker dette kostnadene uten at det på kort sikt kan hentes inn på inntektssiden, skriver Skjerdingstad i en e-post til TU.

Så vidt TU erfarer har det ikke vært noen tilsvarene øking i våre naboland. Dermed får ingeniørselskaper og arkitektkontorer i Sverige og Danmark en konkurransefordel overfor norske konkurrenter, servert av Stortinget.

Ekstra stein i sekken

Hun sier at det virker som om dette kom inn helt i sluttfasen av budsjettforhandlingene. Politikerne manglet 7 milliarder og valgte å legge på arbeidsgiveravgiften.

– Det ble gjort uten noen som helst utredninger av konsekvenser for markedet, konkurransekraften eller byggherrer. I noen kontrakter er det klausuler om prisjustering. Hansteen kaller avgiftsgrepet «å legge en ekstra stein i sekken til norske ingeniører» og sier det er fare for at det svekker norske kompetansemiljøer.

Denne avgiftsøkningen trådte i kraft samtidig som stadig flere arkitekter permitteres på grunn av manglende oppdrag. Link Arkitektur har måttet permittere 7 av sine 270 arkitekter, alle i Bergen.

– Som alle andre i bransjen merker vi at det er et utfordrende marked og ser nå konsekvensene av lavere ordretilgang og tøff konkurranse, skriver Martha Bergh Lunde, som er selskapets finansdirektør.

Venter oppsving

Likevel karakteriserer hun starten på 2023 som tilfredsstillende. Noe av grunnen er at Link Arkitektur har diversifisert oppdragsportefølje innen offentlig og private prosjekter.

I Oslo har Dyrvik Arkitekter måtte permittere fem av sine 40 arkitekter. Likevel er daglig leder Halvor Bergan optimist, og han venter at det vil bli lettere allerede over sommeren.

– Vi har fått signaler fra flere kunder som har satt prosjekter på vent at de vil starte igjen når sommeren er over.

Bergan sier at arbeidet med reguleringsplaner går som normalt, det er først og fremst boligsektoren som er rammet, og i noen grad næringsbygg.

– Vi har flere boligprosjekter som vi ferdigstilte som forprosjekt i fjor høst. Normalt ville de bli lagt ut for salg, og arbeidet med detaljprosjektering ville vært i gang. Disse er nå satt på vent, ut fra situasjonen hvor det neste ikke selges nye boliger nå.

Bruker byggenæringen til å dempe inflasjon

Foreløpig har ikke ledigheten nådd rådgiverne, men de er på vakt.

– Vi ser signalene. Rett nok kommer vi fra et høyt aktivitetsnivå, men samfunnsbehovene er jo fortsatt der. Regjeringen bruker kutt i byggenæringen for å dempe inflasjonen, men dytter da også et stort forfall og behov for både vedlikehold og nybygging foran seg.

Hansteen sier hennes medlemsbedrifter så langt har klart seg godt, og hun er ikke kjent med at noen vurderer å permittere. På den positive siden peker hun på andre et voksende marked som miljø og energi, det kan dempe effekten av nedgang innen bygg og veibygging.

– Men det er usikkerhet, og usikkerheten i seg selv bekymrer. Når og hvor hardt vil nedgangen treffe oss, undrer hun.

Når det en gang snur kan det oppstå nye utfordringer. Planreservene vil være brukt opp, og lite vil stå klart til å bygges.

Hansteen sier det er vanskelig å se hvor lenge situasjonen vil vare, og når det snur. Rådgivende ingeniørers forening har startet arbeidet med en konjunkturmåling, den vil foreligge en gang på vårparten.

– Men alle piler peker mot trangere tider. Det som da blir viktig, er hvordan pengene brukes. Vi tror nemlig ikke på at bare kutte prosjekter er veien å gå. Isteden bør en se på hvordan kutte kostnader og økte samfunnsnytten til prosjektene.