Bøk erstatter stål i ny storbank

Tysk bøkefiner går som en rødbrun tråd gjennom det nye bankbygget i Stavanger, som er døpt «Finansparken». Det trekantede bygget blir Sparebank 1 SR-Banks nye hovedkontor og ligger på den tidligere parkeringsplassen til Kuppelhallen i Bjergsted.

400-millionersbygget er omgitt av hvite trehus på den ene langsiden og fire–fem etasjers mursteinsgårder på den andre. Det er lite grønt å se på den arkitektonisk utfordrende tomten, men den nordlige spissen peker mot parkanlegget rundt Kuppelhallen.

– Det er kanskje det som skal rettferdiggjøre navnet Finansparken?

– Foran hovedinngangen bli det også et grøntområde, opplyser arkitekt Njål Undheim i Helen og Hard, som har tegnet bygget sammen med arkitektkontoret Saaha. Det rent konstruksjonstekniske er det den sveitsiske sivilingeniøren og trespesialisten Hermann Blumer som har stått for, sammen med rådgivere fra norske DOF (Degree of Freedom) og Multiconsult.

– Selv om det ikke er så høyt, er dette bygget større og mer teknisk avansert enn Mjøstårnet. Vi tror også det blir penere, sier prosjektleder Åge Holmestad fra Moelven Limtre under en omvisning torsdag i forrige uke, omtrent ett år før det sju etasjer høye prestisjebygget skal stå ferdig.

I november 2019 flytter om lag 650 sparebankansatte, som i dag sitter spredt på tre ulike kontorer i byen, sammen på denne adressen.

Soleklar norgesrekord

Finansparken overtar dermed tittelen Norges største næringsbygg i massivtre. De slår kontorbygget Valle Wood i Oslo, som er på 6700 kvadratmeter, ned i søylene.

Nøyaktig hvor mye tre som skal til for å kalle et bygg et trebygg, strides de lærde om. Finansparken har i hvert fall tre i alle bærende konstruksjoner,

Med sine totalt 22.600 kvadratmeter blir det et av Europas største massivtrebygg.

Selv om man trekker fra de tre underetasjene i betong, er det sju etasjer og 13.400 kvadratmeter igjen over bakken. Fortsatt størst i Norge, med god margin.

At bygget har en avstivende betongkjerne til trapper, heiser og tekniske rom, er heller ikke egnet til å diskvalifisere prosjektet som et trebygg.

Fra de dype, tyske skoger

Noe av det mest særegne med Finansparken, er likevel ikke totalarealet, men den sjeldne sammensetningen av tresorter, de massive, buede trappeløpene og dimensjonene på bæreelementene. De lengste limtresøylene i atriet er 24 meter høye, de lengste dragerne inne måler 20 meter.

– Slike spenn hadde vi ikke klart uten å forsterke med bøk. Alternativet hadde vært stål, sier Åge Holmestad fra Moelven Limtre, som har limt, presset og skåret til bøkefinerplatene fra Tyskland på sin egen fabrikk i Hedmark.

I alt har Moelven og tyske Baubuche levert 3410 kubikkmeter trevirke til prosjektet. Bare 12 prosent av dette er bøk, resten er gran. Bøken er likevel godt synlig overalt i bygget. For designerne har fargespillet mellom det høylyse grantrevirket og den rødlige bøken vært viktig.

– Vi tror det vil tilføre både varme og variasjon til bygget, sier Njål Undheim.

Hermann Blumer og de andre konstruktørene har nok vært mer opptatt av bøkens fysiske fortrinn. Foreningen Norske Lauvtrebruk beskriver bøk som et middels tungt treslag med meget gode styrkeegenskaper. Det er betydelig hardere enn gran, og det har overlegen bøyefasthet. Ifølge Åge Holmestad har bøken i en tetthet på over 800 kilo per kubikkmeter etter behandling hos dem, dobbelt så mye som krysslimt gran.

– Bøk er dobbelt så sterkt som gran på bøyning, sier Holmestad.

At bankbygget i Stavanger er blottet for skråstivere, som ofte er svært iøynefallende i massivtrebygg av slike dimensjoner, skyldes blant annet bøkens avstivende egenskaper. Dekkene i massivtre (CLT) og betongsjaktene i midten gjør naturligvis også sitt til at bygget står støtt.

Billigere enn ask og eik

– Ikke er prisen så verst, heller. Bøk koster mer enn gran og furu, men ikke på langt nær så mye som ask og eik, kommenter Holmestad og begrunner påstanden med omfanget av bøkeskogene på Kontinentet. Det er mye å ta av.

Han forklarer at bøkeplatene de fikk tilkjørt til Moelv, kom i tykkelser på 40 og 60 mm, og at det er de helautomatiske kutte- og pressemaskinene til limtrefabrikken, som former nesten alle bjelkene og søylene før de fraktes med trailere til Stavanger. Det er lite standardbøk å få kjøpt til konstruksjoner som dette.

– Bjelker på opptil 18 meter får vi kjøpt ferdig fra tyskerne. Som de du ser der, sier Holmestad og peker på en kolossal bjelke under nærmeste vindu. Mellom de høye vinduene langt smalere stolper, også de i bøk, noe arkitekten tror vil få bygget til å fremstå med en varm glød når det blir belyst innenfra om kvelden.

Håndslipt

En annen detalj vi legger merke til på runden vår i råbygget, er at det er brukt dybler av bøk også i knutepunktene mellom søyler og bjelker.

– Vi har slått dem inn med slegge, fire i hver knute, sier Oddmund Torjussen, byggeleder hos Faber Bygg, stavangerfirmaet som har montert bærekonstruksjonen.

Han forteller om bjelkerammer på opptil 18 tonn som ble heist på plass av tårnkranen, som visstnok er blant de mer muskuløse du får tak i. Mange av aksene ble skrudd sammen del for del etter at de ble reist, fordi de ville blitt for tunge å løfte sammen.

Vi får også se bilder av bjelker som blir håndslipt. Spesielt bøken er vel tatt vare på, den er glatt å kjenne på og holder nærmest møbelkvalitet, ifølge Faber-sjefen. Det er i det hele tatt lite å se av verken skruehull eller stålbeslag mens vi går rundt.

– En del er skjult av motstående bjelke, en del vil havne bak himlingene, som også blir av tre, forklarer Holmestad.

Arkitekt Undheim presiserer at de bevisst har unngått stålbeslag for ikke å bryte opp de rene treoverflatene.

– I stedet er det desto flere skruer, kommenterer Holmestad tørt.

Vil ha oppgjør med skrueleverandøren

Han kan fortelle at de lengste skruene er en hel meter lange. Han kan også fortelle at det er noe ganske annet å skru i bøk enn i gran og furu.

– Det har røket en del skruer underveis, mange allerede på andre eller tredje gjenge. Ifølge skrueleverandøren skal skruene være selvborende, men det kan jeg skrive under på at de ikke er. I hvert fall ikke i et hardt tre som bøk, sukker han og forteller at de i snitt har brukt rundt et minutt på hver skrue, en god del mer enn de pleier. Ettersom det dreier seg om 70.000 skruer, har slike detaljer en del å si for den totale arbeidstiden.

– Vi fikk til og med et branntilløp i fabrikken etter varmeutvikling i bøken.

På grunn av overdimensjonerte bjelker skal det ikke være fare for at dagens store trebygg raser sammen i brann. Ifølge en test av brannforløp i store limtrekonstruksjoner, vil brannen slukke av seg selv i god tid før bæreevnen nærmer seg bristepunktet.

Et mindre problem ved monteringen i Stavanger, var at varmegangen som oppsto ved innskruing i bøk, gjorde at skruene nærmest smeltet sammen med trevirket.

– Det er nesten umulig å få dem ut igjen. Men det blir forhåpentligvis ikke nødvendig med det første, sier Oddmund Torjussen.