Bekymret for storbrann i moderne trebygg: Vil ha nytt regelverk

– Ja, reparasjonskostnadene bekymrer oss. Vannskadene kan gi voldsomme kostnader dersom vannet trekker inn i skjulte hulrom og i konstruksjonene uten å tørkes ordentlig opp.

Det sier Anders Rørvik Ellingbø, leder av Ifs Risk Management avdeling i en kommentar til artikkelen der det ble advart om at vannskadene etter en brann i et massivtrebygg kan bli så store at bygget må rives. Der kom også et initiativ om å gjennomføre fullskala branntester på anlegget til Høgskolen på Vestlandet, i Haugesund.

– Det er noe vi bør snakke mer om, de tre entusiastene tar til orde for mer forskning, og det er veien man bør gå, sier Ellingbø.

Utfordrer myndighetene

Leif Tore Isaksen hos Sweco leder en ekspertgruppe for brannsikkerhet i regi av RIF (Rådgivende ingeniørers forening). Han viser til begrepet «murtvang», et lovverk som lenge forbød trebygg i tette bystrøk av brannvernhensyn. Resultatet er at vi sitter med et regelverk som er basert på stål og betong.

– Vi bør se på regelverket på nytt og få utviklet nye standardiserte løsninger for bruk av trekonstruksjoner. I dag stanser regelverket på fire etasjer, men et stort antall nye massivtrebygg er jo på 5–6 etasjer. Bransjen bør ta et initiativ og utfordre myndighetene for å få til mere standardiserte løsninger for slike bygg. Det kan også være positivt for sikkerhetsnivået dersom vi får til å etablere gode standardiserte løsninger for de bygningene som det er flest av, sier Isaksen.

Også If er bekymret over at utviklingen i byggenæringen ligger langt foran utviklingen i lovverket.

– Bygningslovverket utvikles gjerne først etter veldig store skader, der det også har vært tap av liv, sier Ellingbø.

Vanntåke kan erstatte sprinkler

Fra Ifs ståsted kan et godkjent vanntåkeanlegg være et godt alternativ i en rekke massivtrebygg, og spesielt i helsebygg. Ellingbø peker på at svakheter ved vanntåke først og fremst kommer frem når det er store volumer og takhøyde. Vanntåkeanlegg egner seg normalt ikke i kjøpesentre eller store industri- eller lagerbygg.

Isaksen vil ikke være med på at vannskader fra sprinkleranlegg er en mye større problemstilling for trebygg, sammenlignet med andre bygningstyper.

– Trebygg tåler mer vann enn mange er klar over og kan også tørkes ut i etterkant. Det er videre viktig å huske på at et sprinkleranlegg gir fra seg mye mindre vann enn når brannvesenet kommer med sine slanger, sier Isaksen.

Isaksen jobber selv med både sprinkleranlegg og vanntåke. Han ønsker ikke sette dem opp mot hverandre.

Mangler dokumentasjon

– Det er ikke bare et spørsmål om hvor mye vann som spres, men også om kompleksiteten og pålitelighet. Begge anleggstypene har sine styrker og svakheter som må tas hensyn til og som kan bidra til god brannsikkerhet.

Ellingbø legger til at selv om vanntåkeanlegg kan fungere svært godt til sitt bruk er forsikringsselskapet ikke fornøyd med hvordan bransjen håndterer dokumentasjon og at det mangler gode tester for enkelte bruksområder.

Vi ser tilfeller av at man setter sammen komponenter som rør, pumpe og dyser som ikke er testet og godkjent som en enhet. Dette er krav ved bruk av vanntåke, sier Ellingbø.

Inert gass gir lydplager

Et alternativ til tradisjonelle slukkemetoder med vann er inert gass. Da pumpes en gass, gjerne med nitrogen eller argon og forhøyet CO₂-andel, inn, oksygennivået faller så lavt at ingen brann kan vedlikeholdes. Ellingbø vil likevel ikke uten videre anbefale slike anlegg der det oppholder seg mennesker, i helsebygg, boliger eller hoteller. Han peker på at gasshodene utløser en svært høy pipelyd når de løser ut, og det kan oppleves skremmende og svært ubehagelig å være i et rom med en utløst gass-dyse.

– Det er forsket for lite på helseeffektene, selv om selve gassen i seg selv er ufarlig for friske mennesker. Jeg tenker da særlig på eldre, spedbarn og personer med svekket helsetilstand, sier Ellingbø.

– I helsebygg er det gjerne lagt opp oksygentilførsel til hver sengeplass eller det er bruk av mobile oksygenflasker. Hvis det oppstår lekkasje og oksygen strømmer ut vil ikke inertgass-anlegg virke. Men faren for at en slik lekkasje skal oppstå er nok relativt liten, sier Ellingbø.

Direktoratet bekymret over kompetansemangel

Fra flere hold, blant annet Direktoratet for byggkvalitet, har det vært tatt opp at kompetansen på store trebygg over flere etasjer ikke er god nok. Direktoratet bruker også denne manglende kompetansen som en av grunnene til at det ikke finnes standardiserte preaksepterte løsninger. Isaksen mener derimot at rådgivende ingeniører har nødvendig kompetanse.

– Min påstand er at de seriøse rådgivningsselskapene har satt seg godt inn i disse problemstillingene. Selv om det er noe nybrottsarbeid i høye trebygg så er det min erfaring at sikkerhetsnivået er høyt.

For å få et optimalt konsept for brannsikring må brannrådgiverne inn tidlig i prosessen. Isaksen sier det er enda viktigere for trebygg enn for et bygg i stål og betong.

Man ønsker jo mest mulig eksponert tre. For å få til dette er det viktig å designe en bygning på treets premisser og da må man tenke på bygningsmaterialer, akustikk, tekniske installasjoner, byggets geometri, bruk av brannklassifiserte konstruksjoner og en rekke andre forhold. Man kan få til mye, men hvis brannrådgiveren kommer inn for sent så kan man ende opp med en løsning der store deler av trekonstruksjonene må beskyttes med gipsplater for å ivareta brannsikkerheten i bygningen.

Ellingbø forteller at If i dag ikke skiller mellom bygg med eksponert tre og bygg der treet er dekket med gipsplater i sine forsikringsavtaler. Prissettingen er basert på en helhetsvurdering av risiko.

– Men om vi ser at skader i massivtre-bygg systematisk blir mye mer komplisert og kostbare, så kan det over tid gi føringer for prisene på lik linje med annen økt risiko.