Advarer mot brann i massivtre-bygg: Forsikringskaos

– Det er en utfordring at mange ingeniører syr sammen brannsikring uten kompetanse på feltet, sier brannsjef Åge Tøndevoldshagen i Lesja og Dovre brannvesen. Han er kritisk til hvordan byggenæringen håndterer brannsikkerhet, spesielt i bygg ført opp i massivtre. Nå roper han varsko, sammen med brannrådgiver og sprinklerentreprenør Anders Sandmæl og Dr. Scient Ola Øyen med doktorgrad i treteknologi.

Det er ikke selve brannen de tre advarer mot, det er fraværet av en god brannstrategi fra tidlig fase i prosjektene og bruken av uheldige slukkemetoder. Kritikken går mot at det brukes altfor store mengder vann og at treet ofte blir skjult bak brannhemmende gipsplater.

Umulig å forsikre

Før eller siden vil det oppstå brann i massivtrebygg. De tre frykter at når forsikringsselskapene erfarer hvor store kostnader de får etter vannskadene kan det bli nesten umulig å få forsikret bygg der bærekonstruksjonen er av massivtreelementer – til tross for at de alle tre kaller seg massivtreentusiaster, og helst ser at bruken øker.

De bruker et omsorgsbygg som eksempel. Hvis det oppstår en brann, og 10 sprinklerhoder utløses og ikke blir stengt før det er gått 30 minutter vil det ha sprutet ut 15.000 liter vann over et område som dekker 150 kvadratmeter.

Et annet eksempel er Mjøstårnet, Norges høyeste trebygg. Der er det installert sprinkleranlegg som er dimensjonert for å avgi større vannmengder enn for et tradisjonelt bygg i stål og betong.

For forsikringsselskapene blir det forkullete treverket og andre brannskader kun småtteri i et slikt scenario. Massivtreelementer med forkulling og andre brannskader kan forholdsvis enkelt skiftes, verre er det med vannskadene.

– Tre er jo et levende materiale. Selv om man setter inn en byggtørker vil ikke det bygget se ut etter en slik skade. Vannet trenger inn i absolutt alle knutepunkter, overganger, sprekker, kabelføringer og også inn bak hele baderomsmoduler som ofte brukes i slike bygg. Det vil fort oppstå soppvekst, og riving vil være det eneste alternativet, sier Ola Øyen.

Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet om en undersøkelse gjort av Sintef der det ble funnet «farefullt høye fuktnivåer» i massivtrebygg selv uten at brannslukkingsanlegg har vært løst ut.

Vanntåke eller gass

Alternativer til sprinkleranlegg kan være vanntåke, med høyt eller lavt trykk, og inert gass, da brukes ikke vann i det hele tatt.

Et gassanlegg pumper inn en gass som typisk består av mye nitrogen, samt noe CO₂. Rett dimensjonert skal gassen redusere oksygeninnholdet fra 21 til 12,5 prosent, og brannen slukker.

Vanligvis er slike gassanlegg brukt der det er mye kostbart utstyr som skal beskyttes, typisk i serverrom eller datasentre.

– Det er grundig dokumentert at slik gass ikke er farlig for mennesker. Det kan være et godt alternativ til vann i massivtrebygg, sier Tøndevoldshagen.

Et slikt system vil ha flere sensorer og er også koplet mot byggets øvrige tekniske anlegg. Når brannalarmen går vil ikke bare gass pumpes inn, men både tilluft og avluft stenges. Tøndevoldshagen sier han er møtt med påstander om at slike anlegg blir både dyre og komplekse, men han mener at slikt behøver det slettes ikke være.

I et vanntåkeanlegg skal 90 prosent av vannet bestå av dråper med diameter mindre enn 1000 µm, målt 1 meter under utløpet. Vanntåkeanlegg deles i klasser, avhengig av trykk. Om trykket går opp til 12,5 bar regnes det som et lavtrykksanlegg. Området 12,5 til 34,5 bar regnes som middels trykk mens høytrykksanlegg er de som har vanntrykk høyere enn 35 bar, skriver den tyske bransjeorganisasjonen Holzbau Detuschland i en veileder. Der heter det også at et lavtrykksanlegg reduserer vannbehovet med opp til 85 prosent, mens et høytrykksanlegg reduserer vannmengden med 95 prosent, i forhold til tradisjonelle sprinkleranlegg.

Ut med gipsplater

Det er ikke bare bruken av slukkeanlegg i massivtrebygg de tre er kritiske til, gips som brannhemmende element står heller ikke høyt i kurs.

– Eksponert tre er jo en viktig grunn til å bruke massivtre, det har helsebringende effekter og virker også positivt på inneklimaet, sier Øyen.

Helende arkitektur er et eget forskningsfelt, da står eksponert tre sentralt. Tre brukes da bevisst i sykehus og andre helsebygg.

– Nettopp derfor må vi tenke ut et konsept for brannsikring tidlig i planfasen. Problemet for mange bygningsingeniører i dag er at da massivtre kom for fullt så fulgte det ingen etterutdanning eller kompetanseheving med, sier Sandmæl.

I rapporten «Brannsikkerhet i bygg med massivtre» som Direktoratet for byggkvalitet ga ut i 2017 heter det at «kunnskapen om brannsikkerhet i forbindelse med massivtre i bygninger ermangelfull»

Overfor Teknisk Ukeblad har en rekke aktører etterlyst preaksepterte løsninger for bygg i massivtre. Det vil ingen i trekløveret være med på, snarere advarer de mot preaksepterte løsninger.

– Det er jo kun copy-paste og vil brems innovasjon og utvikling. For massivtrekonstruksjoner vil det ikke gi gode løsninger. Stål og betong er rente konstruksjonsmaterialer, tre representerer noe mer som det må tas hensyn til. Hele laget som skal prosjektere og bygge med massivtre må tenke selv, ikke basere seg på preakseptert løsninger, sier Tøndevoldshagen.

Direktoratet for byggkvalitet er også krystallklare på at det fortsatt mangler kompetanse om brann i massivtrebygg, og de karakteriserer prosjekteringen som «krevende».

– Det må derfor forskes mer, og vi må ha et større erfaringsgrunnlag, før det eventuelt kan vurderes å angi preaksepterte ytelser for høye bygninger med bærende trekonstruksjoner, skriver skrev senioringeniør Trond Andersen i DiBK til Teknisk ukeblad i september i år.

Halverer eksponert tre

Gran kommune, noen mil nord for Oslo, forbereder nå et nytt helsebygg som skal føres opp i massivtre. Ola Øyen var hyret inn i det prosjektet, og sier 70 prosent eksponert massivtre hele tiden har vært et mål. Øyen er nå tatt av prosjektet, han frykter at det ikke blir mer enn 30 prosent synlig tre.

– Det er riktig at Ola Øyen ble parkert, bekrefter kommunalsjef Gard Olsen overfor Teknisk Ukeblad.

Olsen var kommunens byggherrerepresentant, men sier at prosjektet nå er flyttet til en annen avdeling i kommunen, og at han ikke lenger har den rollen. Olsen bekrefter at 70 prosent eksponert tre har ligget som en ramme fra de første planene, som ligger flere år tilbake.

Øyen sier at for å få optimal utnyttelse av massivtreet, ikke minst de helsemessige gevinstene, må man gjennomføre prosjekteringen riktig.

– Det nytter ikke med den tradisjonelle inndelingen i fag, silotenkingen. Det krever en brannstrategi allerede i tidlig fase. Slik det utvikler seg i Gran frykter jeg at det blir et tradisjonelt bygg med gipsplater og lite eksponert tre, sier Øyen.

– Det jeg kan si er at det ikke er noe politisk vedtak om at det skal være 60–70 prosent synlig massivtre, ut over det må du snakke med kommunen, svarer prosjektleder Bodil Pedersen fra Prodecon.

Kommunalsjef Haakon Brænden, med ansvar for helse- og omsorg, skriver i en e-post at Gran kommunes omdømme som miljø og energikommune skal styrkes gjennom prosjektet og at det nye bygget skal prosjekteres for å kunne utnytte potensialet i massivtre, og bygget skal ha lavt klimafotavtrykk.

– Som indikatorer har vi: Bygningsavfall 25 kg/m² og 50 prosent synlig massivtre overflate, skriver Brænden.

Brannforsøk i Haugesund

Trekløveret ønsker nå å utvikle en veileder for prosjektering og bygging med massivtre. Der skal brann være sentralt – med mest vekt på optimal slukking. Før veilederen kan skrives må det tester og forsøk til. Målet er å få gjennomført en rekke branntester med typiske sykerom i full størrelse. Forsøkene skal skje på Høgskolen på Vestlandet, avdeling Haugesund. Allerede neste uke reiser de Sandmæl, Øyen og Tøndevolshagen til Vestlandet for et møte med representanter for Høgskolen. De har allerede hatt møte med to forsikringsselskaper, men så langt uten å få økonomisk støtte til fullskala forsøk. Målet er å ha klart et prosjekt i løpet av året, for å gjennomføre branntester neste år og deretter utvikle en veileder for byggenæringen.

– Vi trenger en debatt om dette, det er viktig, sier Sandmæl.