30 prosent av vannet forsvinner på veien til kranen: Her lekker det mest

I snitt lekker omtrent en tredjedel av drikkevannet i norske kommuner ut, før det når frem til vannkranene.

Slik har det vært i en årrekke. I 2009 lakk 32 prosent av vannet ut, mot 30 prosent i 2018.

– Det har vært så mye vann at man ikke har hatt behov for å fokusere på lekkasjene, forklarer forsker Annika Malm.

Hun jobber ved det svenske forskningsinstituttet RISE som har undersøkt hvordan lekkasjene kan reduseres for organisasjonen Norsk Vann.

Til nå har det vært billigere å produsere nok vann for å kompensere for lekkasjene, enn å finne og reparere tusenvis av smålekkasjer.

Men ifølge Malm er ting i ferd med å skje. I takt med at vannverkene får mer renseutstyr, så blir det dyrere å produsere vann.

– Vi ser en økt interesse for å få ned lekkasjetapene, både på grunn av økonomi og miljø. Man ser at det sløses, sier hun.

Her lekker 65 prosent

Rundt i Norge er det store forskjeller på hvor mye vann som går til spille.

Førsteplassen på lekkasjetoppen er overtatt av Odda kommune. 65 prosent av vannet her forsvinner ut i det blå, kunne Kommunal Rapport (krever innlogging) melde tidligere i år.

Innerst i Sørfjorden, klemt inn mellom fjellene, ligger den gamle industribyen Odda. Opp mot 250 meter over havet ligger husene som skal ha drikkevann.

– Generelt kan jeg si at Odda kommune har svært høyt trykk på store deler av ledningsnettet, og det gjør at lekkasjene blir store, forteller Torstein Backer-Owe, rådgiver for teknisk drift i kommunen.

Store deler av vannledningene ligger i riksveien, og det gjør det både utfordrende og kostbart å reparere lekkasjer. Kommunen må også nedprioritere utskifting av gamle ledninger for at ikke gebyrene skal bli for høye.

Kommunens mål var å redusere lekkasjene til 60 prosent i 2014 og 40 prosent i 2018. Målsetningen for 2022 er 30 prosent og 20 prosent i 2040.

– Vi ligger et godt stykke bak disse målene, dessverre, forteller han.

På andre enden av skalaen, finner vi øykommunen Træna som oppgir at bare én prosent av vannet lekker ut. De har riktignok kun 450 innbyggere som er knyttet til vannverket.

Smarte vannmålere kan hjelpe

Hvorfor er det så store forskjeller mellom kommunene i andelen lekkasjer? Viktige forklaringer er ulik lengde på ledningsnettet og ulikt trykk.

– Jo mer ledning per innbygger, jo vanskeligere er det å ha oversikt over dette, forteller Annika Malm.

– Trykk er også veldig viktig. Har du høyt trykk, så øker dette fort lekkasjeraten. Å senke trykket er et bra virkemiddel for å redusere lekkasjene, men det kan være vanskelig i kuperte områder.

Andre forhold som spiller inn er grunnforhold, alderen på nettet, om det er vannmålere eller ikke.

Forskeren mener ny teknologi vil gjøre det enklere og rimeligere å finne lekkasjer.

– Her har vi bare sett begynnelsen. Jo mer du måler, jo mer kan du finne, sier hun og nevner smarte vannmålere som et eksempel.

Gamle støpejernsrør

På delt annenplass på lekkasjetoppen finner vi Bø kommune i Vesterålen og Hurum kommune. I 2018 lakk 63 prosent av vannet ut i disse kommunene.

Fornying av ledningsnettet i Hurum er preget av etterslep, ifølge Viva IKS, som har ansvaret for ledningsnettet i kommunen. Konsekvensen er at en del akutt arbeid gjøres istedenfor systematisk vedlikehold og utskifting gjennom saneringsprosjekter. Lekkasjene oppstår i områdene med det eldste ledningsnettet, og der bor det flest mennesker.

– Til tross for systematisk lekkasjekontroll med driftsovervåking og aktive lekkasjesøk, god beredskap, samt raske reparasjoner, holder lekkasjeprosenten seg høy. Det er i deler av ledningsnettet forholdsvis høyt trykk og det øker risikoen for lekkasje, forklarer Siw Anett Stråle Enerud, kommunikasjonssjef i Viva IKS.

En av utfordringene er støpejernsrør som ligger i marine avsetninger. Såkalt groptæring er en hyppig lekkasjeårsak.

Kommunens mål er å skifte ut mer enn én prosent av ledningsnettet årlig og å komme ned til 25 prosent lekkasjetap.

81 prosent lakk ut

Storfjord er en annen av kommunene som sliter med å holde på drikkevannet. I 2010 rapporterte de inn en lekkasjegrad på hele 81 prosent. Andelen er den høyeste som noen gang er meldt inn.

Fortsatt er kommunen i Troms på topp-fem listen over de som har størst lekkasjer. I 2018 rant 61 prosent av vannet her ut i intet.

Også her er mye av forklaringen gammelt og utdatert ledningsnett.

Er det et problem?

Bransjens mål er å komme ned på 20 prosent lekkasje i snitt innen 2030. Det vedtok organisasjonen Norsk Vann i 2017.

Men er egentlig de høye lekkasjeratene et stort problem i et land med overskudd av vann?

– Andelen vann som lekker ut sier noe om statusen på ledningsnettet. Bare det er i seg selv viktig, forteller Annika Malm.

Dersom trykket skulle bli borte i ledningsnettet, kan også drikkevannet lettere bli forurenset dersom det er mange lekkasjer.

– Flere undersøkelser tar for seg dette og det er vanskelig å si om det er en stor eller middels risiko for dette, forteller hun.

Hun legger til at det også er et spørsmål om renommé.

– Det er ikke bra å si at halvparten av vannet lekker ut, sier forskeren.