bygg

1. januar innføres taksonomien: Nå skal grønnvasking avsløres

Også mindre selskaper må forholde seg til EUs grønne karaktersystem. Å la være kan koste dem dyrt, advarer jurist Elise Johansen.

Bygg og anlegg er blant de første næringene som er omfattet av det nye bærekraftsregimet.
Bygg og anlegg er blant de første næringene som er omfattet av det nye bærekraftsregimet. Montasje: Knut Bjørheim

– Nå er det ingen vei tilbake. Nå går det grønne skiftet over fra fluffy formuleringer til konkrete, forpliktende krav i hele Europa, sier Elise Johansen, professor i rettsvitenskap og rådgivende jurist innen klima og bærekraft i advokatfirmaet Wikborg og Rein.

Fra talerstolen under Norsk ståldag på Grand Hotel i Oslo i november satte hun en støkk i de av tilhørerne som hadde håpet at de kunne skyve det vanskelige ordet foran seg en stund til. Men, nei, den nye taksonomien er vedtatt, og BAE-næringene (bygg, anlegg og eiendom) er blant de første som skal måles og veies etter den nye bærekraftsklassifiseringen. Energi, industri og transport likeså.

– EU har plukket ut de næringene hvor det er mest å hente på grønn omstilling, forklarer Johansen.

Det nye rapporteringsregimet til EU iverksettes 1. januar. Norske selskaper vil bli forpliktet til å følge reglene på grunn av EØS-avtalen. I løpet av de neste ukene skal Stortinget avgjøre hvilken dato reglene gjelder fra her i landet.

– Det blir neppe 1. januar, sannsynligvis utpå vårparten en gang, tror Elise Johansen.

De største først

I første omgang gjelder taksonomien bare børsnoterte selskaper med over 500 ansatte og en viss omsetning eller overskudd samt allmennaksjeselskaper og morselskap i konsern med minst 500 ansatte (med enkelte begrensninger).

Både i innlegget på Ståldagen og i en senere samtale forklarer Johansen at det slett ikke bare er de største selskapene som vil bli berørt av taksonomien.

– Alle bedrifter må forholde seg til dette. Enten ved at de selv tar initiativ for å være føre var og sikre seg høy bærekraftsstatus. Eller som følge av at kunder, investorer og finansinstitusjoner stiller krav om det, sier hun.

I tillegg vil taksonomiens virkeområde utvides etter hvert slik at det vil gjelde flere selskaper. I ytterste konsekvens blir det vanskeligere for selskapet å tiltrekke seg kunder, kapital og kontraktsparter ved å la være å forholde seg til de nye bærekraftskriteriene. Det vil bli et økosystem der de med dårlig score risikerer å bli skvist ut, mener Johansen.

Skal avsløre grønnvasking

– Det kan bli vanskelig å få finansiering til nye prosjekter. Ikke bare vil det bli verre å få lån i banken, investorer og samarbeidspartnere som tar dette på alvor, vil prioritere andre selskaper, begrunner hun.

Logikken er som følger: For å være i samsvar med taksonomien må man kunne vise at man oppfyller de tekniske kravene som taksonomien setter opp. Å være i samsvar med taksonomien vil bli et konkurransefortrinn, og manglende dokumentasjon om eget arbeid med bærekraft vil være som å ha svarte hull på CV-en.

– Slik investorer i dag gransker regnskapene til selskaper de er nysgjerrige på, vil de heretter også undersøke taksonomien deres?

– Ja, det er riktig. Det vil bli et fullstendig transparent og åpent system, bekrefter Johansen.

Med felles kriterier og beregninger ønsker EU å avsløre grønnvasking. Taksonomien blir et verktøy for måling av virksomheters reelle bærekraftsavtrykk.

Nybygg og rehabilitering

I taksonomien er ikke et selskap ansett som en organisasjon, men som en sum av aktiviteter. Og det er de enkelte aktivitetene som skal måles. For hver aktivitet, for eksempel oppføring og rehabilitering av boliger, sjekkes de enkelte aktivitetene opp mot taksonomiens kriterier, og selskapet får til slutt en prosentsats som viser hvor godt virksomheten samsvarer med taksonomien («taxonomy alignment»).

Elise Johansen har lest seg opp på regelverket, men må innrømme at hun ikke kan alt på rams ennå. Foreløpig er regelboka på cirka 500 tettskrevne sider med detaljer om hvilke krav som stilles til de 13 aktivitetene som er prioritert i første omgang.

For byggenæringen er det tre områder som er definert som viktige: nybygg, rehabilitering og energieffektiviserende tiltak.

Først og fremst er det energibruken taksonomien handler om nå i starten, siden vil miljøkrav som biologisk mangfold, forurensning, beskyttelse av vann og marine ressurser og sirkulærøkonomi innlemmes.

– Fra 2024 må slike bærekraftsmål tas med i rapportene. I tillegg til taksonomien vil man bli forpliktet til å rapportere om selskapets målsetninger, og hva man gjør for å lykkes med dem, eget karbonavtrykk og selskapets verdikjede. I 2024 vil også små og mellomstore børsnoterte bedrifter inkluderes i ordningen, sier Johansen.

Forvirrende om energi

For å beregne taksonomi-scoren for bedrifter i byggebransjen bruker EU kriteriet primært energibehov, altså hvor mye energi som trengs for å drifte, varme opp og kjøle ned et bygg. For å være i samsvar med taksonomien skal primært energibehov for nye bygg være 10 prosent lavere enn det er for et «nær nullenergibygg».

Allerede her begynner begrepene å bli forvirrende. Hva er definisjonen på et nær nullenergibygg, og hvordan skal bygg på Røros og i Malaga måles etter de samme energikriteriene, eller et lager og et kontorbygg?

– Hver nasjon har et visst spillerom når EUs direktiver på dette området skal innføres. Det vil komme differensierte regler etter hvert, sier Johansen.

Primært energibehov er av EU definert som nødvendig energi per kvadratmeter av et bygg. I tillegg skal det oppgis hvor mye av dette som stammer fra bærekraftige energikilder, også det per kvadratmeter.

Ettersom den norske energiklassifiseringen er basert levert energi, er det vanskelig å sammenligne. Vi har heller ikke et register over norske byggs energibehov, så her har norske myndigheter en jobb å gjøre for at dette skal bli forståelig for norske bedrifter.

– Det jeg kan si, er at norsk bygg med energiklasse A ligger godt innenfor grensa for taksonomien. Om energiklasse B er godt nok, er mer usikkert, sier Johansen.

De 15 prosent beste skjærer klar

Hun mener at mange norske aktører er klare for å komme i gang med taksonomien.

– Men de stanger hodet i veggen fordi reglene er så vanskelige å forstå. De trengs å tilpasses og oversettes til norske forhold, sier hun.

For en eiendomsutvikler som skal i gang med et boligprosjekt neste år, kan det være hensiktsmessig å forsikre seg om at man bygger i samsvar med taksonomien – selv om man ikke er pålagt det. Når boligene skal legges ut for salg om et år eller to, kan taksonomien være mer etablert og byggets taksonomi-score vil ha betydning for selskapets renommé og, ikke minst, for boligsalget.

– Dette kommer til å bli viktigere og viktigere for dem som skal kjøpe bolig eller leie næringslokale fremover. Norske selskaper bør tenke på hvor attraktive produktene og tjenestene deres er om fem og ti år, anbefaler Johansen.

For at eksisterende bygg skal få grønt stempel i EUs taksonomi, må bygget ha et energisertifikat etter EUs klasse A, eller det må dokumenteres at bygget er blant topp 15 prosent med lavest primærtenergibehov. Men i skrivende stund finnes det altså ikke et slikt register.

– Her må vi regne med at det kommer en nasjonal tilpasning, mener Johansen.

Rapporteringsplikt

Stadig flere vil bli pålagt bærekraftsrapportering i tråd med EUs nye, omfattende og til dels strenge kriterier. Samtidig er det ingen som vil bli pålagt å justere virksomheten sin som følge av taksonomien, og man står fritt til å være så mye eller så lite i samsvar med taksonomien som man ønsker. Men rapportere, det må man.

Fra 1. januar gjelder rapporteringsplikten bare de store selskapene nevnt ovenfor, som eiendomskjempen Entra i Norge, men det er bare et spørsmål om tid før mindre selskaper også vil innlemmes i ordningen.

– Målet er et selvregulerende, markedsstyrt system der investeringene styres i bærekraftig retning, sier Johansen.

Hun forteller om regelverk som utvikler seg på flere fronter samtidig og i et heseblesende tempo. En av driverne er EUs Green deal, som innebærer at unionen skal ned til null netto utslipp av klimagasser i 2050 og reduksjon med minst 55 prosent innen 2030. Det neste tiåret vil, med andre ord, klimaskruen strammes kraftig til.

– EU mener alvor med dette, fastslår Elise Johansen.

Powered by Labrador CMS