Slik skal den nye stor­lege­vakten bli bærekraftig

Oslo: Ved Akers sykehus bygger Skanska den nye Storbylegevakten.

Det er Randi Lekanger, direktør for bærekraft og miljø og Karen Hagby, seniorrådgiver, som viser TU rundt på byggeplassen. De skal vise de mange tiltakene de har gjort for at legevakten skal bli mest mulig bærekraftig.

Den nye legevakten skal være et passivt hus. Det betyr at det blir gjort en rekke passive tiltak for å senke energibehovet til bygningen. Blant annet er det solceller på taket og dreneringssystem som kjøler ned bygningen.

Sortering og resirkulering

På byggeplassen har de en sorteringsgrad på 97 prosent. Det betyr at nesten alt avfallet blir kildesortert.

– Dette er jo en bransje å som produserer enorme mengder med avfall hvert eneste år så vi har stort fokus på materialbruken og reduksjon av avfall og svinn, sier Lekanger.

Hun forklarer at 97 prosent sorteringsgrad ikke sier noe om mengden avfall, men at man legger til rette for materialgjenvinning.

Hagby forteller at istedenfor å kjøpe masse isolasjon til veggene, som man må kappe til og derfor kan føre til en del svinn har de blåisolert fasaden. Det betyr at man bruker akkurat mengde man har bruk for.

Sprengmassene fra en kolle som lå på byggeplassen er også blitt gjenbrukt. Massene skal brukes til å fylle en ny fjordby utenfor Drammen.

Til og med gulvbelegget i legevakten skal unngå svinn. Alt av klipp og rester fra gulvbelegget blir sendt tilbake til fabrikken hvor det blir grunnlag til å lage nytt gulvbelegg.

Å gjenbruke materialer krever også god kommunikasjon i bransjen forteller Hagby og Lekanger. Et eksempel er terrazzoen i den fremtidene resepsjonen. Der har Skanska behov for avkapp som andre ikke har behov for lenger i sin steinproduksjon.

Hulldekkene i legevakten er også et resultat av gjenbruk og kommunikasjon. De er hentet fra regjeringskvartalet og er nå gjenbrukt i taket på sykkelparkeringen.

Lekanger og Hagby forteller at selve prosessen kostet ti ganger så mye som vanlige hulldekker hadde kostet. Dette skyldes mangel på standarder for gjenbruk av hulldekker.

Men bærekraftig er det. Hagby og Lekanger sier begge sier det vil lønne seg i det lange løp, for neste gang man skal gjenbruke hulldekker vil det være mindre tidkrevende og mindre økonomisk belastende.

Klimanøytrale innen 2045

Lekanger forteller at Skanska har tydelige målsettinger når det kommer til bærekraft, og spesielt innenfor klima.

Målene til Skanska er å redusere klimautslippene med 70 prosent innen 2030. Innen 2045 skal de være klimanøytrale.

Skanska måler klimagassutslippene i samsvar med The Greenhouse Gas Protocol (GHG-protokollen). En internasjonal standard bedrifter bruker for beregning av klimagassutslipp. Målingene deles inn i tre ulike «scope» som beskriver hvilke utslipp som omfattes og hvor i verdikjeden utslippene skjer.

Bærekraft ligger i alle strategiene Skanska har fremover. Det handler om energieffektivisering, maskiner og transport, arealbruksendringer, materialressurser og sirkulær økonomi. Innenfor disse områdene forteller Lekanger at Skanska har systematiske tiltak for å få ned utslippene.

I Skanskas klimaveikart står det at de i alle sine prosjektet skal gjøre en vurdering av klimagassutslipp knyttet til arealbruksendring. Ved å legge klimagassutslipp inn som et premiss ved valg av tomt når de utvikler prosjekter, og la effekten av en slik endring synliggjøres i prosjektets klimaregnskap.

Når det kommer til utfordringer med å produsere bærekraftig forteller Lekanger at de ser på rammebetingelsene som begrensende. De mener at bransjen har vært tydelig på klimakrav men at den nye teknisk forskriften ikke oppfyller dette.

– Jeg kjenner jeg blir frustrert når jeg snakker om det, fordi vi er tydelige på hva vi vil ha og likevel sier myndighetene at nei vi er ikke klare for klimakrav, sier Lekanger.

– Derfor er dialogen mellom regulerende myndigheter og oss kjempeviktig, men noen ganger kan det oppleves som en barriere, legger hun til.

En annen utfordring er å bygge slik at materialene kan tas ned igjen. Med dagens ordninger er det ofte vanskelig å skille materialer fra hverandre uten å ødelegge materialene. Det sier Hagby gjør det vanskelig å gjenbruke visse materialer. Hun forteller at de også ønsker seg byggherrer som lager skisseprosjekter hvor de tilrettelegger i skissefasen for gjenbruk av materialer.

Fossilfri arbeidsplass

Tilbake på byggeplassen: – Vi må ta innover oss at fremtiden er utslippsfri, så dette må vi løse, sier Lekanger.

Legevakten er en fossilfri byggeplass ifølge Lekanger. Det betyr at det ikke er brukt fossilt brensel, men elektriske løsninger eller biodrivstoff istedenfor.

De mindre maskinene er batteridrevne, og kan lades opp etter bruk. Derimot de kraftigere elektriske gravemaskinene er koblet til med kabel. De krever en egen trommel for å ta vare på ledningen.

Humler og blått tak

Legevakten har både blått og grønt tak. Blått tak betyr at taket skal være vannfordrøyende. Det betyr at når det kommer store nedbørsmengder vil vannet forsinkes og ikke overbelaste vann og kloakksystemet og minsker faren for flom og oversvømmelse. I tillegg vil vannet kunne kjøle ned bygningen slik at man ikke må bruke energi på nedkjøling.

– Nå som vi planter taket og arealet så skal det være tilrettelagt for arter som er attraktive for insekter sier Hagby.

Hun forklarer at de har hovedfokus på bier, og at det er viktig å ikke ta bort livsgrunnlaget til insekter fordi man trenger alle ledd. Til og med stammene som måtte bli hugget fra arbeidsplassen har blitt lagt til side for å bli nye hjem for sopp og insekter.

Fokuset på biologisk mangfold er en av grunnene til at bygget har fått BREEAM, en miljøsertifisering for bygg. De har fått gradering excellent, som er den nest høyeste graderingen.

– 40 prosent av energibruken i verden går til bygg, da skjønner man hvor enormt mye energi vi kan frigjør fra bygg, i Norge og globalt, sier Lekanger.

Hun legger til at det kan være et viktig bidrag til løsningen på energikrisen.

Fra 2015 til utgangen av 2021 har Skanska hatt 47 prosent reduksjon av klimautslipp.