Oda er miljøbevisste, men utslippene øker likevel hvert år – sliter med elbil-utfordring

Liertoppen, Lier: – Vi vet at matindustrien står for en stor del av de globale klimautslippene globalt, og at vi dermed er en del av problemet.

Det sier Louise Fuchs i Oda når vi møter henne på Odas nye lager- og logistikkbygg på Liertoppen. Oda er en nettbasert dagligvarebutikk som leverer varene på døren til kundene. I januar i år ble Fuchs selskapets «director of sustainability», eller bærekraftsdirektør på norsk.

Bærekraft for Oda

I selskapets bærekraftsrapport defineres bærekraftsstrategien overordnet som et mål om «å bygge den mest bærekraftige varekjeden».

For Odas del innebærer bærekraft å være «verdensledende på logistikkoperasjoner», en ansvarlig arbeidsgiver og å øke egen vekst, ifølge selskapets bærekraftsrapport. Dette er nødvendig for å være lavpris, eller «bærekraftig på pris», som Fuchs kaller det.

Fuchs sier at bærekraft er et utvannet begrep som kan bety alt mellom himmel og jord, men mener at Odas verdikjede og digitale flate mot kundene kan utgjøre en positiv forskjell.

«Kollektivtransport for varene dine», kan en lese på selskapets hjemmesider. Selskapet skriver på samme side at «forskningen som finnes, peker ganske entydig i retning av at hjemlevering av dagligvarer gir mindre biltransport og et lavere CO₂-utslipp enn tradisjonell dagligvarehandel», og siterer en rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI).

Det krever imidlertid at handleturene som blir erstattet av hjemlevering i stor grad er bilturer, som det står senere i samme rapport. «Metode for hjemlevering er avgjørende for at E-handel skal ha miljøgevinst», skriver TØI.

Fuchs trekker frem flere hårete mål som sentrale for å kunne konkurrere på bærekraft. Det innebærer blant annet å være lavpris, tilby dørlevering og ha kort liggetid på maten de selger.

For å få til sistnevnte er det nye lageret avgjørende, ifølge Oda.

Byggingen startet i september 2020, og sto ferdig tidligere i år. 130.000 kubikkmeter fjell ble flyttet for å gjøre plass til bygget på 18.509 kvadratmeter og tomta rundt.

Nybygget går over to etasjer og er delt inn i fire temperatursoner. Langs sørsida av bygget er det montert 3.910 solcellepaneler på taket. Disse kan levere 1460 kW_p effekt, omtrent én tredjedel av nybyggets gjennomsnittlige effekt, og har en estimert årlig energi på 1 GWh.

Krevende å elektrifisere

Fuchs mener at forretningsmodellen til Oda gir enkelte fordeler relatert til matsvinn, og forteller at svinnet i 2021 lå på omkring 0,7 prosent av omsetningen. Bevisstgjøring av kundenes adferd er en viktig del av Odas kamp mot matsvinn, kan hun fortelle.

Samtidig trekker hun frem elektrifisering av bilparken som det utslippspunktet der det er mest å hente for Odas verdikjede.

Det har vist seg å være en utfordring. Spesielt er ladekapasitet en flaskehals.

– Vi er ikke elbilprodusenter selv, og vi er heller ikke store nok til at vi kan komme med kjempekrav om tilpasset utforming hos produsentene heller. I tillegg er det krevende å få på plass nok kapasitet til å kunne lade opp bilene raskt nok, sier hun.

– Så det er vel det vi har dårligst tid på, å finne den riktige elbilen for driften vår.

Selskapet har satt seg mål om å være helelektriske innen 2025. Til tross for økt andel elbiler i bilparken, har Odas CO₂-utslipp knyttet til distribusjon økt hvert år siden 2019, mye takket være selskapets vekst.

Eget bakeri

Foruten de fire temperatursonene i lageret har Oda bygd opp et eget bakeri.

– Vi samler opp dagens bestillinger og produserer disse på bakeriet over natten. Svinnet fra bakingen leveres til et lokalt bryggeri for ølproduksjon, forklarer Fuchs.

Bakeriet kan produsere 1.500 brød i timen og er koblet sammen resten av bygget med produksjonslinjer.

– Vi slipper å sette av lagerplass til store parti med bakervarer, og det gir bedre kontroll over kvaliteten til det vi selger.

Det krever imidlertid at Oda har kontroll over hva de til enhver til har på lager og hva kundene etterspør. For å få til det samler de inn store mengder data fra logistikksystemene og nettsidene.

– Vi bruker veldig mye rådata i produktutvikling og drift. Blant annet et egenutviklet dataverktøy for å finne optimalisert kjørerute når vi skal ut på levering.

Fuchs mener at det har vært avgjørende for Odas vekst å kunne visualisere rådata for å sette realistiske kvartalsmål. Hun trekker frem målstyringsverktøyet «objective and key results» (OKR) som et sentralt virkemiddel.

Store mengder data løser derimot ikke utfordringer med mindre det brukes til noe. Fuchs skulle aller helst sett for seg en internasjonal standard for å vise klimapåvirkningen til varene de selger. Men det ligger enda noen år fremover i tid.

– Per i dag finnes det ingen lett måte å kommunisere det. Hvis det hadde eksistert en standardisert måte å vise frem det med vårt datagrunnlag hadde det hjulpet, sier hun.

Eksperimenterer med logistikk

Lagerbransjen i utlandet, deriblant Danmark, har hatt rykte på seg for til dels dårlige arbeidsforhold og stor turnover. Den samme danske internettbutikken har også blitt kåret til Danmarks beste, for øvrig.

Oda innrømmer i sin egen bærekraftsrapport at logistikkbransjen er forbundet med den såkalte «gig»-økonomien, som har vært kritisert for å sette produktivitet foran arbeidsforhold.

Når TU er på besøk er ikke lageret satt i full drift, og mange varehyller står tomme. Oda bruker tiden framover på å eksperimentere med logistikksystemene i bygget.

Fuchs mener det er avgjørende for Oda å oppskalere riktig, og ikke forhaste utvidelsen, til tross for at selskapets bærekraftsrapport skildrer selskapets vekst som en «blitz scale-up» og «hyper scaling».

– Da minimerer vi sjansen for å måtte omstrukturere oss stort for å bli bærekraftige senere. For å få til det så er det viktig å eksperimentere raskt, vi må vite hva som fungerer og ikke, før vi ruller ut ting i større skala.

Fuchs trekker frem Odas lagereffektivitet som et tegn på at dette er viktig, og viser til at de oppnår en lagereffektivitet på omtrent 212 enheter i timen (engelsk: «units per hour»), altså hvor mange varer som plukkes per arbeidstime, og sammenligner seg selv med britiske Ocado, som oppnådde drøyt 169 i fjor.

Enhjørning

Fra oppstart i 2013 har selskapet vokst til å bli en av Norges første enhjørninger, altså et oppstartsfirma med en verdsettelse på mer enn 1 milliard dollar, eller omtrent 10 milliarder kroner.

Oda ser på seg selv som produktet av en digital verden og et grønt skifte.

Det er likevel et vekstselskap innenfor transportsektoren som baserer sin vekst i å levere dagligvarer på døra til kunder på det sentrale Østlandet. En bransje som står for 30 prosent av utslippene i Norge, ifølge tall fra SSB.

Oda omsatte for mer enn 2,47 milliarder kroner i 2021, og doblet samtidig antall ansatte fra 500 til 1000. I fjor gikk de inn på det finske markedet, og forbereder nå en utvidelse til Tyskland.

Fuchs mener matvarehandel på nettet har lagt seg på en «ny normal».

– Det vokste før pandemien, men i etterkant har det gått mye fortere. Den største forskjellen er kanskje at det har gått fra å være en «early adopter»-tjeneste til å bli en massehandelstjeneste, sier hun.