Gårdene er Tines klimaverstinger – løsningen skal være rødalger

Kalbakken, Oslo: – Det aller viktigste vi kan gjøre for å få en reell forskjell med tanke på klimagassutslipp nå, er rødalgeprosjektet.

Bjørn Malm har vært leder for bærekraft i Tine de siste 11 årene. Han forteller ivrig om selskapets bærekraftsarbeid, også der de har en vei igjen å gå, og viser fram produksjonslokalene til Tine.

Ifølge Malm er det ikke på Kalbakken Tine etterlater seg sitt største klimaavtrykk. Det er på gårdene til de om lag 9000 melkebøndene den største miljøpåvirkningen skjer, spesielt knyttet til utslipp av metangass.

Og skal vi tro Tine kan rødalger bli en del av løsningen.

Rødalger

– Hvis vi hadde ubegrenset med ressurser og tid, da ville jeg først fått til dette med å få redusert avtrykket fra melkeproduksjonen med tanke på metanutslippet.

Dette er bærekraftslederen sitt drømmescenario. Men også i den virkelige verden er Tine i gang med prosjekter for å få ned metanutslippet fra sine gårder.

Rødalgeprosjektet, som går ut på å tilsette rødalger fra Portugal i kufôret, skal potensielt kunne redusere metanutslippet fra kua med 20 til 30 prosent, skriver Tine på sine nettsider. Kim Viggo Weiby, spesialrådgiver for klima og bærekraft i Tine og doktorstipendiat ved NMBU, forklarer:

– Rødalger inneholder et stoff som heter bromoform som virker i vomma på drøvtyggerne på den måten at de hemmer dannelsen av metan. Bromoformen hemmer det siste enzymatiske steget fra hydrogen til metan inni vomma på kua.

Resultatet fra pilotprosjektet er ikke klare ennå, men Weiby forteller at laboratorieforsøk har gitt opptil 80 prosent reduksjon i metanutslippet.

Utenfor laboratoriet må man derimot være mer forsiktig med doseringen. For høye doseringer av rødalger kan ha negative konsekvenser for fôropptaket og melkeproduksjonen til kuene. I tillegg til at uønskede stoffer, som tungmetaller, fra rødalgene kan overføres til melk og kjøtt.

Vurderer nytt biogassanlegg

I sommer gikk også flere aktører sammen med Tine for å vurdere å bygge et biogassanlegg på Jæren, en annen satsing som skal redusere utslippet av blant annet metangass fra gårdene.

I tillegg til å bruke gjødsel og annet avfall fra gårdene til å produsere biogass, er ønsket at reststoffene fra produksjonen igjen skal bli brukt til gjødsel. Anlegget skal stå klart i 2025, forutsatt investeringsstøtte fra Enova.

I dag bruker Tine kunstgjødsel som er tilsatt de næringsstoffene som jorden på den spesifikke gården trenger. Hvis det nye biogassanlegget kommer på plass håper Tine at de kan gjøre det samme med gjødsel fra denne produksjonen, det vil si, skille ut og tilsette ulike næringsstoffer.

Hittil har disse prosjektene til gjengjeld å bli realisert. Et tiltak som imidlertid har blitt gjennomført er installeringen av ny varmepumpeteknologi. I 2019 skrev Teknisk ukeblad om at Tines meieri på Flesland i Bergen hadde kuttet energiforbruket sitt med 40 prosent etter å ha installert en ny varmepumpeløsning.

Eierskap over tallene

I Malms drømmeverden spiser ikke kuene bare rødalger, metanutslippet fra kua blir også ført inn i en klimakalkulator. Utslippstallene fra hele verdikjeden vil de eie selv.

Et viktig steg i retning av eierskap til utslippstallene er klimakalkulatoren som Landbrukets klimaselskap lanserte i 2020.

Denne kalkulatoren brukes i dag av rundt 1200 av Tines 9000 melkebønder. For å øke antallet skal Tine fra neste år betale bøndene to øre mer per liter melk for å bruke klimakalkulatoren.

– Etter hvert som det blir flere og flere som bruker kalkulatoren kan vi begynne å si hva som faktisk er bærekraftig og sette helt konkrete mål knyttet til dette, sier Malm.

– Vår virksomhet går på bekostning av miljø og sosiale forhold

– Bærekraft for oss er at vi klarer å skape høyest mulig verdi for bøndene uten at det går på bekostning av det miljømessige og det sosiale ansvaret.

Malm gestikulerer den tredelte bunnlinjen og forteller at bærekraft handler om å skape balanse mellom de tre aspektene: finans, sosiale forhold og miljøet.

– Sånn som vi driver i dag, klarer vi ikke å balansere disse tre aspektene. Vår virksomhet går på bekostning av miljø og det sosiale.

Bærekraftslederen legger imidlertid ikke skjul på at Tine har en kommersiell inngang til bærekraft.

– For å sette det litt på spissen så jobber ikke vi med bærekraft for å være grei og snill og for å få et bedre miljø. Men vi tror at ved å jobbe med å redusere fotavtrykket vårt styrker vi også konkurransekraften, sier Malm.

Ønsker seg tydeligere mål

Tine har konkrete bærekraftsmål. Klimagassutslipp fra transport og produksjon skal ned i null innen utgangen av 2030, matsvinn skal reduseres med 50 prosent innen samme år og all emballasje skal være av fornybart eller resirkulert materiale og mulig å gjenvinne.

Men der hvor utslippene er størst, på gårdene, er ikke Malm helt fornøyd med hvilke mål Tine har satt seg.

Landbruket har inngått en avtale med myndighetene om å redusere klimautslippene sine med fem millioner tonn i perioden 2021 til 2030.

– Det målet vi har satt oss der er at vi skal hjelpe bonden til å redusere utslippet, men jeg ønsker meg et mye tydeligere mål fra Tine om hva våre bønder skal klare, sier Malm.

Suksesskriteriet

Tine er en stor bedrift med mange ansatte som skal samarbeide om å nå bærekraftsmålene.

– Det å klare å få mellomledernivået i selskapet til å bruke tid til å ta tak i bærekraftsinitiativ er vanskelig. Det er suksesskriteriet nå for Tine, sier Malm.

Mens toppledelsen og styret i Tine ønsker å få fart på bærekraftsarbeidet, er de som ofte har ansvaret for selve gjennomføringen, mellomlederne, vanskeligere å få med på laget. Malm tror mangel på tid er grunnen.

– Jeg tenker ofte at for at vi skal få til gode bærekraftsresultater nå, er det ikke nødvendigvis penger det handler om, men tid.

– Og tid er penger, legger Malm til.