Finnes ingen ladestasjoner for el-lastebiler – kjøper likevel 65

Filipstad, Oslo: Fra utsiden ser Postens nye City Hub på Filipstad ut som en litt vilkårlig stabling av rødmalte shippingcontainere.

Flere tilnærmet identiske samlinger av gamle shippingcontainere, eller «hubs», med forskjellige farger pryder det som tidligere var et gammelt havneområde, men som nå har blitt et viktig knutepunkt for transportører.

Til tross for sommer og lavsesong, er det stor aktivitet fredagsmorgenen TU er på besøk. Hege Sagplass, seniorrådgiver for miljø i Posten, forteller at det stort sett alltid er høyt tempo mellom klokken 7 og 10.

– Det er jo flere ganske like «hubs» her på havna, er det samarbeid eller blåkopi?

– Her har kommunen satt av arealer til «city hubs», så det er et samarbeid mellom transportørene og kommunen, svarer Sagplass.

Det nye distribusjonspunktet på Filipstad åpnet i august i 2021 og er et ledd i Postens omstilling til det grønne skiftet. Hit videresendes all post som skal til postnummer 02, etter først å ha blitt prosessert på hovedlageret på Alnabru. Postnummer 02 dekker bydelene Vestre Aker og Ullern i Oslo.

Kostbart

Posten har store ambisjoner om å kutte egne utslipp. Innen 2030 skal alle varebilene og 80 prosent av lastebilene være fossilfrie, ifølge konsernets bærekraftsrapport. Altså skal all sisteleddsdistribusjon fra lokale postterminaler som Oslo City Hub være fossilfri.

– Det gjør at vi må bygge ut energikapasitet på terminalene våre for å klare omstillingen. Dette er store, kostnadskrevende prosesser, sier Sagplass.

Hun trekker frem at Posten var ett av kun fire norske selskaper i 2021 som hadde greid å redusere utslipp i tråd med Parisavtalen. Konsernet er et av få norske selskaper som har et utslippsreduksjons-veikart som har blitt godkjent av miljøorganisasjonen Science Based Targets Initiative (SBTI).

SBTI definerer et utslippsreduksjonsmål som «vitenskapsbasert» dersom det er en del av en overordnet utslippsreduksjonsplan i tråd med å begrense global oppvarming til 2 grader over førindustrielle nivåer. Totalt 290 selskaper har fått godkjent målene sine.

I motsetning til mer utbredte «Net Zero», eller netto null-mål godkjenner ikke SBTI reduksjonsmål med karbonkreditter for å oppnå nullutslipp, noe blant annet Shell har gjort. Oljeselskapet investerte i sommer 380 millioner kroner i et karbonkreditt-selskap.

Konsulentselskapet McKinsey anslår at det globale karbonkreditt-markedet kan bli verdt opp mot 500 milliarder i 2030.

Sagplass opplever at konsernledelsen har et genuint ønske om bærekraftig utvikling, og trekker frem at Posten nå har jobbet med bærekraft siden 2012.

– Vi mener at dette vil være avgjørende slik at vi er relevante for våre kunder i fremtiden også, sier hun.

– Tenker dere at omstillingen vil skje uavhengig om dere er med på den eller ikke?

– Vi tror at kundene vil begynne å forvente bærekraft. I tillegg retter vi oss etter regjeringens ambisjon om å halvere utslippene fra transportsektoren de neste syv årene. Så vi snur jo alle steiner nå.

– Elektrisk lastebil er ikke akkurat hyllevare

– Alle de 8 kjøretøyene her er elektriske, og vi er nesten i mål på Alnabru også. Siden bilene ikke kjører så langt, går de gjerne et par dager uten å lade, sier Ingunn Romfog, leder for kundeservice i Posten Norge.

Varebilene er fra kinesiske Maxus. Romfog forteller at en utfordring med de elektriske varebilene er mindre nyttelast, mye på grunn av tunge batterier.

– De er 11 kubikk, vi skulle egentlig ønsket oss 13 til 15, som er de fossile alternativene.

– Men de eksisterer ikke?

– De er på vei inn, men de har ikke vært mulig å bestille før ganske nylig, forteller hun og utdyper:

– En annen utfordring er at vi heller ikke får kjøpt slike varebiler med firehjulstrekk, så du kan jo se for deg at det er mer krevende å elektrifisere i Sogn og Fjordane, for eksempel.

Det er ikke bare kupert terreng som legger begrensninger på Postens drøm om rural elektrifisering. Et annet hinder er at postrutene i distriktene ofte er ganske mye lengre enn i byene. De kinesiske Maxus-bilene har en rekkevidde på drøyt 200 kilometer, i minste laget for grisgrendte postruter.

Presis klokken ni ruller en av Postens fem elektriske lastebiler inn mot distribusjonspunktet. Sagplass forteller at rekkevidden også er en begrensing for de elektriske lastebilene, enn så lenge.

– Det er jo ikke akkurat hyllevare å kjøpe elektrisk lastebil. De er vesentlig dyrere enn fossile alternativ og de har foreløpig veldig lav rekkevidde, omtrent 20 mil, forteller hun.

Da hjelper det heller ikke at infrastrukturen for lading av el-lastebil ikke er på plass enda.

– Nok en utfordring er at det ikke finnes ladestasjoner for el-lastebiler per i dag. Det er ikke mulig å lade el-lastebil noen steder, forteller hun.

Biogass hjelper i mellomtiden

Det er ikke bare enkelt å elektrifisere. Men biogass hjelper å fylle behovet for langdistansetransport når Posten går bort fra fossil drift.

– Med komprimert biogass får vi 25–30 mil rekkevidde, og for flytende er det rundt 50–60.

Sagplass forteller at tyngre kjøretøy er Postens største utslippskilde, og at overgangen til fossilfrie energikilder vil kutte store utslipp. Samtidig har ikke teknologien kommet så langt at de kan elektrifisere alle lastebilene.

Hun trekker frem en rekke samarbeidsprosjekter, pilot- og forprosjekter samt teknologidemoer Posten har fått øynene opp for.

Foruten elektrisk og biogass, satser Posten også på alt fra hydrogen- og biogassbiler, til vei-pantografer og sykkelbud – der sistnevnte ikke akkurat er ny teknologi.

Dere satser ganske bredt – el-lastebiler, biogass-lastebiler og hydrogenlastebiler. Er det tre teknologier dere tror kan samspille?

– Vi er teknologinøytrale, vi tenker at vi må ta i bruk all mulig tilgjengelig teknologi for å redusere utslippene fra veitransport. I 2021 gikk Norge ned 0,3 prosent i utslipp, imens transport økte med 3,8. Så vi tror at vi må ta i bruk alt vi kan.

Sagplass utdyper:

– Vi har for eksempel investert i et selskap som heter Elonroad som jobber med teknologi for å lade elektriske kjøretøy direkte fra veien. Vi skal jo ikke bygge elektriske veier, men vi vil sjekke ut mulighetene for å lade imens vi laster på terminalene.

Viktig for jobbsøkere

I likhet med flere andre distributører og transportselskaper merket Posten en stor dreining mot mer netthandel under korona. Samtidig som det ble sendt 21 prosent mindre brevpost, økte pakkeveksten fra netthandelen med 79 prosent.

Sagplass mener at det er en voksende tendens at nyutdannede setter bærekraft som et kriterium for hvor de ønsker å jobbe.

– Vi ser jo at flere av de nye og unge vi ansetter er opptatt av bærekraft og søker seg hit på grunn av bærekraftsarbeidet vårt.

En del av konsernets bærekraftsarbeid er ansvar for verdikjeden. Posten sitter med en stor innkjøpermakt som de kan bruke for å drive markedet mot nullutslippsløsninger, kan hun fortelle.

– Vi anskaffet Maxus-bilene først og fremst fordi det ikke fantes alternativer for store varebiler. I ettertid har flere produsenter kommet med elektriske varebiler i dette segmentet, sier hun.