Hilde Rønningsen - tu

Annonse

Hilde Rønningsen

Spaltist

Datasenterindustrien er investeringsvillig og omdanner kraft til datatjenester.

Skal vi spare oss til mindre verdiskaping?

Lavest mulig strømpris gir risiko for lavere investeringer, færre arbeidsplasser og lavere fremtidige inntekter.

Mange norske kommuner har allerede sagt nei til vindkraft og samtidig sparket bein på nabokommuner og sin egen utvikling, skriver ukas spaltist. Bildet er fra Norges eldste vindkraftanlegg, Smøla vindpark.

Fast-track for kraftutvikling, men håndbrekk i kommunene

Vindkraftutvikling ligger i hendene på pressede kommunepolitikere, og «vetoretten» består.

Stålkampen på Nordkalotten

Mens vi i Norge teller arbeidsplasser per megawatt, dundrer svenskene løs skaper flere tusen nye arbeidsplasser i stålindustrien.

EU-kommisjonens visepresident Stéphane Séjourné presenterte «Industrial Accelerator Act» i Brussel 4. mars. Forslaget er enda et bevis på at nærings-, klima og industripolikk ikke kan sees separat fra geopolitikk, skriver ukas spaltist..

Man kan ikke behandle seg til økt konkurransekraft

Mens USA og Kina setter penger bak sine industrielle ambisjoner, satser Europa og Norge fortsatt mest på prosesser.

Et banner fra Motvind Norge under Floating Wind Days i Haugesund i fjor.

Ja til kraft – nei til konsekvenser

Engasjerte innbyggere heller vil ha kjernekraft enn vindkraft, samtidig som kommunene sier nei til lagring av atomavfall. Det er svært dårlig nytt for industrien og AS Norge.

Batteriproduksjon lot seg ikke gjennomføre i bygget Giga Arctic i Mo i Rana. Men nå kan arbeidet med å fylle fabrikkbygget med industriell aktivitet endelig starte igjen, skriver ukas spaltist. Planen er datasenter.

Hva skal vi leve av i energilandet Norge?

Etter mer enn to år i dvale på grunn av manglende nettkapasitet, fikk et av Mo Industriparks største og nyeste fabrikkbygg nylig tildelt nettkapasitet på 50 MW fra Statnett.

At Norge er en råvarenasjon, er en sannhet med modifikasjoner: Vi importerer svært mye. Bauxitt kommer med skip fra Australia og Brasil for å brukes i norsk aluminiumsproduksjon, som her i Årdal.

«Made in Norway»? Mindre enn du tror.

Nordmenn holder bindersen og ostehøvelen høyt og ser på Norge som en oppfinnsom, nordisk MacGyver. Tallene for patenter reflekterer ikke dette.

Testfabrikken til Freyr i Mo i Rana. Her utviklet selskapet sin batteriteknologi.

Industristrategier holder ikke uten at markeder utvikles

29. januar 2021. I full pandemi med to meters avstand ble planen om børsnotering og gigafabrikk for battericelleproduksjon i Mo i Rana kunngjort. I dag reflekterer jeg over utviklinga i Norge siden da, slik jeg ser den.

Mo i Rana har hatt fjernvarme basert på spillvarme fra industrien siden 1985. Byen er et fullskala «laboratorium» for dem som lurer på hvordan fjernvarme kan brukes i Norge.

Gjør fjernvarmen ønsket, ikke til et middel for «straff»

Det kan virke unødvendig å poengtere, men serverne i et datasenter står ikke og brenner på over 600 grader. Det som virkelig skaper varme, er smelting av metall og brenning av avfall.