Mørket kan være en drivkraft for nye løsninger Det er i de mørkeste situasjonene at vi ofte blir tvunget til å stille de mest grunnleggende spørsmålene. Innovasjon handler ikke bare om å finne svar, men om å våge å lete etter de riktige spørsmålene.
Bærekraft må være mer enn en festbrems Selv om bærekraftig business innebærer å legge noen begrensninger på næringslivet, kan det ikke bare være en festbrems. For reguleringer og rapporteringskrav som CSRD kan være kraftfulle drivere for innovasjon og vekst. Men da må ledere melde seg på den nye festen.
Åpenhetsloven får tenner Lager 157 fikk som første bedrift noensinne en bot på 450.000 kroner for brudd på åpenhetsloven. Dette er trolig bare starten. Det viser seg at reguleringer for sosial bærekraft har tenner likevel.
Innsikt i hvordan verden egentlig fungerer gir oss søvnløse netter. Er omstilling mulig? Fysikeren Vaclav Smils innsikter gir bærekraftsfolk søvnløse netter. Så hva skal til for at vi kan sove bedre?
En sirkulær økonomi er ikke sterkere enn sitt mest lineære ledd Kan en bedrift virkelig bli sirkulær så lenge den er del av verdikjede som fortsatt har lineære ledd? Og hvis ikke, er sirkulærøkonomien egentlig uoppnåelig?
Kommer nye Old Trafford fra Bergen? Gamle Old Trafford lekker som en sil og er mer enn utslitt. Det vil koste milliarder å enten bygge nytt eller reparere. Kan en vill idé utviklet av arkitekter hos Vill Arkitektur i Bergen i samarbeid med undertegnede gjøre Manchester Uniteds hjemmebane sirkulær og bærekraftig?
Økonomi var jaggu enklere før Kjøp billig, selg dyrt. Er det rart vi savner de gamle gode økonomidagene når vi famler oss frem til nye måter å drive business på?
Bærekraft er for viktig til å overlates til bærekraftsfolk Bærekraft er under angrep fra alle kanter. Kan dette løses ved å begrave bærekraft og heller innføre begrepet «rasjonell bærekraft»?
Klar, ferdig, rapportér for bærekraft! EUs «grønne giv» har sluppet en regulatorisk storm løs på næringslivet, med alt fra EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet, «rett til reparasjon»-regelverket og ikke minst CSRD – Corporate Sustainability Reporting Directive, eller bærekraftsrapporteringsdirektivet. Men er bedriftene rustet for å leve i et CSRD-univers?
Bærekraft er det offentliges business Nylig skjerpet regjeringen kravene til klima- og miljøhensyn ved offentlige anskaffelser. Det har stor betydning, siden det offentlige kjøper varer og tjenester for ca. 740 milliarder i året. Men på hvilke andre måter kan det offentlige gjøre bærekraftig business til sin business?
Er ditt neste bygg laget av et gammelt skip? I snart 100 år har vi laget ting for å kaste dem. For å brukes også, jo da – men vi omgir oss stort sett med ting som ikke er designet for gjenbruk. Her trengs det en sirkulær revolusjon. Og nå starter heldigvis et stort løft for å transformere maritimt metall til fremtidens byggematerialer.
Sosial innovasjon krever nytenking Et av de viktigste sosiale bærekraftsmålene er anstendig arbeid for alle. Det krever nytenking.
Når bærekraft ikke lønner seg Bærekraftig business er ikke alltid lønnsomt. Det gjelder en rekke investeringer både i miljøtiltak og tiltak for å fremme sosiale målsettinger. Hvordan kan ledere forholde seg til dette uten å gå konkurs?
Hvordan tjene mer på å selge mindre Paradoksene står i kø i bærekraftig business. Det er vanskelig nok å tjene penger på å selge masseproduserte varer i høyt volum. Så hva skal man gjøre for å tjene like mye eller mer på å selge færre produkter som varer lenger, er reparerbare og kan gjenbrukes?
Er tiden for bærekraft og sirkularitet forbi? Basal speiderlære forteller oss at man skal forlate leirplassen slik man finner den. Men hva skal man gjøre når leirplassen ser ut som et lite helvete allerede når man skal slå leir?
Er vi klare for litt nakenhet? Det blir sagt at rapporteringskravene på bærekraftsfeltet gjør at bedrifter må forberede seg på å være nakne, for økte krav om åpenhet gjør at fotavtrykkene deres blir mer og mer synlige. Den nye norske åpenhetsloven har økt kravene om gjennomsiktighet, men er bedriftene klare for denne nakenheten?
Er det mulig å skape et sorteringssamfunn? Under fotball-VM i vinter så vi hvordan japanske tilskuere ble igjen etter kampen for å rydde tribunene. Er det mulig å få til det samme her hjemme i Norge og resten av verden?
Hvem i bedriften bør jobbe med bærekraft? Bærekraftfeltet er i utvikling. Gamle sannheter må avlæres. Og bærekraft kan ikke lenger være en enkeltpersons ansvar. Samtidig er ryktene om bærekraftsjefens død sterkt overdrevet!
Hvem skulle trodd at kull kan være en del av løsningen? Kan det tenkes at kombinasjonen av to tidligere upopulære fenomener – pyrolyse og kull – kan være en av løsningene på industriens klimaproblem?
Kraften i forretningsmodeller Det sies ofte at ekte bærekraftsforbedringer krever at bedriftene endrer forretningsmodellene sine. Men hva er egentlig en forretningsmodell, og hvorfor er de så viktige i et bærekraftsperspektiv?
Trenger bærekraften litt mer populisme? Bærekraftsfolk må bli bedre til å fortelle historier som skaper oppslutning. For tross rapporter om klimaforandringer, moderne slaveri og arts- og økosystemkollaps, ser vi ikke de nødvendige endringene. Kanskje må det en solid dose populisme til for å mobilisere til handling?
Den som kaster, betaler En viktig grunn til at vi står overfor et bærekraftsproblem, er at det har vært - og er – for billig å kaste, forsøple og forurense. Men i stadig flere sammenhenger gjør betalingsløsninger det lønnsomt å behandle avfallet vårt som ressurser. Og det viser seg at når de som kaster, betaler, er de villige til å endre atferd.
Hvorfor er bærekraft så upopulært? B-ordet, bærekraft, har et imageproblem, og vi blir ofte spurt hvorfor bærekraft og ESG-er så upopulært og kontroversielt. Skulle det ikke være lett å si seg enig i at de 17 bærekraftsmålene er ambisjoner som ville gjøre ting bedre?
Å lage en sirkulær økonomi er et av vår tids største designproblemer I uminnelige tider har vi designet produktene og forretningsmodellene våre på en måte som motiverer både kunder og bedrifter til å forbruke mye, kaste mye og bevare lite. Overgangen til en sirkulær økonomi vil kreve massiv redesign av både produkter og forretningsmodeller.
Er det håp i hengende snøre, eller går vi kollektivt på snørra? Det hevdes at når man står med dritt opp til halsen, lønner det seg ikke å henge med hodet. Men er det nok å holde hodet høyt når dritten bare fortsetter å stige? Og hva gjør du og din virksomhet for å bidra til en bærekraftig fremtid?
Bærekraft er (dessverre) ikke bare et rapporteringsproblem Bærekraftsrapportering er en viktig del av bærekraftsarbeidet, og lite hadde gledet oss mer enn hvis vi kunne rapportert oss ut av krisen. Men langt viktigere er det å finne nye måter å forstå og løse problemene på – slik at man faktisk har noe å skrive hjem om i rapportene.
Vi må snakke mer om bærekraft Bærekraft og bærekraftig business er langt fra ferdig snakka. Snarere er det nå samtalene bør begynne. For det er ikke slik at det er for mye prat om bærekraft. Det er for lite prat – og prat fører til resultat!
Er vi klare for å eie mindre og dele mer? Nå kan vi leie soveposer hos Hygglo og kjøpe gjenbrukte brannslukkingsapparater hos Jernia. Og lastebilsjåfører kjører på resirkulerte dekk som Michelin fortsetter å eie. At vi omfavner slike sirkulære tjenester, er avgjørende for å lykkes med det grønne skiftet.
