Som Teknisk Ukeblad skrev i forrige uke risikerer utbyggerne av fornybar kraft enorme tap hvis de ikke får anlegget sitt i drift innen utgangen av 2020. Da vil de nemlig, til forskjell fra svenske kraftutbyggere, stå helt uten elsertifikater.
Men det er ikke bare i tilfeller hvor kraftselskapene selv er skyld i forsinkelsene at de ifølge dagens regelverk vil bli straffet.
Om for eksempel all skylden for en forsinkelse åpenbart ligger på Statnetts linjebygging, er det ifølge dagens regelverk kun kraftutbyggerne som skal få svi.
Les også: Skal lagre store mengder energi i betong
Uklart regelverk
På spørsmål fra Teknisk Ukeblad om hvordan regelverket for tildeling av sertifikater ved slike «force majeure»-tilfeller er, svarer seksjonssjef Mari Hegg Gundersen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) dette:
– Regelverket er ikke tydelig på dette i dag. Dette er noe man eventuelt må se på framover. Men i utgangspunktet er regelverket tydelig på at kraftverket må være i drift i 2020 for å få elsertifikater.
– Men om utbyggeren er helt uten skyld i forsinkelsen, for eksempel hvis Statnett har gjort en feil som uomtvistelig kun er deres ansvar?
– Da virker det urimelig, så det må vi se på. Men per i dag har vi ikke noe regelverk for det.
Les også: Det kan ta opptil 11 år å få konsesjon til et vindkraftverk
Ber om nåde
Norsk vindkraftforening (Norwea), Energi Norge og SAE Vind ønsker seg en såkalt «grace period» («nådeperiode»), der alle utbyggere som setter i gang før utgangen av 2020 får elsertifikater hvis de blir ferdige i 2021 eller 2022, mot en avkorting i elsertifikatperioden på henholdsvis ett og to år.
Direktør Øistein Schmidt Galaaen i (Norwea) sier rammeverket må mykes opp, for å redusere risikoen samtidig som det gis insentiver til å investere til rett tid.
– Mellom linjene i regjeringsplattformen leser vi at man fortsatt vil se på risikoavlastende tiltak for 2020-vinduet og «force majeure»-tilfeller, slik den daværende opposisjonen foreslo ved behandling av elsertifikatloven. Avkortning av perioden for sertifikattildeling vil gi utbyggere sterke incentiver til å holde fremdriften oppe, og vi håper Olje- og energidepartementet går i dialog med markedet om utforming. Det er avgjørende at lovverket tydelig åpner for å redusere risikoen i force majeure-tilfeller, sier Galaaen.
Les også: Statoil og Statkrafts neste havvindpark får 6 MW-turbiner
Vil unngå priskollaps
Han minner om at det er snakk om store og komplekse investeringer og det er kort tid igjen til 2020.
– Med klare rammer vil ordningen kun omfatte verk markedet allerede har «priset» inn slik at man unngår at målet overoppfylles og elsertifikatprisen kollapser, sier Galaaen.
Energiminister Tord Lien sa nylig at han i forbindelse med arbeidet med den såkalte kontrollstasjonen for elsertifikatmarkedet i 2015 vil vurdere muligheten for at norske kraftutbyggere får sertifikater om de blir forsinket.
Les også:
