Vindkraft-Haga: – Jeg respekterer de som er mot vindkraft

Kraftkrise og skyhøye strømpriser til tross: Fortsatt er det full stopp for vindkraft her til lands. Vindkraftsjef Åslaug Haga, mener likevel det var rett med en utbyggingspause.

– Sett i lys av hvor betent landvind ble, var det sannsynligvis lurt med en pause, sier hun.

I dette intervjuet med Teknisk Ukeblad (TU) tar Haga et oppgjør med de lange konsesjonsperiodene som var for vindkraft. Hun innrømmer at enkelte utbygginger var for naturødeleggende, og at for mange kraftverk ble bygd på en gang.

– Det ble for voldsomt, sier hun.

Nå tror hun kraftkrisen vil endre vindkraftdebatten:

– Erkjennelsen av at vi går mot et større kraftunderskudd vil påvirke debatten, sier Haga.

5000 personer klagde

Spol tre år tilbake. Før påsken 2019 legger Norges vassdrags– og energidirektorat (NVE) fram en nasjonal ramme for vindkraft. 5000 personer klager på planene som pekte ut nye områder for vindkraft. I stedet for ny vindkraft, bestemmer NVE seg for å stanse alle nye konsesjoner.

– Da jeg dro for å jobbe i utlandet for ti år siden, var alle som jobbet med vindkraft i Norge helter. Da jeg kom tilbake i fjor, hadde alt forandret seg. Da var de plutselig skurker, ler Haga.

De fleste vil huske Åslaug Haga som tidligere Senterpartileder. Sammen med Jens Stoltenberg (Ap) og Kristin Halvorsen (SV) la hun grunnlaget for det rødgrønne regjeringsprosjektet. Regjeringen satt i åtte år, men i 2013 var det slutt.

I årene som fulgte jobbet Haga blant annet som direktør for Global Crop Diversity Trust i Tyskland og Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling. Nå har hun vendt tilbake til Norge for å gjenreise norsk vindkraft.

­– Visste du egentlig hva du gikk til?

– Ja, jeg visste hva jeg gikk til. Jeg hadde fått med meg hva som skjedde, bedyrer hun.

De siste årene har det vært full krig om vindkraft i Norge. Flere steder ble det aksjoner. Det toppet seg da en ansatt i Trønderenergi nesten ble presset av veien av en vindkraftmotstander.

– Det var folk både her i organisasjonen og i bedriftene som opplevde det som belastende, sier Haga nå.

Hvordan kunne debatten om vindkraft bli så opphetet?

Peker på fire årsaker

Haga peker på fire årsaker til at debatten kjørte seg fast.

• Konsesjonsperiodene var for lange.
• For store inngrep i naturen.
• Dårlig kompensasjon til kommunene.
• En ketchupeffekt av utbygginger.

Spesielt de lange konsesjonsperiodene, mener hun var skadelig.

– Man satt i kommunestyret i 2008 og sa ja til en utbygging. Når utbyggingen blir en realitet i 2018, er møllene mye høyere. Sånt må gå galt. Framover må konsesjonstidene bli kortere, sier Haga til TU.

Hun innrømmer også at enkelte prosjekter ble for naturødeleggende.

– Det er en erkjennelse i bransjen at ting kan og bør gjøres annerledes. Vi er i ferd med å publisere en rapport nå om beste praksis for miljø. Vi mener man må være mer forsiktig med å bygge i myr og at man kan legge veger i landskapet på en måte som gjøre at naturbelastningen blir mindre, sier Haga.

Den økonomiske kompensasjonen til kommunene bør også bli større, mener Haga.

– Vi hadde ikke fått til så betydelig vannkraftutbygging, om ikke kommunene som tok belastningen ble kompensert. Sånn må det også være for vindkraft. Nå er det lagd en ordning som heter produksjonsavgift som skal tilkomme kommuner som bygger vindkraft. Bransjen skulle gjerne kompensert enda mer, men forslaget fra regjeringen er uansett en forbedring, sier vindkraftsjefen.

Hun mener også man gikk for brutalt fram i enkelte lokalsamfunn.

– Det er ikke alltid lett å gjøre alt rett, men noen steder har man nok vært litt for brutal, sier Haga.

I 2019 vedtok NVE dessuten at ingen gamle konsesjoner ville bli fornyet etter 2021.

– Det førte til en ketchupeffekt av utbygginger, som ble veldig sterk, sier Haga.

Der det ble ferdigstilt 5 vindkraftverk i 2019, ble det ferdigstilt 15 parker i 2020.

– Det var uheldig, mener Haga.

Ansiktsløs kapital

Hun mener også bransjen har hatt utfordringer med den hun kalle «ansiktsløs kapital.»

Jeg har respekt for at noen ikke vil ha vindkraft på prinsipielt grunnlag.

Åslaug Haga

– Vi er avhengig av den utenlandske kapitalen, som tåler høyere risiko. Men kapitalen må ha et ansikt. Og framover må vi forsøkte å få inn mer nasjonal kapital.

– Mener du det vært stilt urettferdige krav til vindbransjen?

– Hytter og veier tar langt mer natur enn vindkraft. Men jeg vil ikke si at det er urettferdige krav. Men det jeg ønsker meg, er en saklig debatt.

– Hva er det som ikke har vært saklig?  

– Eksempelvis dette med mikroplast. Det har vært hevdet at spredning av mikroplast fra vindmøller er et stort problem. Nå har vi fått dokumentasjon fra NVE og Miljødirektoratet på at det er det ikke, sier Haga, og viser til et oppdatert kunnskapsgrunnlag som har kommet fra miljø- og energimyndighetene.

– Faktagrunnlaget må i større grad må tas på alvor, sier hun.  

Nå vil hun gjerne se framover. For utbygging av vindkraft har stoppet helt opp. Haga frykter at bransjen vil miste kompetanse.

– Det er absolutt en bekymring, sier hun.

I høst uttalte NVE-sjef Kjetil Lund, at det kan ta opp mot ti år, før man fikk nye vindkraftverk i Norge.  Siden har vi fått kraftkrise og invasjon av Ukraina. Verden ser annerledes ut. Fredag før påske åpnet regjeringen opp for nye vindkraftsøknader igjen.

– Å starte prosesser betyr jo ikke nødvendigvis at det blir konsesjon. Men det gir mulighet for at kommunene nå kan sette i gang utredninger, sier Haga.

– Når ikke klimamål uten vindkraft

Regjeringen jobber med et nytt konsesjonssystem som skal gi kommunene mer innflytelse. Plan- og bygningsloven kommer til anvendelse for vindkraft. En høring er varslet før sommeren, men fortsatt er det uklart når et nytt konsesjonsregimer er på plass.

– Vi syns jo det går for sakte, sier Haga.

– Vi har utvilsomt tapt tid når det gjelder å nå klimamålet for 2030. Skal vi nå målet, må Norge ha 45 terawattime (TWh) ny kraft innen 2030. Da må vi spare energi. Men selv investeringer i energieffektivisering, gir ikke mer enn 10–12 TWh. Oppgradering av vannkraft gir kanskje 8. Vi får ikke havvind før i 2030, så vindkraft på land er den raskeste og billigste måten å få mer kraft inn i systemet, sier hun.

– Jeg har respekt for at noen ikke vil ha vindkraft på prinsipielt grunnlag. Men de bør da kunne si noe om hvordan vi skal få til det grønne skiftet og relativt lave strømpriser, uten vindkraft, sier hun.

Som olje- og energiminister bevilget hun penger til Norges første flytende havvindturbin, Hywind demo. Nå vil hun ha fart på havvind.

Les også

Vi ha fart på havvind

– Hywind demo sto klar i 2009, så det har gått beklagelig sakte med havvind. Norge går fortsatt på oljebluss og man har tatt kraftoverskuddet for gitt. Det kan vi ikke lenger, sier hun.

Haga er opptatt av hva kraften kan brukes til:

– Alle politikerne snakdkre varmt om hydrogen, ammoniakk, og batterifabrikker. Men da må vi også snakke om hvor vi skal få kraften fra til hydrogenproduksjon, ammoniakkproduksjon og batterifabrikker, sier hun.

Havvind mener hun kan bli Norges nye industrieventyr.

– Vi har mye vindressurser i Norge og dype havområder som egner seg for flytende havvind. Men det er andre land som har «klampen i bånn». Både Storbritannia og Tyskland har jekket opp målene sine etter invasjonen av Ukraina, sier hun.

Høstens store politiske sak, var spørsmålet om havvind i Nordsjøen skulle knyttes til kontinentet, med en såkalte «hybrid kabel». Bransjen ville ha hybrid kable, men regjeringen gikk for en såkalt radial, som bare bringer kraft til Norge. Samtidig delte de utbyggingen i Nordsjøen i to. I første omgang skal det bare bygges ut 1,5 GW havvind.

– Vi skulle gjerne sette en hybrid kabel. Det ville gjort utbygging i Sørlige Nordsjøen lønnsom uten støtte. Nå frykter vi at støtte til bunnfast havvind i Sørlige Nordsjøen vil gå på bekostning av det som virkelig har potensial framover, som er flytende havvind, sier Haga.

I regjeringen var det Senterpartiet som satte foten ned for en hybrid kabel.

– Hva tenker du om det?

– Vi i Norwea forholder oss til den enhver tid sittende regjering og de partiene som sitter der, sier Haga.

Hun håper regjeringen vil sette full fart på flytende havvind på Utsira Nord.

– Det som er ganske uforståelig er at man ikke bare setter full fart på utbyggingen av flytende havvind på Utsira Nord. Der er det jo bare en radial som er aktuelt uansett, sier hun.

En utredning fra Aabø Power Consulting viser at det er potensial for å få levert 25 TWh kraft fra Utsira Nord.

Det er enda ikke avklart hva slags støtte de som bygger havvind i Norge skal få.

Les også