MÜNCHEN: – Det nye hovedkvarteret er et bindeledd mellom byens historiske sentrum og musemskvarteret. 90 prosent av arealet på bakkeplan er åpent for alle. Vi har bygget et urbant campus med stor vekt på åpenhet og flyt. Bygget fremstår som en del av byen, sier prosjektdirektør i Siemens Real Estate, Thomas Braun, til Teknisk Ukeblad.
– Vi ville ikke ha et hovedkvarter som sier «Dette er hovedkvarteret», men et bygg som alle kan få oppleve fra innsiden ut, og fra utsiden inn. Dette tror jeg ingen andre har gjort før oss, sier Braun.
Det nye kontorbygget står der Siemens’ gamle hovedkvarter tidligere sto, og får sin offisielle åpning sommeren 2016.
Ludwig-Ferdinand-palasset, som lenge har vært eid av Siemens, er renovert til fordums storhet og integrert i nybygget.
Skal være åpent for alle
Vi møter Thomas Braun, som har vært sentral i prosjektet siden 2010, og den danske ingeniøren Jesper Friis, prosjektleder i Siemens Real Estate, samt deres to kommunikasjonsrådgivere som noterer i heftig tempo.
Braun forteller at Siemens startet med en liste på 100 arkitektkontorer. Av disse valgte man ut 50, som så ble silt ned til de 12 som fikk delta i selve konkurransen om å designe hovedkvarteret til megaselskapet med 348.000 ansatte i 200 land.
– Vi valgte arkitektkontoret Henning Larsen fordi de hadde den beste løsningen for å integrere bygget i byen. Åpenheten og tilgjengeligheten, med gjennomgang for publikum, var veldig viktig for oss, sier Braun.
Henning Larsen har ikke besvart henvendelser fra Teknisk Ukeblad der vi blant annet spurte om et så åpent bygg er optimalt i en tid med brutale terrorangrep mot europeiske byer.
Lener seg inn fem grader
Siemens hevder at de innen 2030 skal bli verdens første store klimanøytrale industriselskap. Selskapets årlige utslipp på 2,2 millioner tonn CO2 skal halveres innen 2020.
Når det gjelder det nye hovedkvarteret, sier Thomas Braun at man helt siden designfasen har fokusert på tiltak som kan redusere byggets energiforbruk.
– For eksempel har noen av fasadene fem graders helning, noe som gir mye dagslys inn i bygget og reduserer behovet for kunstig belysning, sier Braun.
Kombinasjonen av uvanlige vinkler og avrundede hjørner gjorde byggeprosessen til en komplisert kabal, fordi man måtte basere seg på spesialdesignede elementer fremfor prefabrikerte løsninger.
Braun kaller nybygget en plasstøpt betongkonstruksjon med noen stålstrukturer.
Jesper Friis trekker frem rørsystemet i fundamentet som et ytterligere tiltak for redusert energiforbruk.
– Varmepumper henter ut energi fra grunnvannet til oppvarming og kjøling av bygget. Betongfundamentet har vannrør som kan pumpe og sirkulere opp mot 95 tonn vann per time. Dermed vil byggets 29.000 tonn tunge betongfundament fungere som et lager som kan brukes til både oppvarming og kjøling, sier Friis.
Bygget bærer sterkt preg av såkalte redundante systemer. Fordelen er at man har en backup hvis noe ikke fungerer. Ulempen med mye byggautomasjon er at det krever plass å installere og energi å drifte.
Ifølge Friis har bygget fått et konvensjonelt ventilasjonssystem med mekanisk ventilasjon, i tillegg til mekaniske persienner og solskjerming. Dessuten kan vinduene i kontorområdene åpnes manuelt ved behov.
- Les også: Her fyrer de hele byen på flis og søppel
Nådde ikke nullhus-målet
På tross av mange energisparingstiltak og solpaneler på taket, har Siemens ikke oppnådd målet sitt om et karbon-nøytralt bygg. Karbon-nøytralt betyr her å gå i null over året.
– Intensjonen var balanse mellom energibehov og energiforbruk. Vi har begrenset byggets energibehov til et absolutt minimum og fått LEED Platinum-sertifisering. Men plasseringen av bygget i indre by har begrenset mulighetene til å produsere energi. Bygget har åpne områder på bakkeplan og et redusert areal på de to øverste etasjene. Dette ga et begrenset areal for solpaneler på taket. Dessuten er det for lite sol på fasadene til å utstyre dem med solpaneler. Bygget har et netto energibehov på 40 kWh/m2/år, som vi er svært fornøyde med, sier Thomas Braun.
Ifølge Braun er det nye hovedkvarteret «så nær nullenergi det er mulig å komme på det begrensede sentrumsområdet man hadde til disposisjon.»
Braun vil ikke tallfeste totalkostnad eller estimert driftskostnad.
– Hva blir totalkostnaden på prosjektet?
– Det er et medium tresifret millionbeløp [i euro, journ. anm.], men vi har aldri oppgitt et spesifikt tall, sier Braun.
– Vil dere publisere beløpet senere?
– Nei, fordi dette avhenger av hvilke tall man snakker om. Er det rene byggekostnader eller inkluderer det andre ting, sier Braun.
Spyler toaletter med regnvann
Vi blir med Jesper Friis på en omvisning i bygget fra kjeller til tak. Selv om vi har hørt Thomas Braun snakke i 38 minutter om Siemens’ åpenhet, er det fotoforbud under omvisningen.Begrunnelsen er at bygget ikke er helt ferdig.
På taket får vi se solpanelene som har en effekt på 380 kWp (kilowatt peak). Totalt er det 1800 kvadratmeter paneler med en effektivitet på 20,4 prosent.
Regnvannet som faller på bygget sendes ikke til offentlig nett, men samles i tanker plassert i kjelleren og brukes til spyling av toaletter og vanning av grøntområder. Det dreier seg om 1,5 millioner liter vann årlig.
Senere får vi se blant annet styrerommet, og kontoret til Siemens’ administrerende direktør Joe Kaeser. Kontorene til konsernledelsen er utstyrt med sikkerhetsteknologier mot blant annet romavlytting som vi fikk forbud mot å beskrive i denne reportasjen.
En teknologi Friis imidlertid gjerne snakker om, er kontrollsystemet Desigo Room Automation som er installert i kontorområder og møterom.
– Automasjons-plattformen registrerer menneskers nærvær og regulerer varme, kjøling og lys i henhold til dette. Sensorer i en veggmontert touchpad overvåker temperatur, fuktighet, CO2-nivå og kontrollerer lys og solskjerming. Parametrene kan også justeres manuelt. De over 28.000 datapunktene i bygget sikrer komfort og energieffektivitet, sier Jesper Friis.
Glimrende tilpasset byen
På Münchens Tekniske Universitet møter vi professor
dr. Ing. Werner Lang, som leder universitetets Institutt for energieffektivt og bærekraftig design og bygg.
– Har Siemens lykkes i å bygge det ultimate kontorbygg?
– Jeg har ikke sett alle tallene, men siden de ikke klarte å få til et karbon-nøytralt bygg, som altså var målet, blir det vanskelig å kalle dette en 100 prosent suksess. Når det gjelder beliggenhet ved U-bahn og integrering i den urbane konteksten, synes jeg imidlertid bygget er briljant, og jeg setter stor pris på innsatsen de har lagt inn, sier Lang til Teknisk Ukeblad.
- Byggebransjen har fått nok: – Grensen er nådd for hva boligkjøperne skal måtte betale for
