Vil sikre hydrogenferge til norsk industri med pakke på 200–300 millioner

Torghatten vil i løpet av noen måneder velge verft for bygging av  to nye ferger som  skal gå på hydrogen. Fellesforbundet og SV vil sikre at kontraktene havner i Norge ved hjelp av en pakke på 200–300 millioner kroner.

Vil sikre hydrogenferge til norsk industri med pakke på 200–300 millioner
Fellseforbundets leder Jørn Eggum og Lars Haltbrekken fra SV går sammen og foreslår at det bevilges 200-300 millioner kroner over statsbudsjettet for 2023 som skal sikre at hydrogenfergene til Vestfjorden går til norsk industri og verft. Foto: Eirik Helland Urke
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, og stortingsrepresentant Lars Haltbrekken fra SV går sammen om å presse regjeringen til å ta grep som sikrer at fergekontrakten går til et norsk verft.

De foreslår at regjeringen øremerker  200–300 millioner kroner og sørger for at helse, miljø, arbeidsforhold og teknologiutvikling blir vektlagt ved tildeling.

– Det er smuler i forhold til hva vi får igjen, sier Lars Haltbrekken til TU.

Pakken bør komme i forslaget til statsbudsjett, som legges fram 6. oktober.

– Det er tidsnok til at Torghatten, verftene og leverandørindustrien kan innrette seg. Vi kan ikke se på at kontrakten går til verft med forferdelig dårlig HMS og arbeidsforhold, sier Haltbrekken.

Billig, men langsiktig

Eggum og Haltbrekken mener at det vil vær en billig investering i både arbeidsplasser i distriktene, oppbygging av viktig miljøteknologisk kompetanse og sikre Norge en ledende posisjon på hydrogen som drivstoff for skip.

De to nye hydrogen-fergene til rv. 80 Bodø-Moskenes-Værøy-Røst skal drives med hydrogen, brenselceller og batterier med biodiesel som backup og tillegg.
De to nye hydrogenfergene til rv. 80 Bodø-Moskenes-Værøy-Røst skal drives med hydrogen, brenselceller og batterier med biodiesel som backup og tillegg. Illustrasjon: Norwegian Ship Design TNSDC

Eggum påpeker at oljeskattepakken på mange milliarder kroner ble vedtatt for at leverandørindustrien skulle holde hodet over vannet under koronakrisen. Det har fungert, men også kostet. Fellesforbundet og SV mener at landet får mye mer igjen for langt mindre. Ringvirkningene er store og sikrer grønn, maritim teknologiutvikling.

– Når politikerne har vilje, får de det til. Desto større krav til arbeidsforhold, helse og miljø, innovasjon og teknologiutvikling, jo større sjanse er det for at norske verft kan hevde seg i konkurransen, sier Eggum.

Slaveindeks

SV og Fellesforbundet er redd Torghatten velger det billigste verftet ettersom det ikke er incentiver til å bruke andre kriterier enn pris.

Norske verft har de siste årene mistet grepet om fergebygging. Flest ender opp i Tyrkia, som fra 2013 til juni i år har 32 norske ferger i referanselista eller under bygging, som TU tidligere har avdekket. Det er de siste fire årene tallet har føket radikalt fort i været. Arbeidsforholdene i Tyrkia er ikke rangert som spesielt gode. Landet ligger på 10. plass på  Global Rights Index, også kalt «slaveindeks».

Eggum karakteriserer det som forkastelig om fergene havner i Tyrkia.

– Regjeringen kan ikke hoppe bukk over arbeidsforholdene ved verft som skal bygge ferger for Norge, sier Eggum.

Les også

Departementet avviser

Administrerende direktør Torkild Torkildsen i Torghatten har framholdt overfor TU flere ganger at han helst ser at fergene blir bygget i Norge, men at det i så fall må incentiver på plass.

Samferdselsdepartementet vil ikke gripe inn.

– Vi viser til at kontrakten allerede er signert, og dermed ikke oppe til revisjon, skriver statssekretær Mette Gundersen i en e-post.  Hun opplyser at miljøvekting siden 2018 har vært tatt bort og erstattet med strenge minimumskrav.

Eggum og Haltbrekken gir seg ikke så lett.

– Det er tidskritisk, men ikke for seint om pakken kommer i forslaget til statsbudsjett, sier Eggum.

Flere fluer i en smekk

Lars Haltbrekken regner med at Stortinget vil se fornuften i forslaget.

Han ser langsiktige muligheter for Norges plass som maritim foregangsnasjon på nullutslipps skipsfart.

– Satsingen på hydrogenferge over Vestfjorden er et veldig bra skritt for miljø og utslippskutt. Nå må vi sørge for at norsk verftsindustri også nyter godt av satsingen. Vi kan bli verdensledende på hydrogenferger og skaffe oss et forsprang, sier Lars Haltbrekken til TU.

Hydrogensystemet blir plassert på øverste dekk, mellom broene. Hver av de to 117 meter lange fergene skal ha plass til 599 passasjer, 120 personbiler, 12 vogntog og ha en marsjfart på 17 knop.
Hydrogensystemet blir plassert på øverste dekk, mellom broene. Hver av de to 117 meter lange fergene skal ha plass til 599 passasjer, 120 personbiler, 12 vogntog og ha en marsjfart på 17 knop. Illustrasjon: Norwegian Ship Design TNSDC

Norske miljøer ligger allerede godt framme i løypa. Westcon Yards Ølen i Rogaland ferdigstiller nå MF Hydra, verdens første ferge som skal gå på flytende hydrogen. Torghatten har valgt trykksatt hydrogen. Begge teknologier er i en tidlig fase. Verft og leverandører har en viktig funksjon når teknologien videreutvikles og skal tas i bruk også i andre fartøy. Kongsberg Maritime deltar i et EU-støttet prosjekt der en ferge på Shetland skal bruke brenselceller og hydrogen. Testing og verifisering av teknologien har foregått i Norge.

Frykter britisk skjebne

Verftene er midtpunktet i den maritime klyngen. Eggum sier at det haster med å redde verftene for å beholde posisjonen og videreutvikle ny teknologi.

Han frykter at nybyggingsverftene skal lide samme skjebne som i Storbritannia. Der er det lite igjen av en tidligere stor og stolt skipsbyggingsindustri.

– Verftene våre ligger på sotteseng. Vi må ikke komme i den samme posisjonen som Storbritannia. Slokker du lyset, kan du ikke bare starte opp igjen. Når folkene går ut porten, mister du kompetansen. Nå må regjeringen oppfylle Hurdalsplattformen og sikre sysselsetting og teknologiutvikling i distriktene, sier Eggum til TU.

Verftenes betydning for teknologiutvikling ble også framhevet av DNV og Grønt skipsfartsprogram under Arendalsuka.

– Verftene er navet i den maritime klyngen. Det er der kompetanse samles og bygges opp i et tett fellesskap. Hvis kontrakten går til utlandet, går norsk maritim næring glipp av en gyllen mulighet til å ta viktige skritt innen grønn skipsfart, sier Narve Mjøs, programdirektør for Grønn skipsfartsprogram (GSP).

Mer enn en kontrakt

Magnus Eide, seniorkonsulent i DNVs rådgivningsavdeling og Grønt skipsfartsprogram påpeker at en tapt kontrakt har stor negativ kostnad.

MF Hydra blir verdens første ferge som drives av brenselceller og flytende hydrogen. Foto: Eirik Helland Urke

– Det er ikke bare et verft som mister en kontrakt, men tap av positive ringvirkninger, både arbeidsplasser og kompetanse. Regjeringen har som mål å redusere utslipp med 50 prosent og øke eksporten med 50 prosent innen 20203. Her kunne vi slått to fluer i en smekk, sier Eide.

Ifølge en rapport fra Møreforsking skaper én verftsarbeidsplass ytterligere 5,4 arbeidsplasser i annen privat og offentlig virksomhet. Direkte ringvirkning er 3,3 årsverk og enda 2,1 årsverk gjennom indirekte virkninger.

Grønt skipsfartsprogram foreslår at regjeringen tar noen grep som kan sikre at norske verft kan være med og konkurrere ved å knytte det til grønn innovasjon og en form for utviklingskontrakt.

Skipsmegler Jon Staalesen i Fearnleys, som hjelper Torghatten med fergeanskaffelsen, sier til TU at norske verft kan være aktuelle og vil få tilsendt anbudspapirer.

– Byggekvalitet, leveringstid og leveringssikkerhet er blant mange parameterne et rederi skal vurdere. Pris er en ting, men ny teknologi og implementering og oppfølging er også viktig, sier Staalesen.

Les også