Dette ville samtidig være en gestus fra et stenrikt Norge, og et signal om at vi mener alvor, skriver Randers i et brev til Nærings- og handelsdepartementet.
Les også:
Lek med penger
Ifølge Randers' beregninger vil omfanget av kvotekjøp bli på 8 millioner tonn CO2-ekvivalenter pr. år, til en forventet kostnad på 1,4 milliarder kroner i året.
Han tror folk flest anser kvotekjøp som uforståelig lek med penger eller avlat, og mener det ville være en stor fordel om beløpet kunne brukes på utslippsreduksjoner som folk forstår.
– Yaras teknologi er et eksempel på klimatiltak som tilfredsstiller de fleste kravene gode klimatiltak bør tilfredsstille. Det viktigste er at tiltakene bør faktisk redusere utslipp. De fleste gjør ikke det, enten det handler om fullføring av vannkraftverk eller å stoppe hugging av urskog, sier Randers, som ledet lavutslippsutvalget, til Teknisk Ukeblad.
Tablettkur mot global oppvarming
Kronikk: Klima og de politiske utfordringene
En halv milliard
Yaras patenterte teknologi kan fjerne de verste utslippene av klimagassen N2O, også kjent som lystgass.
– Denne katalytt-teknologien kan ettermonteres på eksisterende anlegg. Om man gjør det på alle de hundre nitratgjødselfabrikkene i Europa, vil det redusere verdens klimagassutslipp med 28 millioner tonn CO2-ekvivalenter pr. år, altså med halvparten av Norges utslipp, fremholder Randers.
Han viser til at kostnaden er 0,5 milliarder kroner i året, og foreslår at regjeringen i stedet for å bruke 1,4 milliarder kroner per år i kvotemarkedet, bør betale en halv milliard for å oppnå en reduksjon på 28 millioner tonn CO2-ekvivalenter årlig ved å installere norsk teknologi i alle europeiske nitratgjødselfabrikker.
Les også:
Venter på nye regler
Direktør for internasjonal energi Dag Willoch i Yara liker forslaget til Randers, men er ikke sikker på om det lar seg gjennomføre i praksis.
– Det jobbes med å få på plass et system som vil redusere utslipp av lystgass i EU, men det er fremdeles usikkert hva som kommer. I påvente av et nytt regelverk forholder bedriftene seg passive. Velger de å redusere utslippene nå, frykter de at det kan påvirke muligheten for å tjene penger på utslippsreduksjoner senere, sier Willoch.
Kina har vist stor interesse for Yaras teknologi, ettersom de kan bruke den i forbindelse med CDM-prosjekter (se faktaboks). – Den blir installert relativt raskt i Kina, fordi de ser at de kan tjene penger på å redusere utslippene, forteller Willoch.
Også i Europa er interessen der, men her går det langsommere. – Teknologien finnes, og den vil bli utnyttet, men det tar for lang tid ettersom vi ikke har de nødvendige mekanismene på plass, sier Willoch.
Nærings- og handelsdepartementet skriver i sitt svar til Randers at de er enige i at Yaras teknologi er et godt eksempel på kostnadseffektive tiltak med identifiserbare miljøeffekter. De viser imidlertid til at to tredjedeler av de norske utslippene skal tas nasjonalt. – Vi vil ta synspunktene i notatet med i det videre arbeidet på området, skriver fungerende ekspedisjonssjef Sølve M. Steffensen.
