I en fersk rapport har konsulentselskapet Thema sett på hvilke virkninger solkraftutbygging kan få for norsk nærings- og arbeidsliv frem mot 2040. Konklusjonen i rapporten er oppløftende. Det anslås at utbygging av solkraft i Norge kan ha en sysselsettingseffekt på 18.000 årsverk og en verdiskapning på 19 milliarder kroner. Medregnes verdiskapning av strømproduksjonen i hele solcelleanleggenes levetid, anslår Thema at slike anlegg vil kunne bidra til en verdiskapning på om lag 50 milliarder kroner. Oppdaterte kostnadsanslag fra NVE viser at solkraft allerede fra 2030 kan være den billigste formen for kraftproduksjon i Norge.
I dag er det slik at eneboliger og andre bygg med ett målepunkt kan bruke produksjon fra eget solcelleanlegg til å dekke hele forbruket i bygget, uten å måtte betale nettleie, merverdiavgift og elavgift for forbruket. I blokker og næringsbygg der hver enhet har sin egen måler, har regelverket ikke åpnet for at flere nettkunder har kunnet dele på produksjonen fra samme anlegg.
Utfordringer
Det nåværende regelverket kan dermed hindre hensiktsmessig utbygging av nye solcelleanlegg på bygg der flere aktører deler samme tak, og føre til at anleggene som bygges ut blir mindre enn hva som ville vært tilfellet dersom regelverket tilrettela for en felles utbygging på felles tak.
I august i år leverte Reguleringsmyndigheten for energi (RME) en rapport til Olje- og energidepartementet der disse problemstillingene utredes. RME foreslår flere endringer i regelverket med sikte på effektive delingsløsninger for fornybar kraft. De foreslåtte regelendringene innebærer at flere nettkunder på samme eiendom kan dele produksjonen fra eiendommen, men byr samtidig på en rekke utfordringer.
Må være på samme eiendom
Forslaget innebærer at det kun er nettkunder på samme eiendom som kan dele på felles kraftproduksjon. Med én eiendom menes ett og samme kommune-, gårds-, bruks- og festenummer. Avgrensningen til én eiendom kan medføre at en rekke utbygginger som ellers er hensiktsmessige og lønnsomme, ikke faller inn under ordningen.
Eksempelvis er det naturlig at borettslag med spredt bebyggelse kan ha ett felles solcelleanlegg. Det samme gjelder for rekkehusbebyggelse som deler tak, men som er inndelt i forskjellige gårds- og bruksnummer. Tilsvarende kan det være hensiktsmessig at virksomheter som er samlokalisert i næringsparker og lignende går sammen om et felles anlegg. Slik regelverket er foreslått vil dette i mange tilfeller ikke være mulig.
Solceller i kulde?: – Jo kaldere, jo bedre
Får ikke samarbeidet
Videre vil kravet om at produksjon og forbruk må skje på en og samme eiendom medføre at naboeiendommer ikke kan samarbeide om kraftproduksjon på en hensiktsmessig måte. Man kan for eksempel se for seg at et bygg har stor takflate og lavt energiforbruk, og dermed stort potensial for overskuddsproduksjon av solenergi. I nabobygget ligger en virksomhet med høyt energiforbruk som gjerne kunne tenke seg å investere i solceller på naboens tak dersom produksjonen kunne gi fratrekk i forbruket. RMEs forslag tilrettelegger ikke for slike gode løsninger.
Delingsordningen foreslås også begrenset til anlegg opp til 500 kW installert effekt på samme eiendom. Effektgrensen vil potensielt kunne være en ulempe for større eiendommer, eksempelvis der flere større bygg med stort potensial for solkraftproduksjon, er plassert innenfor samme eiendom. RME foreslår her en alternativ løsning, der det ikke er anleggets installerte effekt som er avgjørende, men hvor 500 kW settes som grense for mengden energi som kan inngå i deleordningen. Like fullt vil en slik effektgrense i praksis begrense størrelsen på anlegg som kan inngå i ordningen.
Nødvendig med en helhetlig tilnærming
Ifølge RME har begrensningene som ligger i forslaget som formål å oppnå rettferdig fordeling av nettleie mellom nettkunder. Slik vi ser det burde RME i større grad tatt utgangspunkt i hvordan regelverket kan bidra til å realisere potensialet som ligger i solkraftproduksjon i Norge i dag. Vi savner også en helhetlig tilnærming, der samtlige virkemidler knyttet til utvikling av solkraft ses under ett. Ved å løfte blikket og se på regulatoriske hindringer og muligheten for gode målrettede støtteordninger, tror vi myndighetene kan bidra til å realisere det store potensialet som ligger i en storstilt utbygging av solenergi i Norge.
Smart styring av varmtvann skal få ned dusjregningen
