Kvalitetsreformen ga Norge 3-årige bachelorgrader og 2-årige mastergrader.
Aarbakke mener vi nå bør forlate denne modellen, og gå over til en 3+1-modell.
– Jeg har stor sans for modellen med en ettårig mastergrad etter en treårig bachelorgrad, og synes vi bør vurdere å innføre den her i landet, sier Aarbakke, til daglig rektor ved Universitetet i Tromsø.
Glidende overgang
Han skisserer flere fordeler:
– Modellen er attraktiv fordi den gir studentene mye bedre muligheter for å fortsette på en doktorgrad. Da vil vi rekruttere studenter på masternivå, og ale dem opp i teori og metode. Vi vil få en glidende overgang fra master- til doktorgradsstudier, sier han.
Det kan snu den negative rekrutteringen til forskerstillinger i Norge, mener han.
– Det vil styrke forskningen, og bidra til at flere studenter går videre til doktorgradsstudier. Masterstudiet blir dermed en akademisk prekvalifisering til det virkelige livet, sier han.
Næringslivet: Utdanningen er for teoretisk
Ny formasjon
USA praktiserer en slik modell. Mange amerikanske universiteter tilbyr ikke en gang egne masterstudier.
![Innovasjon Norge](https://images.gfx.no/80x/2828/2828923/df17d6fe-c2a4-45b1-ada6-7cd31fc3c531.png)
![Derfor har norske bedrifter et unikt forsprang i India nå](https://images.gfx.no/1000x333/2846/2846314/image.png)
De deler kun ut en mastergrad til studenter som avbryter doktorgradsstudiene.
Aarbakke bruker fotballmetaforer.
– I USA har masterstudiene ofte liten betydning. De er en integrert del av et doktorgradsløp. Nå har vi i Norge vært svært Europa-orienterte i noen år. Vi har fulgt opp Bologna-prosessen og formasjonen den stipulerte. Nå er det på tide å riste løs og se over dammen etter en ny midtbaneformasjon, sier Aarbakke.