Vi kan ikke ta for gitt verken billig strøm eller like stabil strømforsyning i framtida, sier energiforsker Øyvind Skreiberg i Sintef.
I en verden der trusselbildet har endret seg markant på få år, har ordet beredskap blitt dagligdags. Å ha muligheten til å holde varmen er en viktig del av dette.
– Vedfyring er noe av det sikreste vi kan ha, og i en moderne vedovn utnyttes brenselet svært godt. Men strengere krav til isolasjon og varmegjenvinning i nye boliger gjør at flere dropper vedovnen, som tradisjonelt har vært en viktig varmekilde, sier forskeren. – Vi trenger flere ildsteder som beredskap.
I dag kommer 8 prosent av energiforsyningen vår fra bioenergi, og over en tredjedel av dette er vedfyring. Én av fem nordmenn har vedfyring som sin primære oppvarmingskilde.
Vi har over tre millioner ildsteder i hus og hytter, hvorav nærmere to millioner av disse er rentbrennende. Det er høyere enn i andre land det er naturlig å sammenlikne seg med, men samtidig har vi også et kaldere klima.
– Hus med redusert oppvarmingsbehov er den nye standarden. Det er selvfølgelig vel og bra for å spare energi og lommebok. Men sett i lys av beredskap trenger vi også vedovnen og pipa – og et lager med tørr ved, understreker Skreiberg.
Vedfyring er viktig også fordi det avlaster strømnettet i kalde perioder.
– Vi vet at overbelastning kan føre til strømbrudd, dessuten er det lønnsomt å fyre med ved når strømmen er dyr, sier forskeren.
Utsatt infrastruktur
Historisk har ikke Norge satset på fjernvarme, som i Sverige, selv om det i de siste tiårene har vært en endring. Vi har også hatt stabil og rimelig strøm. Men hva gjør vi om vi mister strømmen? Fjernvarmen er også sårbar. Den er avhengig av strøm for at systemene skal virke – og fjernvarmen er knyttet til store forbrenningsanlegg eller spillvarme fra industrien, som igjen er avhengige av strøm.
I dag opplever vi tre til fem strømbrudd i snitt per husstand hvert år. Mange kan være korte, noen kan vare i timer, og av og til kan strømmen bli borte i flere dager, spesielt i utkant-Norge. Og fordi belastningen på elektrisitetsnettet stadig øker, må vi ta høyde for at strømbrudd kan skje enda oftere i framtida, ifølge forskeren.
– Hva skjer om terror eller krig rammer energiinfrastrukturen vår, spør han.
Hva bør vi gjøre?
Skreiberg har noen klare råd til både oss, myndighetene og eiere av fjernvarmeanlegg:
Direktoratet for beredskap (DSB) er klare i sin anbefaling om at vi bør ha to varmekilder. Det er viktig å være klar over at fjernvarmen kan falle ut om strømmen forsvinner – det rammer pumpene og distribusjonen i varierende grad avhengig av hvilken beredskap det enkelte fjernvarmenettet har implementert.
DSB anbefaler derfor å ha ved tilgjengelig og et ildsted å fyre i. En liten gasskamin og propan tilgjengelig er et alternativ. En propanbeholder med 10 kilo propan gir nærmere 130 kWh varme.
– Myndighetene våre bør også sette krav om at det installeres ildsteder i alle nye bygg som er utstyrt med pipe. Noe annet er dårlig beredskap, sier Skreiberg.
Dessuten mener han at vi bør rigge fjernvarmeanleggene våre best mulig.
Noen fjernvarmeanlegg har en stor «termos». En godt isolert kjempetank som kan holde på store mengder oppvarmet vann. Fjernvarmeanlegget på Tiller i Trondheim har nylig fått dette. Det gjør at byens innbyggere kan få varmt vann inn i fjernvarmesystemet også ved strømbrudd – forutsatt at anlegget har en reserveløsning som sikrer tilstrekkelig strømproduksjon, slik at det varme vannet også kan distribueres.
– I dag finnes det ikke krav om at fjernvarmesystemer skal ha et slikt varmelager. Myndighetene våre bør vurdere om dette bør bli et et krav med tanke på beredskap, sier forskeren.
– I tillegg bør alle fjernvarmesystemer være utstyrt med generatorer, slik at de kan drive pumpene sine om strømmen faller bort. Forbrenningsanlegg i fjernvarmesystemet har generator i backup for å kjøre anlegget ned på en sikker måte. Men ikke for å opprettholde driften av det.
Forskerens råd til oss
Som privatperson kan du også gjøre ditt. Her er forskerens tre råd til varmeberedskap:
- Skaff deg en rentbrennende vedovn om du har pipe. De har høy effekt med alle typer ved. Sørg også for et godt lager med tørre vedkubber.
- Ha tepper og soveposer tilgjengelig, samt stearinlys; de gir også varme. Monter en kokeplate på vedovnen din, om det er mulig.
- Har du ikke mulighet til å sette inn vedovn: Ta en tur på butikken og skaff deg en propanovn til innendørs bruk. En primus og en beredskapsvenn er også smart å ha.
Slår et slag for «energikombo»
– Under normale omstendigheter er den perfekte kombinasjonen for punktoppvarming å ha både vedovn og varmepumpe. Varmepumpa gir oss behagelig temperatur når det er relativt mildt. Vedovnen er best når det er relativt kaldt. Disse to er komplementære og bør ikke sees på som «konkurrenter», oppfordrer forskeren.
– Men skulle krisen ramme og strømmen forsvinne, er det vedovnen som går av med seieren. Hvilke reelle alternativer har du når strømmen blir borte en lengre periode midt på vinteren?
Formelen er i så fall: Pipe + ildsted + et lager av tørr ved = varmeberedskap.
Her finner du listen med råd om egenberedskap fra DSB.
Artikkelen ble først publisert på Gemini.no
Slik kan «motsatte» propeller gjøre skip mer energieffektive
