Hydrogen

– Vi må viske ut skillet mellom grønn og blå hydrogen. Vi trenger begge deler

Unyttig diskusjon, mener Sintefs bærekraftsdirektør.

Nils Røkke i Sintef Energi tror behovet for ren hydrogen vil vokse med 50-gangen fremover, og mener det viktigste er å produsere nok ren hydrogen – ikke om den er grønn eller blå.
Nils Røkke i Sintef Energi tror behovet for ren hydrogen vil vokse med 50-gangen fremover, og mener det viktigste er å produsere nok ren hydrogen – ikke om den er grønn eller blå. (Foto: Sintef Energi)

Unyttig diskusjon, mener Sintefs bærekraftsdirektør.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

– En gang i fremtiden er det flott om vi kan produsere hydrogen kun ved hjelp av fornybar energi. Men for å få bruken av hydrogen opp, så må vi raskt ha store volumer. Da trenger vi begge deler, sier Nils Røkke, Sintef Energis direktør for bærekraft, til Teknisk Ukeblad.

Han mener det er lite effektivt å skulle velge mellom hydrogen fremstilt gjennom elektrolyse og med fornybar kraft og hydrogen fremstilt av naturgass med CO₂-fangst og -lagring (CCS), ofte kalt grønn og blå hydrogen. Det er et skille vi må viske ut, sier Røkke.

Enn så lenge er ikke noen av produksjonsmetodene i bruk i stor nok grad til å kunne produsere de mengdene verden vil trenge for å nå klimamålene.

Les også

– Kan ikke vente på overskudd av fornybar kraft

Røkke understreker at hydrogen vil være nødvendig for å nå klimamålene – til bruk i transport og industri og i enkelte land også til oppvarming og kjøling.

– Vi er ikke i en situasjon hvor vi kan vente 20–30 år på digre overskudd av fornybar kraft. Derfor må vi gjøre begge deler. Vi må få et større marked for hydrogen, da er diskusjonen om vi skal ha grønn eller blå hydrogen unyttig, påpeker han.

Diskusjonen er både knyttet til en skepsis mot bruk av fossile energikilder, som naturgass, og pris. Grønn hydrogen er ventet å falle i pris ettersom tilgjengeligheten på fornybar kraft øker, mens CO₂-fangst og -lagring så langt ikke er realisert og trolig vil være kostbart.

Samtidig poengterer bærekraftsdirektøren at hydrogen fra naturgass uten CCS ikke er veien å gå. Selv om det i dag er billigere, er det ikke bærekraftig og vil ikke være akseptabelt i fremtiden. Med CO₂-håndtering kan hydrogen produseres med lave klimautslipp.

– Så dette må knyttes opp mot fullskalaprosjektet og lageret i Nordsjøen. Får vi ikke på plass CO₂-lagring så er ikke hydrogen fra naturgass fremtiden.

50-gangen

Røkke påpeker at begge metodene i dag har sine begrensninger. Hydrogen fra elektrolyse er begrenset gjennom tilgangen på billig fornybar kraft. Hydrogen fra naturgass er begrenset ved at det ennå ikke finnes lagringsmuligheter for CO₂ i stor skala.

– Vi må gjøre noe med disse begrensningene, det vil ta tid. Samtidig trenger vi å booste hydrogen i stor skala. Da nytter det ikke å henge seg opp diskusjoner og uenigheter om semantikk. Vi vet hvor vi er i dag og vi vet hvor vi skal. Vi må ha begge deler for å få det til.

I dag produseres det om lag 70 millioner tonn hydrogen. Nesten halvparten går til ammoniakkproduksjon. Det meste av hydrogenet blir dessuten produsert der det brukes, i tilknytning til kjemisk industri og prosessindustri.

– Men vi skal opp på store nivå. Vi snakker 25 til 50 ganger så mye. Og i dag snakkes det som regel om industri, skal hydrogen også brukes til energi må det skaleres opp ganske mye, poengterer Røkke.

Her mener han Norge må kjenne sin besøkelsestid og satse på en industri som kan gi utslippsfri energi til Europa.

– For å komme dit må vi øke innsatsen. For å kunne få store volumer hydrogen raskt, kan naturgass med CCS spille en stor rolle. I Norge snakker vi ofte om å sikre verdiene på sokkelen, men det vi egentlig må snakke om å oppnå er å begrense global oppvarming. Det er det overordnede målet. Volumer til lavest pris er løsningen som vil vinne frem til slutt, hvilken det blir er mindre interessant.

Industri, transport og kraft

Potensialet for bruk av hydrogen er stort. Europa har sagt de skal være klimanøytrale innen 2050, og vil måtte sette inn kraftfulle incentiver og politikk som tilrettelegger for utslippskutt.

– Jeg tror det vil bli stor variasjon i bruken av hydrogen i ulike land, selv innad i Europa. Det er fra før svært ulik infrastruktur for energi og dermed blir behovene forskjellige, påpeker Røkke.

Hydrogen brukes allerede innen industri, men det er en rekke prosjekter på gang før å øke bruken, hvor hydrogen kan erstatte fossil karbonbruk – og derav store utslipp. Stålindustrien er et eksempel på dette, hvor koks og kull vanligvis brukes for å redusere jernoksid. Her blir det sett på muligheten for å bruke hydrogen i stedet, blant annet av store stålprodusenter som Thyssenkrupp og ArcelorMittal, men også det svenske initiativet Hybrit.

For transportsektoren er det også store muligheter. For Norges del trekker Røkke frem maritim sektor og skipstransport som en åpenbar mulighet, i tillegg til ferjer som går lenger strekninger enn dagens elferjer. Her vil også ammoniakk spille en større rolle, som en relativt enkelt å transportere og som inneholder mye hydrogen. Ammoniakk kan igjen splittes til hydrogen og nitrogen og tilpasses bruk i motorer eller brenselceller.

Det er også interesse for bruk av hydrogen i tungtransporten, både for lastebiler og anleggsmaskiner, hvor det ikke er tilgang til ladestruktur eller store nok batterier.

Også kraftproduksjonen blir nevnt i forbindelse med hydrogen, spesielt som lagring, for å kunne ha en buffer når fornybar strømproduksjon varierer.  

Samtidig vil bruk av hydrogen på nye områder også kreve mye forskning og utvikling. Flere problemstillinger venter, spesielt om man vil vurdere å sende hydrogen inn i rørene til private husholdninger i stedet for naturgass, som er en løsning man ser på i England.  

Les også

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå