Ingen ønsker at natur skal bli overkjørt av infrastruktur. Men det sentraliserte kraftnettverket vårt står i spenn, og skal vi unngå å overbelaste det må vi endre måten vi utnytter ressursene våre på.
Utfordringen Norge står overfor er ikke hovedsakelig produksjon, men distribusjon.
Skal vi unngå å dekke landet med monstermaster og vindmølleparker må vi bruke strømmen vår smartere. Det innebærer investeringer i effektiviseringstiltak og handling – ikke bare løfter og planer.
Norge er et av verdens reneste energimarkeder. Nesten 99 prosent av vår energiproduksjon kommer fra fornybare kilder, hvorav rundt 91 prosent fra vannkraft og 8 prosent fra vindkraft. Dessuten ønsker vi å elektrifisere alt fra transport, industri og Nordsjøen til bygg og anlegg. Dette er positive og helt nødvendige grep i det grønne skiftet.
Utbygging er dyrt og krevende
Vi frakter strøm over store avstander. Det gir både kapasitetspress og flaskehalser – og strømmen kommer ikke alltid frem dit den skal. Norges utfordrende geografi gjør samtidig utbygging av kraftnettet både dyrt og krevende.
Det ofrer både natur og ofte lokale samfunnsinteresser med påfølgende politisk friksjon. Likevel er utbygging helt nødvendig dersom vi skal kunne møte økt kraftetterspørsel.
Målet er å sende nok strøm dit den trengs – til rett tid.
I fjor fastsatte regjeringen et mål om å redusere strømforbruk i bygg med 10 TWh innen 2030. Det tilsvarer en reduksjon på 11 prosent av strømforbruket i bygningsmasse fra i dag frem til 2030. Å oppnå dette målet er «krevende, men mulig», ifølge NVE.
Det forutsetter at vi setter inn tilstrekkelig energieffektivstiltak. Gevinstene kan være milliarder i kostnadsbesparelser, og mye lavere klima- og miljøbelastning.
Studentprosjekt fungerer som arkitektkontor
Lokalproduksjon og lagring
Konkrete tiltak inkluderer løsninger som kan redusere forbrukstopper, forbedre energieffektiviteten og produsere mer strøm der den trengs.
Strømnettet kan for eksempel avlastes i stor grad ved hjelp av energilagring og lokal energiproduksjon. Her snakker vi alt fra solceller på taket til batterier. Når bygg blir smarte, bruker de strøm når den er billig og tilgjengelig, og lagrer den frem til den trengs mest. Teknologien som kan iverksette dette finnes allerede, og er i stadig utvikling
En slik utnyttelse av energi ofrer verken komfort eller produktivitet. Det er en soleklar vinn-vinn-situasjon.
El-brøyting: Effektiv på en av Norges tøffeste fjelloverganger
Sverige og Danmark ligger foran
Målet i regjeringens tiltaksplan Kraftløftet er å svare på hvordan vi skal få nok fornybar energi raskt, nok og der behovet er størst. Det er en god start. Men vi kan ikke bare produsere mer strøm, vi må også bruke den smartere.
Jeg mener vi kan lære av våre naboland når det gjelder reell handling.
Både Danmark og Sverige satser langt mer på lokalproduksjon og energifleksibilitet. I Danmark produseres rundt 40 prosent av strøm lokalt og landet investerer mye for å etablere seg som en tungvekter innen energilagring.
Sverige satser også sterkt på desentraliserte løsninger for å oppnå sterkere regional fordeling og samarbeid innen kraftproduksjonen og distribusjonen.
Dessuten er de begge mer offensive når det kommer til forskning, teknologi og digitalisering. Danske myndigheter har til og med besluttet å etablere to energiøyer, en ved Bornholm og en i Nordsjøen. De blir testarenaer for distribusjon, lagring og energifleksibilitet.
Både støtteordninger, insentiver og tettere samarbeid mellom stat og industri driver frem arbeidet i begge land.
Styrker forsyningssikkerheten
Klimaendringer og geopolitisk uro utfordrer landets forsyningssikkerhet. Lokalproduksjon og lagring kan forhindre flaskehalser i infrastrukturen, og bidra til å gjøre oss mer motstandsdyktige og mindre sårbare.
Like viktig som å gjøre energisystemet grønt, er å gjøre det desentralisert, distribuert og digitalt. Det blir avgjørende bestanddeler i utformingen av strømlandskapet i Norge i 2040.
.jpg)
Mer fleksibilitet krever premiering
