Christopher Grinde (33) fra Blommenholm i Bærum er utdannet maskiningeniør ved Høgskolen i Vestfold og har hovedfag i mikroelektronikk ved Universitetet i Oslo.
Samarbeider
Høgskolen i Vestfold har nå inngått en avtale med University of California, som gjør at høyskolens kandidater kan ta deler av doktorgraden i solfylte Berkeley.
Grinde tar doktorgrad innen design og modellering av mikroteknologi, nærmere bestemt RF MEMS-filtre.
– Hvordan er forskningshverdagen i forhold til i Norge?
– Jeg opplever at mulighetene er bedre her. Grunnen er at infrastrukturen er mye mer omfattende. Selv om laboratoriene er aldrende og mye av utstyret flere tiår gammelt, er det mange profesjonelle ingeniører tilgjengelig for drift og vedlikehold av utstyret. Ting som tar måneder og kanskje år hjemme, kan jeg gjøre på en uke her, sier Christopher Grinde.
– Å få lov til å være her er kjempeflott, først og fremst som en inspirasjon til å være med å endre inngrodde holdninger hjemme i Norge og drive miljøet hjemme fremover mot ny forskning. Vi kan ikke leve av oljen for evig tid, og da trenger vi en offensiv holdning i forhold til forskning, legger han til.
Mari (29) er hodejeger i Dubai
– Hva er hovedforskjellene?
– Det som slår meg, er holdningen til forskerne rundt meg. Her er det en veldig driv fremover. Det virker i hvert fall slik. Mange er fryktelig gode til å presentere, noe som er viktig for å skaffe videre finansiering. Man blir lett overveldet over hvor gode de tilsynelatende er. Når man så får et innblikk i hva som ligger bak, ser man at mye er god markedsføring. Nordmenn kan så absolutt konkurrere kunnskapsmessig, sier Grinde.
– En annen forskjell kommer av den gode infrastrukturen. Studentene driver forskning på device-nivå og kaster ikke bort tid på å etablere prosesser som allerede er i bruk andre steder. Veien frem til publisering, som er det vi akademikere måles på, blir med andre ord vesentlig kortere og enklere enn hjemme, sier han.
– Hvor godt trives du?
– Jeg er blitt tatt veldig godt imot. Jeg deler kontorområde med en norsk-polsk postdoktor samt en tidligere doktorgradsstudent som nå er «leietaker» etter å ha startet eget firma. Det er mange norske samfunnsvitere på universitetet, men dem har jeg ikke hatt kontakt med, sier han.
– Blir det lange dager?
– Siden jeg har med samboer og to barn på ni måneder og tre år, jobber jeg fra 08.00 til 16.00. Det blir ofte, men ikke alltid ytterligere noen timer etter at barna har lagt seg. Grunnen er først og fremst fordi jeg har mye å gjøre – blant annet andre prosjekter hjemme i Norge – men også at jeg synes det jeg driver med er utrolig interessant og morsomt, sier han
– Hvordan jobber amerikanerne?
– Amerikanernes arbeidsmoral har jeg dårlig grunnlag for å uttale meg om. De kommer etter meg på jobb og går hjem etter meg. Det ser ut som de har lengre lunsjer enn det vi er vant med. Ut fra det jeg har sett, er de lite formelle. Slik var det på et såkalt «industrial advisor board meeting» som jeg nylig fikk overvære. Det kan hende det har sammenheng med at studentene er noe yngre her. Alle de store gutta gikk med dress og slips, mens postdoktorer og doktorgradsstudenter var ganske så avslappet kledd. Er du en av dem som samler inn penger, er du atskillig bedre kledd enn dem som donerer penger. Det er jo helt naturlig, sier han.
– I tillegg er det mye selvskryt, noe vi sikkert kan bli flinkere til i Norge. Vi har gode marginer før det tipper over, sier Christopher Grinde.
