.jpg)
Mye taler for at den aktuelle formen for havbunnsutvinning kan vise seg å være den mest miljøvennlige metoden å produsere kobber og andre verdifulle metaller på, globalt sett.
Den mest aktuelle utvinningen av havbunnsmineraler på norsk sokkel er såkalte SMS-forekomster som ligger langs den tektoniske ryggen som går fra Jan Mayen og nordover. Store deler ligger innenfor Norges territoriale havområde. Dybder det er aktuelt å drive utvinning på, er mellom 1500 og 3000 meter.
SMS er ansamlinger av sulfid-bergarter som er utfelt gjennom en såkalt hydrotermisk prosess. Den inneholder relativt store konsentrasjoner av kobber og en rekke andre verdifulle metaller.
Utfellingen av SMS skjer langs den tektoniske sprekken hvor magmaen ligger relativt nær havbunnen. Vann varmes opp og løser kobber og andre verdifulle mineraler fra de dype bergartene. Det stiger så opp mot sjøbunnen. Nærmere havbunnen felles kobberet ut, dels like under og dels over havbunnen. Over havbunnen sprer utblåsningen seg som en sky som fører til utfelling i et flere kilometer bredt belte langs ryggen. Prosessen foregår over lange geologiske perioder, men er spredt. I de rikeste områdene er konsentrasjonene av kobber påvist helt opp til 10 prosent, mens aktuelle områder trolig har et gjennomsnitt på ca 5 prosent kobber, ifølge Sokkeldirektoratet.
Omfang av utvinningsaktivitet
Arealene som vil bli direkte påvirket av utvinning av SMS-malm, er sterkt begrenset. Typisk produksjonskapasitet for et prosjekt med ett produksjonsskip vil være 2–2,5 millioner tonn malm pr. år. Dette gir årlig ca. 100.000 til 150.000 tonn raffinert kobber (litt mer enn hva Røros produserte på 333 år).
En typisk forekomst vil være et lag på 10–40 meters dybde. Tre til fem års produksjon vil kunne foregå innenfor et område på 500x500 meter, eller ca 250 mål, ifølge studie foretatt av konsesjonssøker.
Til sammenlikning er minst 100.000 mål sjøbunn endevendt i forbindelse med legging av gassrørledningene i Nordsjøen. Dette er på en sjøbunn på 80 til 300 meters dyp, med et langt rikere liv. Bunntråling innen fiskeri har påvirket mange ganger større arealer enn dette.
Mulige miljøbelastninger ved SMS-utvinning langs den tektoniske ryggen må utredes grundig. Det har helt siden 1999 blitt drevet systematiske undersøkelser av bunnforholdene, både med hensyn til geologi, fauna og flora. Universitetene og Sokkeldirektoratet har hatt en sentral rolle i dette arbeidet.
Miljøpåvirkning
Det er foretatt omfattende kartlegging av sårbare arter i de aktuelle leteområdene. Enkelte rødlistede arter er funnet, men konsentrasjonen er lav. Korallrev finnes som regel ikke på disse dypene. Videre er det konkludert at det naturlige habitatet vil reetablere seg etter avsluttet aktivitet på et område, ifølge DNVs Assessment of seabed fauna at selected sites for potential extraction of seabed minerals.
Oppvirvlede partikler fra driften vil være av samme sammensetning som utfellingen i fra den naturlige hydrotermiske prosessen, og en vil derfor kunne anta at dette ikke vil være en ukjent belastning for flora og fauna i nærområdet.
Detaljerte registreringer i aktuelle utvinningsområder inngår i konsesjonsvilkårene. Det blir heller ikke gitt konsesjon for områder med pågående vulkansk eller hydrotermisk aktivitet.
All utvinning av kobber på verdensbasis er i dag landbasert. De rikeste forekomstene er uttømt, og gjennomsnitt konsentrasjon av kobber på landbasert utvinning er nå godt under 1 prosent, ifølge gruveselskapet Nussir. Det vil si at det må brytes minst 5 ganger mer malm for utvinning av samme mengde kobber som fra SMS-havutvinning.
Dagens landbaserte kobberutvinning har store og alvorlige miljøkonsekvenser, gjennom forurensning og forbruk av grunnvann, beslaglegging av store landområder, grov utnyttelse av arbeidskraft og dårlige arbeidsforhold. Videre er det ofte lang transportvei til anlegg for foredling, med stort CO2-avtrykk.
Alt ligger til rette for en ny stor industri
Norge har, innenfor våre territorier, en av de største forekomstene av SMS i verden. Lovverket er på plass. Tildelingsprosessen for konsesjoner er på plass. Vi har stor kompetanse og kapasitet innenfor industrigrenene subsea, skipsbygging, maritime operasjoner, gruvedrift og geologi – på flere områder verdensledende. Forprosjekter har vist at denne formen for havbunnsutvinning er lønnsom og kan igangsettes uten subsidier.
%2520propulsion%2520pic%25206.jpg)
Norge er en relativt stor importør av kobber, blant annet til forsvarsindustrien og kabelproduksjon. Beredskap er derfor også et svært viktig moment.
Det som kan bli et nytt industrieventyr for Norge, er satt på vent i forbindelse med de rødgrønnes budsjettforlik, med fare for at toget går.
Vegvesenet stopper sagnomsust sykkelritt: – Vi føler oss rævkjørt av byråkratiet
