Også en rekke europeiske land rykket tirsdag ut og avviste at det er aktuelt å sende vestlige styrker til det krigsherjede landet.
Årsaken var at Frankrikes president Emmanuel Macron dagen før ikke ville utelukke denne muligheten.
– Det er ingen enighet på dette stadiet om å sende bakkestyrker. Men ingenting bør utelukkes. Vi vil gjøre det som trengs for at Russland ikke skal vinne, sa Macron på et toppmøte i Paris.
Uttalelsen sendte sjokkbølger gjennom Europa, ifølge det franske nyhetsbyrået AFP.
Vil gi 1200 milliarder til Ukraina
– Enige fra starten
En av deltakerne på toppmøtet i Paris var Tysklands statsminister Olaf Scholz. Han avviser muligheten for å sende vestlige styrker til Ukraina.
Scholz viser til at «det vi ble enige om helt fra starten», også «gjelder i framtida».
– Nemlig at det ikke skal være soldater på ukrainsk jord som er sendt dit fra europeiske land eller Nato-land, sier han.
Han oppfordrer i stedet Frankrike til å sende mer våpen. Frankrike er blant de vestlige landene som bidrar minst i forhold til folketallet.
Også landet som snart kan bli Natos ferskeste medlem – Sverige, heller kaldt vann i blodet på dem som måtte ønske vestlige forsterkninger i Ukraina. Dette ligger overhodet ikke i kortene i øyeblikket, sier statsminister Ulf Kristersson.
Ikke krig mellom Nato og Russland
En talskvinne for Det hvite hus, Adrienne Watson, gjør det klart at USAs president Joe Biden ikke har noen planer om å sende styrker til Ukraina.
Og det har heller ikke forsvarsalliansen Nato.
– Det er ingen planer om å sende Nato-soldater til Ukraina, sier Jens Stoltenberg.
Statsminister Jonas Gahr Støre avviser også at Norge vil tilby Ukraina soldater eller annet militært personell.
– Poenget er at dette er ikke en krig mellom Nato og Russland, og skal heller ikke bli en krig mellom Nato og Russland, sier Støre til NTB.
Mindre kategorisk
Storbritannias statsminister Rishi Sunak uttaler seg litt mindre kategorisk.
– Vi har ingen planer om å foreta en storskala utstasjonering, sier han.
Sunak påpeker at Storbritannia allerede i dag har et lite antall personell i Ukraina som støtter ukrainske styrker. Dette dreier seg ifølge Sunak blant annet om medisinsk opplæring.
Heller ikke Litauen avviser ideen helt. Forsvarsminister Arvydas Anusauskas sier at det kunne bli aktuelt at litauiske styrker bidrar til å trene soldater i Ukraina, men at de aldri skal settes inn i kamp.
Kritikk på hjemmebane
Regjeringen i Spania gjør det klart at de ikke er tilhengere av å utstasjonere europeiske styrker i Ukraina.
Både Italia, Polen og Tsjekkia sier de ikke har noen planer om å sende egne styrker til det krigsherjede landet.
I Frankrike får Macron kritikk fra politiske motstandere både på ytre høyre og ytre venstre fløy. Sterkt venstreorienterte Jean-Luc Mélenchon kaller presidentens uttalelser for uansvarlig eskalering mellom to atommakter.
Russland er landet i verden med flest atomvåpen, og Frankrike er ett av to land i Vest-Europa som også har kjernefysiske våpen.
Tenketank: Russland hentet ut opp mot 90 gamle stridsvogner i måneden – har tapt tusenvis
Åpner for minerydding
Dmitrij Peskov, talsmann for Russlands regjering, hevder vestlige soldater i Ukraina vil gjøre direkte konflikt mellom Russland og Nato uunngåelig.
– Disse landene må spørre seg om dette tjener deres eller deres borgeres interesse, sa Peskov tirsdag.
Frankrikes utenriksminister Stéphane Séjourné mener imidlertid at det er mulig å sende soldater til Ukraina uten å bli direkte involvert i krigen.
Som eksempler nevner Sejourne at vestlige soldater kan delta i minerydding, våpenproduksjon og cyber-relaterte operasjoner.
Også nyhetsbyrået AFP skriver at det er denne typen bidrag Macron ser for seg – ikke stridende styrker ved fronten.
Nato-ambassadør: Nordmenn må forberede seg bedre på krise
