FYLKESVEIER

Vestland har fått penger til å redusere klimafotavtrykket fra fylkesveiene

Vestland fylkeskommune har fått nesten 1,6 millioner kroner til flere prosjekter som skal jobbe mot målet om lavutslipp i fylkesveiutbyggingen.

Fylkeskommunen er i gang med et forprosjekt og en massehåndteringsplan for fylkesvei 49 Tokagjelet, der ulike alternativer for massehåndtering og gjenbruk i andre samferdselsprosjekt skal utredes. Illustrasjonsfoto av massehåndtering i Flotunnelen.
Fylkeskommunen er i gang med et forprosjekt og en massehåndteringsplan for fylkesvei 49 Tokagjelet, der ulike alternativer for massehåndtering og gjenbruk i andre samferdselsprosjekt skal utredes. Illustrasjonsfoto av massehåndtering i Flotunnelen. Foto: Vestland fylkeskommune
10. sep. 2021 - 09:37

Klimakrav i anskaffelser og massehåndtering er prosjekter som har fått Klimasats-midler, skriver fylket på sin hjemmeside.

– Det er viktig å få styrket denne satsingen slik at vi raskest mulig kan få resultater av klimaarbeidet også i forbindelse med bygging og vedlikehold av fylkesveiene, sier Jannicke Bergesen Clarke, leder i hovedutvalget for samferdsel i Vestland fylkeskommune.

– Nå havner vi bakerst og blir dårligst i klassen, sier Ingvild Kilen Rørholt i Zero om å utsette økning av andelen biodrivstoff i fly.
Les også

Biodrivstoff: Frykter Norge blir sinke

 

Klimakrav i anskaffelsene

Utbygging, drift og vedlikehold av fylkesveinettet gir store klimagassutslipp i Vestland. For å nå fylkeskommunens mål om nullutslipp innen 2030 er det startet flere prosesser for å redusere klimafotavtrykket til fylkesveinettet.

Fylkeskommunen har fått en million kroner fra Klimasats, som er miljødirektoratets støtteordning, for å jobbe målrettet med klimakrav i anskaffelser i fylkesveiarbeidet.

Her skal en egen prosjektmedarbeider følge opp fylkesveiprosjekter både i plan- og utbyggingsfasen med hensyn til klimavennlige valg, samt finne samfunnsnyttige og klimavennlige løsninger sammen med andre veieiere.

Tilskuddet utgjør 50 prosent av de anslåtte kostnadene til prosjektet.

Nye forsyningsfartøy som settes i drift etter 1. januar 2029, skal være utstyrt med nullutslippsteknologi. Dette innebærer at utslippene reduseres med 60 til 80 prosent sammenlignet med fossilt drivstoff. Illustrasjonen viser GustoMSC, som utvikler og designer installasjonsfartøy for havvind (WTIV).
Les også

Oljebransjen setter klimakrav – også for maritim sektor

Mindre utslipp i bygging og drift

Det er regnet ut at om lag en tredjedel av klimagassutslippene i fylkesveiprosjektene kommer fra bruk av diesel i anleggsmaskiner og transport, mens to tredjedeler vil komme fra produksjon av materialene som blir brukt, slik som betong, stål og asfalt.

Et forprosjekt skal vurdere potensialet for lavere klimagassutslipp i ulike faser i veiprosjektene og i driften av veinettet, og dette forprosjektet har fått 225.000 kroner fra Klimasats.

–  Samferdsel er en sektor der potensialet kan være betydelig og det blir derfor spennende å se hvor stor klimagevinst vi kan få knyttet til veinettet, sier Jannicke Bergesen Clarke.

Cruiseskipet Queen Victoria på vei til kai i Flåm for noen år siden. Skipet kan fortsette med det til 2032, mens ferga til venstre må skiftes ut med nullutslipp.
Les også

Verdensarvfjordene: Krav om nullutslipp fra små skip

Klimaeffekt i steinhåndtering

Det er et stort overskudd av masser i tunnelprosjekter, og klimaeffekten ved gjenbruk av stein kan være betydelig, skriver fylkeskommunen.

Også i bearbeiding og transport av steinmassene kan det være en stor klima- og miljøgevinst. Fylkeskommunen er i gang med et forprosjekt og en massehåndteringsplan for fylkesvei 49 Tokagjelet, der ulike alternativer for massehåndtering og gjenbruk i andre samferdselsprosjekt skal utredes. Resultatene vil bli offentlige gjennom en sluttrapport.

Til dette arbeidet har fylkeskommunen fått 350.000 kroner fra Klimasats.

Equinor har gått i bresjen ved å stille krav til offshorerederiene for at de skal  velge mer energi- og drivstoffgjerrige løsninger. Først var det  dual fuel med naturgass (LNG) og deretter batterihybride skip. Nå kommer krav til lav- og nullutslipp i form av ammoniakk i neste anbud. Her er det LNG-devne PSV-skipet Rem Eir ved Gullfaks C i juni 2023.
Les også

Også oljebransjen må få klimakrav

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.