Digitalisering av norsk industri

Verden jobber mot industri 4.0. Norge skal allerede ta fatt på versjon 6.0

Robotisering, automatisering og digitalisering. Så langt har norsk industri kommet.

På Strai Kjøkken tar to roboter og fem maskiner seg av monteringen. Modellen viser en tenkt sammensmelting mellom internettet og det fysiske systemet (cyber-physical production system), som du kan lese mer om i artikkelen.
På Strai Kjøkken tar to roboter og fem maskiner seg av monteringen. Modellen viser en tenkt sammensmelting mellom internettet og det fysiske systemet (cyber-physical production system), som du kan lese mer om i artikkelen. (Bilde: Peter Tubaas/ABB/Fraunhofer IPT.)

Robotisering, automatisering og digitalisering. Så langt har norsk industri kommet.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

En materobot, en monteringsrobot og fem bearbeidingsmaskiner. Det utgjør ryggraden i Strai Kjøkkens monteringshall i sørlandsbygda Strai, rundt åtte kilometer nord for Kristiansand sentrum.

Alle maskinene gjør at bedriften kan produsere omtrent 3000 kjøkken i året.

– Vi bestemte oss for å beholde produksjonen i Norge. Da var vi nødt til å automatisere og effektivisere. Særlig i monteringen så vi at det var mye å spare i tid og kostnader, sier Kåre Tobiassen, produksjonsutvikler i Strai Kjøkken.

Selskapet har brukt rundt åtte millioner kroner på maskinene i monteringshallen, og anslår at robotene erstatter fire-fem mann.

– Menneskelige ressurser er kostbare. Vi har ikke hatt oppsigelser, men flyttet folk og økt produksjonen. Lønnsomheten er forbedret. Samtidig har vi større kapasitet. Robotene klager ikke selv om de må jobbe to skift i ett, sier Tobiassen.

– Mange er langt bak i leksa

Automatisering, robotisering og digitalisering er hyppig brukte uttrykk i industrien så vel som i media. Det finnes mange luftige visjoner for hvordan fremtidens industri vil se ut. Men hvordan ligger norske bedrifter an i dag?

Strai kjøkken er plussvarianten, skal vi tro ekspertene TU har snakket med.

Industri 4.0

  • Industri 4.0 er et navn på etterindustrialiseringen av Vesten, lansert av Tyskland i 2011. Sentrale stikkord er samhandling mellom mennesker og roboter (human-robot collaboration), samt sammensmelting av fysiske roboter og programvareroboter (cyber-physical systems) og stordataanalyser. Industri 4.0 er også navnet på den tyske regjeringens prosjekt for den neste industrielle fasen.
  • 1.0: Mekanisering, dampmaskinen, vannkraft, fra landbruk til fabrikker (1700-1800-tallet)
  • 2.0: Samlebåndsproduksjon, elektrisitet, introduksjonen av stål (omtrent 1850-1910)
  • 3.0: Datamaskin og automasjon, fra analoge, mekaniske og elektriske enheter til digital teknologi (1950-1970). I 1969 kom den første programmerbare logic-kontrolleren (PLC, Modicon 084). Samme år fant Norge olje ved Ekofiskfeltet, noe som brakte oss inn i det som gjerne kalles oljealderen.

Kilder: Wikipedia/Techradar/Innovasjonsbloggen/Abelia

– Det er stort sprik i feltet, og mange er langt bak i leksa, sier Lars Tore Gellein, forskningssjef i Sintefs avdeling for produksjonsteknologi.

I 2011 lanserte Tyskland den neste store omveltningen innen industrien – industri 4.0 (se faktaboks).

Flere land har hevet seg på den tyske tankegangen. Gellein mener imidlertid at mange norske bedrifter fortsatt har mye ugjort på noe av det grunnleggende ved den tredje industrielle revolusjon.Mens den tredje industrielle revolusjon representerte overgangen til datamaskiner og automasjon, skal man med nummer fire fusjonere industrien med internett. Tingenes internett, stordata og rå datakraft kombinert med smarte fabrikker er sentrale stikkord.

– De mer kostnadsdrevne bransjene har kommet lengre. Et eksempel her er leverandørene til bilindustrien. På den andre siden finner vi blant annet flere underleverandører til olje- og offshorevirksomhet. De har ikke blitt tvunget til å automatisere i like stor grad, ettersom betalingen har vært så god, sier Gellein.

– Jobber i hver vår silo

Håvard Devold, teknologidirektør i ABB, setter utviklingen inn i en større historisk kontekst.

Norge 6.0

  • Norge 6.0 ble lansert av Kongsberg Gruppen i 2015, som et begrep på neste versjon av Norge, kjennetegnet av industriutviklingen. Selv om ingen som kjent vet helt hva fremtiden bringer, innebærer begrepet noen sentrale stikkord: Digitalisering, disruptiv teknologi, sensornettverk/tingenes internett, 3D-printing, smart industri/smarte klynger, mikrofabrikker. Navnet forutsetter fem forutgående faser:
  • 1.0: Harald Hårfagre samler Norge i ett rike – Slaget ved Harfsfjord i 872
  • 2.0: Frigjøringen i 1814 og industriell revolusjon gjennom 1800-tallet
  • 3.0: Unionsoppløsningen i 1905, og etableringen av Hydro samme år. Politiske partier og stemmerett som følge av parlamentarismen på slutten av 1800-tallet
  • 4.0: Gjenoppbyggingen av etterkrigstidens Norge
  • 5.0: Oljealderen fra slutten av 1969

Kilder: Kongsberg Gruppen, Toppindustrisenteret

– Vi var ganske tidlig ute i tiden etter 2. verdenskrig. Da ledet vi an utviklingen av styringssystemer for båter og raketter, og hadde en innoverende prosessindustri. I dag er vi ikke like flinke til å ta teknologien tidlig i bruk, sier Devold.

Ekspertene mener mange bedrifter i dag har et basisnivå av automatisering, robotisering og digitalisering. For eksempel sorteres posten automatisk, den fysiske banken er nærmest erstattet av nettbanken, mens papiravisen på mange områder er forbigått av digitale alternativer.

Borregaard, Kleven industrier og Ekornes er eksempler på bedrifter som har tatt i bruk automatisering på ulike måter i produksjonen.

– I dag har vi lært oss å drive maskinene, men vi opererer i adskilte silosystemer, sier Devold.

– Dette kan illustreres ved hjelp av en fragmentert datadisk, hvor informasjon, eller siloene, ikke har kontakt med hverandre. Det er på tide å defragmentere, slik at siloene samles. Da kan de snakke sammen og utnytte hverandres kapasiteter, fortsetter Devold.

Ti ganger så få roboter som Sverige

Ifølge en rapport fra International Federation of Robotics hadde Norge omtrent 1.100 industriroboter i bruk i 2015. Det er en økning på seks prosent fra året før. Norge legger seg på 41.-plass totalt. Vi hadde 47 roboter per 10.000 industriansatt, noe som er under gjennomsnittet på 69 blant organisasjonens medlemsland.

Sverige hadde til sammenlikning omtrent 11.900 roboter i 2015, og er rangert på 14. plass. Vårt naboland hadde 212 roboter per 10.000 industriansatt.

Sverre Gotaas, innovasjonsdirektør i Kongsberg Gruppen, synes ikke det er spesielt oppsiktsvekkende at Norge plasseres såpass langt ned på lista. Han fremhever at Norge har en annen industristruktur enn Sverige. Vår industriproduksjon skiller seg også markant fra Kina, Korea, USA og Tyskland, som til sammen kjøpte 75 prosent av robotene i 2015.

– Vi har ikke en industri hvor vi masseproduserer millioner av samme ting. Vi produserer små volum av mange forskjellige ting, sier Gotaas.

Kåre Tobiassen (til høyre) i Strai kjøkken sammen med Oskar Brandin i det svenske ingeniørfirmaet Evert Johansson. Sistnevnte har vært sentral i å utforme Strai Kjøkkens maskinløsninger.
Kåre Tobiassen (til høyre) i Strai kjøkken sammen med Oskar Brandin i det svenske ingeniørfirmaet Evert Johansson. Sistnevnte har vært sentral i å utforme Strai Kjøkkens maskinløsninger. Foto: Peter Tubaas/ABB

– Norsk produksjon krever fleksibilitet

Han får støtte av Gellein ved Sintef, som sier industrien i Norge kjennetegnes av en produksjon som krever stor fleksibilitet.

– Vi trenger maskiner som raskt og effektivt kan tilpasse produksjonen etter behovet. Fremtidens løsninger bør ikke kreve en robotekspert for å programmere inn en ny variant av et produkt, sier Gellein.

Tobiassen i Strai Kjøkken kan skrive under på at enkle og fleksible programmeringsmetoder er viktig. Kjøkkenprodusenten produserer nettopp få eksemplarer av hver ting.

– Ingen kjøkken er like, det er alltid små justeringer. Da trengs god programvare som lett kan tilpasses, og det har vi, ser Tobiassen.

Han mener kjøkkenfabrikkens maskinpark har klare fordeler sammenliknet med mennesker.

– Et menneske ville hatt problemer med å skille de små forskjellene i komponentene fra hverandre. Maskinen gjenkjenner dette med en gang ved hjelp av strekkoder, sier Tobiassen.

Monteringshallen hos Strai Kjøkken inneholder fem maskiner og to roboter.
Monteringshallen hos Strai Kjøkken inneholder fem maskiner og to roboter. Foto: Peter Tubaas/ABB

– 3D-printing endrer produksjonskjeden

Ekspertene mener 3D-printing er en viktig del av løsningen for å kunne levere akkurat det kunden etterspør.

– En 3D-printer gir ekstrem fleksibilitet. Du kan forme produktet akkurat som du vil. Om noen år kan kostnaden ved å produsere et lite antall av noe konkurrere med å masseprodusere noe, sier Gotaas.

Hele produksjonskjeden vil endres som følge av 3D-printing, tror Gotaas.

– Når du for eksempel trenger en skiftenøkkel, kan du sende en forespørsel inn i et nettverk av 3D-printere i nærområdet ditt. En av disse skriver så ut skiftenøkkelen for deg. Dermed trenger du verken produsenten i Kina eller Jernia-forhandleren, sier Gotaas.   

Devold i ABB tror 3D-printing kan føre til en mer desentralisert produksjonskjede.

– Jeg ville vært veldig bekymret om jeg var grossist. En del av den tradisjonelle butikkvirksomheten er i ferd med å dø på alteret til Ebay og Amazon. Om noen år kan alle med en 3D-printer være sin egen produsent, og hoppe over fordyrende mellomledd, sier Devold.

Modellen viser en tenkt sammensmelting mellom internettet og det fysiske systemet (cyber-physical production system).
Modellen viser en tenkt sammensmelting mellom internettet og det fysiske systemet (cyber-physical production system). Foto: Fraunhofer IPT, ABB

Kan mennesker og roboter samhandle?

I desember 2015 publiserte Samarbeidet for roboter i Europa (SPARC) en rapport som beskrev robotiseringen i Europa. To viktige komponenter i rapporten er samhandling mellom mennesker og roboter (human-robot collaboration), og sammensmelting av fysiske roboter og programvareroboter (cyber-physical systems).

Selv om robotene har utviklet seg mye i løpet av få år, fremgår det i rapporten at det gjenstår mye arbeid med de to nevnte komponentene.

Gellein mener Norge, med en høyt utdannet befolkning, har gode forutsetninger for å utvikle slike komplekse områder.

– Typisk for industrien i dag er at roboten står gjæret inn i et område, hvor det er farlig for mennesker å gå inn. Et tett samarbeid mellom mennesker og roboter byr på store muligheter, hvor roboten kan ta seg at repetitive eller tunge oppgaver, mens mennesket løser oppgavene som ikke er hensiktsmessig å automatisere. Slike kunnskapsintensive produkter har Norge forutsetninger for å utvikle, sier Gellein.  

Norge 6.0 – Norges svar på Industri 4.0

I 2015 lanserte Kongsberg Gruppen begrepet Norge 6.0 (se faktaboks) – Norges svar på Industri 4.0. Et sentralt ord her er digitalisering. Devold i ABB sier svært mye nå dreier seg om digitalisering i norske bedrifter.

– Ingen administrerende direktør kan ha en årsberetning uten å nevne

Norge 6.0

  • Norge 6.0 ble lansert av Kongsberg Gruppen i 2015, som et begrep på neste versjon av Norge, kjennetegnet av industriutviklingen. Selv om ingen som kjent vet helt hva fremtiden bringer, innebærer begrepet noen sentrale stikkord: Digitalisering, disruptiv teknologi, sensornettverk/tingenes internett, 3D-printing, smart industri/smarte klynger, mikrofabrikker. Navnet forutsetter fem forutgående faser:
  • 1.0: Harald Hårfagre samler Norge i ett rike – Slaget ved Harfsfjord i 872
  • 2.0: Frigjøringen i 1814 og industriell revolusjon gjennom 1800-tallet
  • 3.0: Unionsoppløsningen i 1905, og etableringen av Hydro samme år. Politiske partier og stemmerett som følge av parlamentarismen på slutten av 1800-tallet
  • 4.0: Gjenoppbyggingen av etterkrigstidens Norge
  • 5.0: Oljealderen fra slutten av 1969

Kilder: Kongsberg Gruppen, Toppindustrisenteret

digitalisering. Kongsberg Gruppen opprettet Kongsberg Digital i fjor, mens Sintef IKT skiftet ved årsskiftet navn til Sintef Digital. Selv har jeg, i tillegg til å være teknologidirektør, nå også blitt digitaliseringsleder for olje og gass, sier Devold.

Digitalisering kan bety store inntekter for nytenkende aktører, tror Gotaas i Kongsberg Gruppen.

– Før kunne man selge et produkt og få betalt. Nå er man mye mer over på å selge en tjeneste. I fremtiden kjøper man for eksempel kanskje ikke en bil, men tjenesten transport. Uber mekler transportbehov mellom ulike aktører. Det samme kan man se for seg på andre arenaer, sier Gotaas Kongsberg Gruppen.

Informasjon en potensiell gullgruve

Digitalisering og tingenes internett muliggjør et annet moteord, nemlig stordata. Det kan bety nye inntektskilder, mener Gellein i Sintef.

–  For eksempel kan en sensor integrert i produktet sende informasjon om produktbruken tilbake til kunden. Disse dataene kan analyseres ved hjelp av stordataene, slik at du kan tilby nye tjenester til kunden, sier Gellein.

Gotaas trekker frem Tesla, som samler informasjon om sine brukere.

– Tesla har bedre dekningskart enn Telenor, ettersom de logger telefondekningen alle steder hvor brukerne kjører. Det er ikke utenkelig at de kan selge tilbake sitt kart til Telenor. En annen mulighet for Tesla er å selge informasjon til Vegvesenet om hvor det finnes ujevnheter underlaget. Det er også informasjon bilprodusenten samler inn, sier Gotaas.

Tobiassen i Strai kjøkken mener det er helt nødvendig å være i forkant av utviklingen.

– Utviklingen går raskere og raskere, så det er viktig å følge med. Gjør du ikke det, blir du fort akterutseilt, sier han.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå