Kunnskapsminister øysteinDjupedal må følge opp realfagsatsingen med penger i statsbudsjettet, mener Tekna. (Bilde: SV)

Venter på pengene

  • Arbeidsliv

Tiltakene

¿ Bedre samhandling mellom utdanning og næringsliv

For å styrke partnerskapet og samarbeidet mellom arbeidsliv og utdanningsinstitusjonen vil regjeringen legge til rette for at realfagsutdannet personale i bedrifter og organisasjoner kan få deltidsstillinger i skolen. På denne måten kan de bidra i skolen som rollemodeller og være ressurspersoner.

¿ Etablering av studentprosjekt for leksehjelp

En av grunnen til svikten i rekrutteringen til realfag er at disse fagene blir ansett som spesielt vanskelige. Som svar på denne utfordringen, vil det ved NTNU i Trondheim i høst iverksettes et prosjekt etter mønster av det svenske ”Headstart” ved Chalmers tekniske høyskole i Göteborg. Hovedkjernen i prosjektet er at studentene tilbyr grupper av elever ulike varianter av leksehjelp i realfag for at elevene skal oppleve økt mestring og se mer relevans i realfagene.

¿ Økt timetall i matematikk og naturfag

I reformen Kunnskapsløftet, som innføres høsten 2006, er timetallet i naturfag og i matematikk økt i grunnskolen. Det obligatoriske timetallet i matematikk i videregående opplæring er økt med 3 uketimer. Det legges opp til ytterligere økning av timetallene i matematikk og naturfag i grunnskolen i tråd med Soria Moria-erklæringen.

¿ Kompetanseutvikling i realfag for lærere og barnehageansatte

I forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet er det avsatt 600 millioner kroner i år til kompetanseutvikling for lærere og andre utviklingstiltak. Matematikk og naturfag er prioriterte fag. Et nytt fagområde i barnehagenes rammeplaner er Antall, rom og form. Rammeplanen trer i kraft 1. august. Departementet har tildelt 50 millioner i kompetansemidler for barnehageansatte med føringer for særskilt satsing på dette nye området.

¿ Få flere til å bli lærere med spesialisering i realfag

For å øke andelen lærere med realfag i fagporteføljen sin, vil Kunnskapsdepartementet i 2007 vurdere økonomiske virkemidler for å rekruttere lærere/lærerstudenter til å ta masterstudier i realfag og for å rekruttere realister til læreryrket. Det kan være et stort potensial for gode realfagslærere blant ingeniører og andre kandidater med realfagsbakgrunn.

– Vi er veldig glade for initiativet fra Kunnskapsdepartementet. Men prøvesteinen på hvor sterkt de egentlig mener dette, kommer i høstens statsbudsjett, sier informasjonsjef Tore Westhrin i Tekna til tu.no.

Lønnsspørsmål

Ifølge tekna bør det største løftet gjøres i skolen, der lærere med realfaglig bakgrunn er en stor mangelvare.

- Det er forståelig, så lenge en lektor eller en realist med mastergrad kan oppnå en topplønn flere hundre tusen kroner lavere enn hva de kan forvente i det private næringslivet, sier Westhrin.

Øremerket

Han viser til «eldemilliarden», og etterlyser en tilsvarende øremerket «realfagsmilliard» som skal flytte ansvaret for en lønnsheving til lærerne over fra kommunene til staten.

– Det er opplest og vedtatt i alle fora at det industrielle Norge og velferdsstaten er avhengig av at vi greier å produsere tilstrekkelig mange og dyktige ingeniører også i framtida. Men jeg frykter at kriseforståelsen fremdeles er for lav til at en slik ekstrabevilgning kan realiseres.

Fornøyd

Westhrin er for øvrig veldig fornøyd med Djupedals utspill og plan (se faktaboksen til høyre).

– Tekna har jobbet med disse sakene i en arbeidsgruppe sammen med departementet. Vi merker oss med tilfredshet at de har tatt til seg våre innspill, blant annet forslaget om å opprette en lektor 2-ordning for å trekke industriens folk inn i skolen.