(Bilde: Statens vegvesen)
SALT: De siste 10 årene har bruk av veisalt i Norge øket fra 80 000 tonn til vel 200 000 tonn årlig. (Bilde: Scanpix)

– Veisalt er trafikkfarlig

  • Bygg

TRONDHEIM: Under Statens vegvesens saltkonferanse i Trondheim nylig, diskuterte motstandere og tilhengere de ulike problemstillingene med å bruke salt på veiene. Særlig stor motstand mot veisalt kom fra foreningen Stopp veisaltingen.

Under Statens vegvesens saltkonferanse i Trondheim nylig, diskuterte motstandere og tilhengere de ulike problemstillingene med å bruke salt på veiene. Særlig stor motstand mot veisalt kom fra foreningen Stopp veisaltingen. VIL HA BORT SALTET: Lars Erik Bønå. FOTO: Truls Tunmo. Truls Tunmo

– Det er farlig å lage våt vei fordi det blir fuktighet i kontaktflaten mellom dekk og vei. Saltet tar varme fra veien når saltet smelter. Da blir asfalten kald, men når det kommer nedbør, så fryser saltet i veibanen. Dette skaper farlige kjøreforhold, sier leder i Stopp veisaltingen, sivilingeniør Lars Erik Bønå, til Teknisk Ukeblad.

Han mener at salting av veiene kun bør forekomme dersom det er meldt mildvær med påfølgende kulde.

– Ellers er det ingen grunn til å salte på snø/is, spesielt ikke hvis det er kuldegrader. En saltet vei polerer dekket og gir mindre friksjon, hevder Bønå.

Les også:

Piggtrommel

– Hva er løsningen hvis det ikke skal brukes salt på veier om vinteren?

– La det være snø og is på veien. Da vil lykter og frontrute holde seg rene, og det er første bud for sikker kjøring. Når overflaten på veien blir polert, kan veien rufses opp. Men da må det utvikles nytt utstyr. I Finland har man utviklet en piggtrommel for dette, og denne kan videreutvikles for å få en mer ru overflate på veien, sier Bønå.

Han understreker også at viktige sikkerhetskomponenter på bilene blir ødelagt av salt.

– Bremserør, bremsekalipper og bremseklosser virker ikke som de skal, heller ikke ABS-systemet når disse blir sprutet ned med saltlake. Jeg er overbevist om at det hadde blitt færre dødsulykker på veiene om vinteren uten salting, sier Lars Erik Bønå.

Vegdirektøren: - Livsfarlig å droppe vegsaltet

MED OG UTEN SALT: I dråpen uten salt (t.v.) er krystallene godt bundet til hverandre, og isen er dermed mye sterkere enn dråpen av frossent saltvann. Her blir saltlake oppkonsentrert i små lommer inne i isen, og dette svekker isen. Med nok salt inne i isen er den så svak den ikke tåler belastningen av trafikken og blir fjernet. FOTO: NTNU

– Fungerer ikke uten salt

Men veisaltforsker ved NTNU, Alex Klein-Paste, er sterkt uenig dette.

– Jeg tror ikke vi kan ha et godt fungerende vinter-Norge på veiene uten salt, sier Klein-Paste til Teknisk Ukeblad.

Han begrunner dette slik:

– Snø og is er veldig nært smeltepunktet sitt selv ved minus 10 grader. Dette gjør at snøoverflaten blir raskt polert og fyller ruheten i asfalten. Så bare ved å satse på bedre brøyting, vil ikke all snø og is fra veien fjernes. Det siste må vi ta med salt, sier NTNU-forskeren ved avdeling Bygg Anlegg og Transport.

Les også: Saltmangel truer Europa

Veisalt forurenser mest

Tre bruksmåter

Han forklarer at der er tre måter å bruke salt på – antiising, deising og antikompaktering.

– Ved antiising setter saltet ned frysepunktet til en lavere verdi. Jo mer salt, jo lavere frysepunkt. Dessuten bestemmes frysepunktet av hvor mye vann det er på veien. Fryseprosessen går saktere og isen som eventuelt dannes, svekkes av saltet, sier Klein-Paste.

– Ved antiising setter saltet ned frysepunktet til en lavere verdi. Jo mer salt, jo lavere frysepunkt. Dessuten bestemmes frysepunktet av hvor mye vann det er på veien. Fryseprosessen går saktere og isen som eventuelt dannes, svekkes av saltet, sier Klein-Paste. JA TIL VEISALT: Alex Klein-Paste. FOTO: Truls Tunmo. Truls Tunmo

Ved deising påvirker saltet den kjemiske overgangen mellom frysing og tining.

– Dette skjer ved at saltet forhindrer at flytende vann faller tilbake til frossen tilstand.

Ved antikompaktering unngår man ved tilføring av salt til snø at snøkrystallene kan binde seg sammen, sier NTNU-forskeren.

Les også: Saltskader langs norske veier

– For dårlig brøyting

– Hva oppnås ikke ved salting?

– Det salt ikke gjør, er å smelte vekk all snø. Saltet kan bare hindre at snøen bindes sammen til en hard masse. Derfor må det uansett brøytes, forklarer han.

– Blir det brøytet godt nok på norske veier etter snøfall?

– Det må legges mer vekt på mekanisk fjerning av snø og is før saltet bli lagt ut, og brøytekvaliteten må bli bedre etterpå. Dette skorter det på i Norge i enkelte tilfeller, hevder Klein-Paste.